Under lørdagens rekonstruksjonen av Anders Behring Breiviks massedrap på Utøya var VG tilstede med minst seks fotografer. Reportasjen i søndagens VG vakte raskt reaksjoner blant mediefolk og bistandsadvokater.
– Unødig provoserende
Mediekommentator Sven Egil Omdal i Stavanger Aftenblad gir prinsipiell støtte til VGs valg om å publisere bildene. Han mener likevel at avisen gikk for langt i valg av enkelte av bildene som kom på trykk.
– Bildene hvor Anders Behring Breivik tar skytestilling var unødig provoserende. De kunne VG unnlatt å bruke. De andre bildene viser systemet vårt i funksjon og at politiet vil unngå en rekonstruksjon under rettssaken. Det har nyhetsverdi i seg selv, sier Omdal, som understreker at han er uenig med dem som sier det er følelsesløst og provoserende å publisere bildene av den terrorsiktede.
– Har informasjonsverdi
Sjefredaktør Lars Helle i Dagbladet sier at han har forståelse for at konkurrenten i Akersgata valgte å trykke bilder fra rekonstruksjonen på Utøya.
– Bildene er sterke, men de er historiske og viktige. Det er ikke tvil om at rekonstruksjonen av tidenes største kriminelle hendelse i Norgeshistorien har informasjonsverdi selv om de må veies opp mot hensynet til de pårørende, sier Helle, som ikke svarer direkte på om Dagbladet ville trykt bildene dersom avisa satt på dem.
– Det er mulig vi ville vurdert noen av dem annerledes.
For tidlig
Bistandsadvokat Siv Hallgren i Advokatkontoret Elden sier det fortsatt er for tidlig for flere av de etterlatte, overlevende og pårørende å forholde seg til mediene. Hun har likevel fått enkelte reaksjoner på bildene i VG.
– De har en negativ reaksjon fordi det er tøft å se dette igjen. Men det er nok kun de som får negative reaksjoner som henvender seg til oss, sier Hallgren.
Hun understreker samtidig at de fornærmede ikke er en ensartet gruppe, og at de derfor har mange forskjellige reaksjoner.
Viser handlingene
Tidligere sjefredaktør Gunnar Flikke i Adresseavisen mener det var riktig av VG å trykke bildene selv om han understreker at hensynet til de berørte er viktig.
– Det er ikke noe galt i å trykke bilder som dokumenterer at politiet gjennomfører en rekonstruksjon. Bildene har en dokumentasjons- og informasjonsverdi.
Flikke reagerer heller ikke negativt på det sterkeste bildet hvor den terrorsiktede simulerer ladegrep. Han trekker fram at bildene er tatt på lang avstand og at de er plassert langt bak i avisa.
– Bildene viser hvordan handlingene har skjedd. Jeg forstår at det dreier seg om sterke følelser for de pårørende, men dette er en stor og omfattende sak. Det er viktig at media følger etterforskningen fordi det er medias rolle også å vurdere politiets arbeid.
Skulle gjerne hatt andre bilder
Den terrorsiktedes forsvarer, Geir Lippestad, sier til Journalisten at han ikke var overrasket over VGs bilder av sin klient fra rekonstruksjonen.
– Med så stort politioppbud fra tidlig om morgenen og allerede dagen før befaringen, så er det klart at enkelte redaksjoner er der, sier Lippestad.
Han forteller at hans klient ikke merket pressefolkene underveis i befaringen og ble dermed heller ikke forstyrret under sin forklaring.
Heller ikke politiet så noe til pressen da de var på befaringen. Det bekrefter politiadvokat Pål-Fredrik Hjort Kraby. Han forteller at de i politiet hadde også internt lagt lokk på at det skulle være en befaring for å hindre folk i å bringe det videre.
– Men vi var forberedt på at pressen kom til å være der. Vi ser mediene står i bakgården her på politihuset og ute på Ila. Dessuten kan det jo være at de tipses av folk ute ved Utøya. Men vi så ingen. Samtidig er det en åsside ved Utøya hvor det er perfekt utsyn.
Kraby forteller at politiet også fotograferte og filmet befaringen og diskuterte gjennom helgen om disse skulle offentliggjøres. Det ble konkludert med at det ikke skulle skje.
Politiadvokaten sier han helst skulle sett at VG brukte andre bilder.
– Dette er ikke slike bilder vi ønsker å bruke, sier han og referer til bildene hvor den siktede fremstiller skuddsituasjoner med revolver eller rifle. – Men det har vi naturligvis ingen kontroll over, og er prisgitt VGs etiske retningslinjer, sier han og legger til at bildet hvor den siktede går rundt med folk som holdt ham i kontroll, og andre med høretelefoner på, er et bilde han mener er greit.
– Ingen så pressen da vi var der ute, selv om vi nok var klar over at de var der.
Flere PFU-henvendelser
Allerede noen timer inn i arbeidsuken hadde sekretariatet i Pressens Faglige Utvalg (PFU) mottatt flere henvendelser om VG-bildene. Organisasjonssekretær Kjell Nyhuus forteller at det er kommet tre henvendelser fra lesere som reagerer på VGs bildebruk.
– Men de er ikke registrert som klager. Vi ser det litt an, sier han.
Så langt har det ikke kommet noen henvendelser fra pårørende, kommer det vil situasjonen trolig noe annerledes ut.
