NRK siterte parodi-konto – slik skal de unngå lignende feil i fremtiden

(Saken er oppdatert med at alle redaksjonelle medarbeidere i NRK mottok mailen, ikke bare Nyhetsdivisjonen).

Tirsdag publiserte NRK en nettsak om at den amerikanske presidenten Donald Trump manglet tillit til sikkerhetsrådgiver Michael Flynn. Nederst i saken siterte allmennkringkasteren Flynn fra en Twitter-konto i hans navn. Denne kontoen var merket som en parodi-konto.

NRK var raskt ute med å rette opp feilen og beklage med en presisering i nettsaken. Etikkredaktør Per Arne Kalbakk forklarer at det var en tabbe, og at det er i tråd med rutinene å skrive en presisering inne i saken.

Samme dag som feilen skjedde sendte etikkredaktøren ut en e-post til alle redaksjonelle medarbeidere med en guide for hvordan å avsløre falske nyheter. Men det var helt tilfeldig at skrivet kom ut samme dag som tabben. 

I e-posten lister Kalbakk opp en rekke metoder NRKs journalister kan bruke for å faktasjekke kilder. (Se tiltak nederst i saken). 

– Hvordan skal man kombinere faktasjekk med å være først ute med nyheten? 

– Det er en utfordring. Kravet til hurtighet og konkurransen med andre medier er stor. Det handler om å erkjenne at vi ikke er først om det vi skriver ikke er riktig.

Han sendte ut e-posten for å bevisstgjøre og lære bort hvilke kilder som bør sjekkes, og at man må være mer varsom med kilder fra sosiale medier enn de som er publisert i et redaksjonelt medium. Det har også vært etterspurt fra redaksjonene. 

Styrke posisjonen

Ifølge en fersk rapport fra Reuters Institute tror 70 prosent av medieledere globalt at falske nyheter vil bidra til å styrke posisjonen for redaksjonelle medier. Rapporten er på 37 sider og tar for seg hovedtrender for bransjen i 2017.

Noen av synspunktene som kommer fram i undersøkelsen er at fenomenet «kan gjøre godt for å tvinge plattformer til å løse problemet ved å fremme pålitelige nyhetskilder».

Kalbakk tror også det er en mulighet for at falske nyheter kan bidra til å styrke posisjonen, men det er helt opp til mediene selv å forvalte den muligheten. 

– Vi må jobbe i tråd med våre prinsipper for faktasjekk. Vi kan ikke gjøre tabber, det vil ikke styrke oss. I USA ser vi en økning i antall abonnenter i seriøse medier, som blant annet New York Times. Det er fint å se, og det er opp til oss å vise leserne at vi er den tilliten verdig. 

Ikke nytt 

Britiske Fergus Bell har erfaring som sosiale medier-redaktør i nyhetsbyrået Associated Press (AP), og har bred erfaring med verifisering av nyheter. Han mener at en måte å gjenvinne tilliten til leserne på, er å opplyse om hvordan vi faktasjekker. Ikke bare skrive at opplysningen er faktasjekket. På den måten kan leserne selv dobbeltsjekke opplysningene. 

– Det er svært viktig å gjenvinne tillit. Nå som leserne har tilgang til de samme digitale verktøyene som oss, må vi vise dem hva vi publiserer og hvorfor, sier Bell til Journalisten.

Han understreker at dialog med leserne er viktigere enn noengang.

Da Journalisten spør NRKs Per Arne Kalbakk om hva han tenker om Bells forslag på brukerinvolvering, sier etikkredaktøren at dette er noe som diskuteres i NRK i disse dager. Han forklarer at de ser på måter å tydeliggjøre metodene, særlig på nett. 

– Det er ikke et konkret forslag, men vi jobber med hvordan vi kan tydeliggjøre hva journalister gjør i forhold til andre som ytrer seg på nett.

Les også: Tidligere Skup-vinner mener bransjen har tatt for lett på falske nyheter (se debatt om fenomenet)

Ikke skrive mer

Fergus Bell er overfor Journalisten klar på at det å skrive mer om falske nyheter ikke vil bekjempe fenomenet. Feil informasjon har alltid vært der, forskjellen er at det kommer oftere og på andre plattformer enn tidligere. Falske nyheter er ikke et nytt begrep. 

– Bare fordi noe finnes der ute, betyr ikke at vi må skrive om det, sier Bell. 

En av utfordringene er at dette med falske nyheter er et udefinert begrep. Det brukes ikke bare til feilaktig informasjon, som blant annet lages for å styrke noens politiske budskap eller konspirasjonsteori, men om klikkjournalistikk, satire og faktafeil. 

En annen utfordring mener Bell er at algoritmene vil luke ut falske nyheter fra journalistenes nyhetsfeed. Fordi vi ikke vil klikke på disse sakene, er det mindre sannsynlig at de dukker opp hos oss.

Kalbakk er enig med Bell i at begrepet brukes til for mye. Han presierer at i NRK brukes begrepet falske nyheter om nyhetssaker som er bevisst funnet på eller forvrengt med hensikt om å spre usannheter.