710 omtaler av «falske nyheter» i fjor

Senest tirsdag skrev Aftenposten i en ingress at «kampen mot falske nyheter er en bærebjelke for demokratiet.»

Skal man tro statistikken er det en ganske ny kamp. Begrepet «Falske nyheter» ble omtalt 710 ganger i 2016. Hele 638 av omtalene kom i november og desember, viser en telling medieanalysebyrået Retriever har gjort for Journalisten.

Amerikansk valgkamp

Mediet som har skrevet mest om «falske nyheter» er Kampanje. Bak følger riksdekkende nettkilder som NRK.no, Medier24.no, Aftenposten.no og Dagbladet.no.

– I kjølvannet av den amerikanske presidentvalgkampen oppstod en stor debatt om falske nyheter. Et resultat av denne mediedebatten var at Facebook og Google endret sine retningslinjer, noe som igjen førte til økt debatt og bruk av begrepet i norske medier mot slutten av 2016, sier analysesjef Guro Lindebjerg i Retriever.

– Er det amerikanske valget hele forklaringen?

– Det kommer en kraftig økning i omtale av falske nyheter like etter det amerikanske valget, så her er det en klar sammenheng. Ballen begynner å rulle når Mark Zuckerberg går ut og hevder at falske nyheter på Facebook ikke bidro til Trumps seier i presidentvalget. En undersøkelse Retriever har utført viser at presidentvalget i USA er en av de mest omtalte enkeltsakene i norske medier i 2016, mer omtalt enn Brexit, flykningkrisen og OL i Rio. I lys av dette er det ikke overraskende at norske medier fortsetter dekningen av valget, selv etter at Amerikas neste president er utropt.

Lite snakk om falske nyheter

Begrepet var knapt brukt før juni i fjor. Den gang var det nevnt 13 ganger, i august ble det brukt 46 ganger for så å nevnes fem ganger i løpet av september og oktober til sammen. Økningen i august forklarer Lindebjerg slik:

- Da publiserer den svenske utenriksministeren Margot Wallstöm en twittermelding der hun kritiserer Tyrkia for å endre en lov som forbyr sex med barn under 15 år. Tyrkias utenriksminister raser og hevder Wallström har basert sin ytring på falske nyheter. Denne saken får bred spredning i norske medier i august, men får på ingen måte det samme etterspillet som vi ser etter det amerikanske valget.

Ikke nytt fenomen

Medieforsker Bente Kalsnes ved Institutt for medier og journalistikk ved Høgskolen i Oslo og Akershus mener at fenomenet ikke er noe nytt selv om bruken av begrepet «falske nyheter» relativt sett er det.

– Det er uklart hva det betyr. Betyr det for eksempel at alt som står er falskt eller er det bare noe av informasjonen som er det, er det konspirasjonsteorier eller er det propaganda? Begrepet er i seg selv ullent, og kan forstås på ulike måter, sier Kalsnes.

Hun viser til at historisk sett har vi hatt både propaganda, desinformasjon og fordreininger av nyheter i varierende grad, og varierende former. Hvordan vi har forstått og omtalt det har også variert. På norsk har vi for eksempel begrepene «drittpakker» eller svertekampanjer, som ligner noe. Det nye slik hun ser det er hvordan (des)informasjonen spres.

– Det som har vært spesielt i USA er hvordan falske nyheter og konspirasjonsteorier har fått oppmerksomhet fra Donald Trump, og blitt spredt via hans Twitterkonto.

– Sosiale medier gjør det lettere å distribuere falske, gale og misvisende nyheter fordi alle har mulighet til å publisere ting, og spre det. Dette oppsto ikke med den amerikanske valgkampen.

Selv om norske medier ikke skrev stort om falske nyheter i forbindelse med Brexit, kjenner Kalsnes til flere eksempler på at det ble spredd saker der innholdet var direkte feil og ment for å sverte motparten, eksempelvis påstanden fra kampanjen for å melde Storbritannia ut av EU om at EU-budsjettet skulle sendes tilbake til NHS (britisk helsevesen).

Årsaken til at det ikke fikk samme oppmerksomhet tror hun kan være den faktisk ordlyden. Altså at vi tidligere kalte det noe annet.

Vanskelig å måle

Hun er også usikker på om omfanget av falske nyheter som rapporteres om fra USA er overførbare til norske forhold.

– Det er vanskelig å si hvor stort omfanget av slike nyheter er. Det er svært vanskelig å måle. Buzzfeed har sett på hvordan spredningen av falske nyheter utkonkurrerte spredningen av «vanlige» nyhetssaker på Facebook under valgkampen.

Tror på mer diskusjon

Redaktør Knut Kristian Hauger i Kampanje er litt overrasket over at de har hatt flest saker om fenomenet. 

– Inntrykket mitt er at debatten om falske nyheter har vært omtalt i mange medier, men vi var tidlig ute med å plukke opp dette etter det amerikanske valgresultatet var klart og har hatt mange saker om dette. Vi dro det også opp som et av spørsmålene våre i spalten «Desemberintervjuet» og med det så sier vi jo at falske nyheter er en stor utfordring for mediebransjen, sier Hauger

– Begrepet er relativt nytt på norsk - og kan ha flere betydninger: Hvordan tolker dere det? 

– Det er nytt begrep, men det er blitt veldig knytta til distribusjon av innhold på Faceboook. Men problemet er at troverdig journalistikk som distribueres på Facebook er med å legitimere alle de falske sakene som publiseres og deles. Brukerne klarer ikke å se forskjell.

Hauger tror diskusjonen rundt falske nyheter vil fortsette, og at den kan føre til at aviser vil kvie seg for å bringe aprilspøker til våren. 

Nyord lite brukt

Postfaktuell, som kom på tredjeplass på Språkrådets liste over nyord for i fjor, ble altså etablert samtidig med veksten i omtalen av «falske nyheter». Ordet kan skilte med å være brukt 139 ganger i fjor. I fem av fjorårets måneder ble det ikke nevnt en eneste gang. I mars ble nyordet skrevet tre ganger, mot 92 ganger i desember. I november da valget var ble det nevnt 20 ganger.

– Pressen har et ansvar for å bruke ord og begreper som folk flest forstår betydningen av, og det kan vel diskuteres hvorvidt ordet «postfaktuell» faktisk er kjent for allmuen. Dette kan forklare hvorfor ordet er lite brukt i norske medier, så gjenstår det å se om pallplassen som årets nyord fører til en oppsving i bruken, sier Lindebjerg.