Betalt innhold i PFU

Torsdag skal PFU gå gjennom 13 klager. Fire av disse handler om tekstlik reklame. Foto: Birgit Dannenberg

Betalt innhold i PFU

Utvalget behandler fire klager om journalistikklik reklame.

I høst har mediebransjen drøftet content marketing, native advertising eller betalt innhold med uvanlig sterkt engasjement. Reklame ikledd journalistikkens drakt blir i flere mediebedrifter testet ut som en potensiell inntektskilde. Det har vekket entusiasme, forundring og forargelse at redaktørstyrte medier vil la reklamebransjen benytte samme verktøykasse de selv lever av.

Her er Journalistens samlede dekning om betalt innhold

I alt fire klager på denne type markedsføring, og særlig merkingen av disse, skal Pressens faglig utvalg ta stilling til på årets aller siste møte.

Tre av klagene kommer fra tidligere redaktør Gard L. Michalsen. Den fjerde fra Gunnar Bodahl-Johansen og Vidar Ystad. Av de fire er to rettet mot Nettavisen, én mot Kampanje og én mot iTromsø.

Avvis reklameformen

Bodahl-Johansen og Ystad reagerer på to artikkellike annonser på Nettavisens forside 5. november i år. Begge var merket med handlevogn-ikon og hadde følgetekstene «Shopping» eller «Annonse».

Her kan du lese hele klagen

De to klagerne ber PFU vurdere denne type annonser i lyst av Tekstreklameplakatens punkt 1 og Vær Varsom-plakatens punkt 2.6.

Klagerne mener det er nødvendig å innskjerpe normene knyttet til tekstreklamespørsmål siden «mange redaktører nå føler seg presset til å godta en annonseform de selv mener strider mot de presseetiske normene.»

Hensikten med klagen er å få PFU til å formulere en uttalelse som innskjerper gjeldende presseetiske norm; at tekstlike annonser skal avvises, og at merkingen ikke legimiterer annonseformen.

Nettavisen på sin side advarer mot å innføre nye etiske prinsipper, slik det uttrykkes ønske om fra klager.

«Det er avgjørende at det er klare skillelinjer, slik at annonseinntektene ikke påvirker det redaksjonelle innholdet - på samme måte som statlig finansiering heller ikke må påvirke det redaksjonelle innholdet. Og at det er klart for leserne hva som er betalt reklame, og hva som er fri journalistikk.»

Dårlig merket

Også tidligere redaktør i Finnmarken, Gard L. Michalsen, har klaget Nettavisen inn for PFU. Han tar utgangspunkt i Nettavisens forside en måned tidligere. Her viser han til en henvisning på forsiden «Folket har talt: Dette er verdens vennligste byer». Også på denne henvisning er handlevogn-ikon påmontert bildet og følges av teksten «REISETIPS».

LES HELE KLAGEN HER

Når brukerne klikker på henvisningen kommer de inn i omtalen som er illustrert med fire bilder. Over disse står teksten «KOMMERSIELL MARKEDSFØRING».

Michalsen henviser til Tekstreklameplakatens punkt 1,2 og 5 i tillegg til punkt 2.6 i Vær Varsom-plakaten. Han mener PFU også på selvstendig grunnlag bør vurdere eventuelle andre punkter Nettavisen har brutt. Michalsen skriver at han mener dette er en gjennomgående praksis i Nettavisen, men velger ut noen konkrete eksempler for klagebehandlingens del.

«(Nettavisen har) en gjennomgående praksis med å blande en rekke forskjellige produktomtaler , såkalte kommersielle tjenester eller ren reklame inn i produktet».  Dette skjer ifølge klager  i form av forsidehenvisninger side om side med annen journalistikk.

Klageren mener henvisningene er så like at kun et trenet øye kan se forskjell på typografien.

Nettavisen på sin side avviser punktene 1 og 2 i Tekstreklameplakaten som relevante i klagen. Avisen mener utvalget skal ta stilling til to spørsmål - om sakene er merket og om de er tydelig nok merket for leserne. Ikke overraskende mener Nettavisen svaret er ja på begge spørsmålene.

I tilsvaret avviser Nettavisen også at den blander sammen det kommersielle i det redaksjonelle produktet.

Skjerpet merkingen

Michalsen har som tidligere fortalt også klaget inn bransjebladet Kampanje. Han reagerer på deres tjeneste «Byråguiden». Henvisningene på forsiden ligger i en svart ramme og er merket med «Fra byråguiden» over og «Byråguiden er en betalt tjeneste» i bunn.

HER FINNER DU HELE KLAGEN

I den konkrete henvisningen som klages inn er tittelen «Findus trygget familiene i en krisesituasjon». Den er i tillegg merket med «MediaCom AS». Også inne i artikkelen er det merket med at «Byråguiden» er en betalt tjeneste. Som i sin klage på Nettavisen henviser Michalsen til punktene 1,2 og 5 i tekstreklameplakaten og punkt 2.6 i VVP. Klageren oppfatter tjenesten som «i sin helhet merkelig, dårlig merket og veldig uklar.» Han oppfatter dette som reklame, men mener den verken er merket eller rigget på en slik måte at den skiller seg tydelig nok fra vanlige artikler på nettavisen.

Kampanje på sin side skriver i sitt tilsvar at de knapt har registrert klager eller forvirring rundt sitt innhold eller reklame gjennom de 15 årene bransjebladet har drevet et digitalt nyhetstilbud og informasjonstjenester.

Men understreker at det ikke skal være noen sovepute at leserne deres virker godt kjent med det redaksjonelle produktet, derfor tas klagen svært alvorlig. Nettavisen skriver videre at det ikke vært hensikten å villede brukerne, og understreker samtidig at det ikke skjer form for salg av varer i tjenestene.

Kampanje står fast ved at publiseringene av tjenestene har vært og er i tråd med de presseetiske normene. Samtidig har bransjebladet skjerpet merkingen etter sitt første tilsvar.

Solgte forsiden

Den tredje av Michalsens klager er rettet mot lokalavisen iTromsø som 1. oktober solgte forsiden sin til Clarion Hotel The Edge. Avisens logo, årgang, utgivelsesdato, pris med mer var også med. Det var også seks titler med henvisninger de aktuelle sider.

Til høyre på forsiden stod det vertikalt skrevet «Annonse».

LES HELE KLAGEN HER

Klager mener det fremstår som uklart om hele forsiden er en annonse, eller om det også er snakk om en redaksjonell førsteside.

«Foruten et tradisjonelt avishode og forsideinnhold klistret oppå bildet, er det dog en liten, tynn skrift med teksten «ANNONSE» i vertikal skrift, som gjør den både utydelig, usynlig og uleselig. For et vanlig avisleserøye framstår dette ved først øyekast som en rotete forside om et eller annet hotell, der man ser noen forsidehenvisninger, men lurer på hva som egentlig er tittelen i saken.»

iTromsø avviser i sitt tilsvar at den har brutt god presseskikk og mener det ikke kan være tvil om at dette er en annonse.

I tilsvaret understrekes det «at ingen - heller ikke Clarion Hotel The Edge - har betalt for å få innflytelse over det redaksjonelle produktet som iTromsø gir ut. Hadde hotellet gjort det, ville det blitt avvist og utelatt fra å annonsere i iTromsø. (…) Selvsagt er avisens logo med på siden for å fortelle at det er iTromsø de har hentet inn fra postkassen eller ser i salgsstativet i butikken.»

Flere saker i PFU

I alt skal utvalget behandle 13 klager. Mot Glåmdalen, NRK Sampi, Moss Avis, Romerikes Blad, Sykkulvsbladet, Bergensavisen, Dagens Næringsliv, Porsgrunn Dagblad og generalsekretær Kjersti Løken Stavrums klage mot Buzzit.

Her finner du sakslisten

Generalsekretæren valgte å benytte seg av initiativretten etter å ha lest en artikkel hun mener bryter tre punkter i VVP, samt at sannhetskrav ikke er overholdt.

LES KLAGEN HER

Hun oppfatter hele artikkelen som i sin helhet en oversettelse fra nettstedet Thought Catalog. Klagen tar utgangspunkt i at artikkelen ga inntrykk av å gjengi sanne historier. Hvordan kan det stemme når forfatteren av  den opprinnelige artikkelen er en anonymisert politiker, spør hun.

LES OGSÅ: Stavrum klager på Buzzit

- Innenfor våre etiske regler må vi da ta nødvendige forbehold. Klarer man ikke sjekke sannhetsgehalten i artikkelen, må det tas forbehold.

Løken Stavrum har klaget Buzzit inn for brudd på VVPs punkt 3.2, 4.4 og 4.10.

Sjefredaktør Anders Odahl sier at de burde tatt forbehold om sannhetsgehalten i artikkelen.

Annonser

Les også

TRONDHEIM (Journalisten): Etter å ha gått gjennom forsideoppslagene om terroristen, kunne Anne Gjelsvik dele bildebruken i fire faser.

Kjersti Løken Stavrum, administrerende direktør i Stiftelsen Tinius, mener mangelen på kvinner i ledelsen er gårsdagens problem som ennå ikke er løst.