Braanen lot markedssjefen være journalist

Det er ikke suget av eget bryst, men hentet fra egen navle når Klassekampen forteller omverdenen hvor godt det går. Og ifølge sjefredaktør Bjørgulv Braanen og artikkelforfatter Christian Samuelsen (han er først og fremst markedssjef i avisen, men tar på seg en ekstra oppgave når sjefen spør), stråler det godt over landskapet.

For selv om det er på Grønland i Oslo Klassekampen fysisk holder til, kan det minne om Soria Moria i lørdagens avis. Og da sikter vi selvsagt ikke til den forrige regjeringens erklæringer.

«He-he. Det er klart det går bra. Det er så man klyper seg i armen innimellom når man sammenlikner vår situasjon med bransjen forøvrig. Vi hadde en sinnssvakt bra høst i fjor…» forteller Braanen.

Før redaktøren beskriver de selvpåførte blåmerkene på armen,  forteller han at avisen har hatt sin beste sommer.

Journalisten kunne selvsagt gjengitt mer av artikkelen hvor det annonseres en ny vervepremie - en kortstokk med kjente nordmenn som har betydd mye for politikk og kultur. Men da det er en fare for at vi plagierer Klassekampens egen innholdsmarkedsføring. Og strengt tatt burde vi fått betalt for slikt.

En leser spør oss hvordan dette kan ha seg at markedssjefen skriver artikkelen tipseren mener er for dårlig merket.

Akkurat det er ikke Braanen enig i. Han definerer det som tilstrekkelig og viser til at tittelen er i kursiv og teksten er plassert i en ramme med raster. I tillegg er det en vignett hvor det står kampanje. Og så er det merket på toppen av siden «Fra vår egen navle».

– Vi kan godt merke det enda hardere. Dette er en viktig diskusjon. Men samtidig mener jeg aviser må kunne drive egenmarkedsføring i spaltene hvor det er tydelig at det er nettopp markedsføring dette er. Jeg har tenkt mye gjennom det. Alt annet er meningsløst om ikke det skal være mulig, sier Braanen.

Redaktøren mener avisen godt kan fortelle leserne og abonnentene hvordan det står til. Kanskje be dem om støtte. Men, sier han, de skal ikke skape et inntrykk av at dette er vanlig journalistikk.

Navnet i byline var ukjent for de fleste journalister. Men det er vel også bevisst. Braanen sier han har prøvd forskjellige varianter, og det er bedre at markedsavdelingen står bak. Og så er det på en måte ubehagelig å ta ut en nyhetsjournalist for å få til et intervju med sjefen om de gode tider.

– Alle er enige om at det er markedsføring. Da er det et ålreit skille å gjøre det på denne måten.