Mange av meningsmålingene på fylkesnivå spriker for mye. Det mener Johan Giertsen, en av to som står bak nettstedet pollofpolls.no.
Et ferskt gjennomsnitt av målinger i åtte fylker fra Respons, Sentio og Markedsinfo gir et flertall på 86 mandater for Frp, Høyre, KrF og Venstre mot 80 for de tre rødgrønne partiene Ap, SV og Sp.
Men målinger som Infact har gjort i 15 fylker i august gir et helt annet bilde. Der har Ap, SV og Sp et solid flertall med 91 mandater mot 74 for de fire borgerlige samarbeidspartiene.
Vil etterprøve
Infact leverer målinger til VG og Amedias aviser, og holder rådataene som ligger til grunn for målingene tettere til brystet enn flere av sine konkurrenter.
– Hvordan bildet egentlig ser ut, er ikke godt å si. Det kommer til sjuende og sist an på hvem du tror mest på av meningsmålingsinstituttene, sier Giertsen til NTB.
Overfor Journalisten utdyper han:
– Leser du VG, med alle de fylkesmålingene som de har, får du et inntrykk av valget. Leser du andre målinger får du et annet inntrykk, sier Giertsen, som for øvrig er medlem av Høyre, til Journalisten.
– Sannsynligheten for at Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet får et flertall på målingen er større i VG og Amedia-avisene, enn den er i Dagbladet eller Aftenposten?
– Ja.
Jussprofessoren som har statistikk-lidenskapen som hobby, sier at årsaksforklaringer på skjevheten kan være at Infact bruker automatiske telefonintervjuer eller at byrået har en lav andel hjemmesittere.
Og han understreker at skjevheten ikke betyr at det er Infact som tar feil. Det kan det være de andre byråene som gjør.
– For å vite hvem som har rett i dag, må du ha et stortingsvalg. Så den eneste måten å vurdere målinger på når det ikke er valg, er etterprøvbarhet.
Det er derfor han er opptatt av å få tilgang til de såkalta rådataene fra Infact-målingene, slik han får det fra andre byråer. En tredje årsaksforklaring er nemlig at ulike byråer vekter målingene ulikt. En meningsmåling gjennomføres slik at respondenten får spørsmål om hva vedkommende stemte i forrige valg. Her spør noen om stortingsvalget i 2013, mens andre bruker sist valg, lokalvalget i 2015. Infact spør og vekter mot sist valg i 2015 fordi de mener de som blir spurt lettere husker hva de gjorde for to år siden.
Mener VG må dele
Når alle er spurt, sammenligner byrået svaret på hva respodenten stemte ved sist valg opp, mot det faktiske valgresultatet. Deretter vektes utvalget om slik at det i utgangspunktet samsvarer med hva folk stemte sist. Altså at det ikke er overrepresentasjon av Arbeiderparti-velgere eller Høyre-velgere.
– Hvis vi kan se rådataene, så kan vi se hva som skaper forskjellene, sier Giertsen.
Men så langt har verken VG eller Infact ønsket å dele dataene. Til NTB sa Infact denne uken at de vil gjøre en vurdering sammen med kunden VG etter valget.
– Men vi er ikke alene i bransjen om å avstå fra å levere ut råtall. Årsaken er at vi ikke kan gå god for hvordan disse tallene blir brukt, sa fagsjef Knut Weberg i Infact til NTB.
Det forstår ikke Giertsen. Han mener VG som et redaktørstyrt medium har et ansvar for å gjøre tallene som de publiserer etterprøvbare for publikum.
– Stortingsvalget vårt skjer i skyggen av Brexit og Trump der det var debatt om målinger. Bør ikke VG og Amedia bruke sin kundemakt overfor Infact når vi har disse forskjellene før valget.
Syns Infact skal dele
Nyhetssjef Eva-Therese Grøttum i VG viser til at Infact har sagt at de vil ta en ny vurdering sammen med VG etter valget. På spørsmål om hvorfor VG ikke kan dele data for å gi publikum en anledning til å ettergå målingene, sier hun generelt at VG ikke deler upublisert materiale.
VG har selv tilgang på det materialet de trenger, sier Grøttum.
– Har VG selv mottatt rådataene?
– VG har tilgjengelig det materialet vi trenger for å stole på Infacts målinger.
– Hvorfor kan ikke dere dele rådata når andre byråer kan gjøre det?
– Det er ikke vi som kan ta den vurderingen. Det må Infact gjøre.
– Syns dere Infact skal dele rådataene?
– Ja, det syns vi.
