Vi kan ikke lenger ta for gitt at folk flest ser eller forstår forskjellen på de etablerte og de alternative mediene, mener Kristoffer Egeberg. Arkivfoto: Martin Huseby Jensen

Tidligere Skup-vinner mener bransjen har tatt for lett på falske nyheter

Kristoffer Egeberg mener vi bare ser toppen av isfjellet. I kveld arrangerer OJ debatt om falske nyheter og lanserer boken om Journalistens første 100 år. Se debatten i opptak her. 

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er over sju år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon.

Onsdag kveld arrangerer Oslo Journalistklubb boklansering og debatt. Først lanseres Kathrine Geard og Leif Gjerstads bok om Journalistens 100 første år. 

LES OGSÅ: Forfattere: - Jan Otto Hauges avgang er kanskje det mest dramatiske som har skjedd i Journalisten

Etter lanseringen møtes VGs sjefredaktør Gard Steiro, Dagblad-journalist og Skup-vinner Kristoffer Egeberg, assisterende generalsektretær Reidun Kjelling Nybø i Norsk Redaktørforening, seniorforsker Petter Bae Brandtzæg i SINTEF og Onar Åm i Ektenyheter.no til debatt om falske nyheter. 

Via Messenger skriver Steiro til Journalisten at problemet med falske nyheter er tiltagende og potensielt alvorlig også i Norge.

– Hvordan kan man hindre å bli «fanget» av falske nyheter?

– Sterke uavhengige medier med faktabasert journalistikk og høy troverdighet er svaret også på dette spørsmålet, skriver Steiro. 

Forsiktige med uklare skiller

– Vi kan ikke lenger ta for gitt at folk flest ser eller forstår forskjellen på de etablerte og de alternative mediene. Her har vi en enorm pedagogisk utfordring. Vi må rendyrke kildekritikken og være svært åpne og tydelige om de vurderingene og eventuelle feilene vi gjør. Vi må være veldig forsiktige med å selv skape uklare skiller mellom journalistikk, meninger og reklame, og vi må selv legge opp til et rausere offentlig ordskifte der det er mulig få frem nyanser, skriver Kristoffer Egeberg til Journalisten.

Han tror at vi bare ser toppen av isfjellet og at bransjen så langt har tatt for lett på fenomenet. Og at det har vært forbundet med kuriøse nettsteder som man kanskje trekker litt på smilebåndet av når disse leses. 

– Først nå begynner vi å se de alvorlige konsekvensene og hvilken enorm effekt spredningen av falske nyheter har hatt i valgkampen i USA, Brexit-kampanjen i Storbritannia, og det som skjer i Tyskland nå. Det hjelper ikke at man nå har en president som går til krig mot etablerte medier og helst vil forholde seg til alternative fakta. Han er dessverre ikke i særklasse. Vi har profilerte politikere her hjemme som brenner aviser og utnytter de samme mekanismene.

Kvalitetsjournalistikk 

Assisterende generalsekretær Reidun Kjelling Nybø i Norsk Redaktørforening forteller at det viktigste vi som bransje kan gjøre er å fortsette med jobben vår - lage kvalitetsjournalistikk etter de presseetiske reglene.

– I en tid der alle kan publisere må vi vise at det er stor forskjell på vanlige innlegg og redaktørstyrte medier.

Nybø skjønner at det er lett å la seg provosere av utspillene fra Det hvite hus, men mener det er viktig å ikke gå i strupen på de som kritiserer pressen. Hun er klar på at vi ikke kan hindre for eksempel politikere i å snakke rett til folket, men det som blir problematisk er om de viser mistillit overfor mediene. Hun mener disse må sette seg inn i medienes rolle i et demokratisk samfunn.

Samtidig som hun har tro på at folk kan vurdere falske nyheter fra journalistikk, mener hun det er viktig å bekjempe skråsikkerheten. 

– Alt vi kan være åpne om, skal vi være åpne om. Har du hentet informasjonen et annet sted, opplys om det. Forbehold er kjempeviktig, sier hun. 

Debatten ledes av Lilla Sølhusvik fra NRK og du kan følge den her:

Powered by Labrador CMS