Villedende fra Norsk Folkehjelp

SSB-rapporten Norsk Folkehjelp bestilte.
Doremus:

Villedende fra Norsk Folkehjelp

Ingen holdepunkter for at økt valgdeltakelse fra innvandrere ville gitt vesentlige utslag.

 

 

Norsk Folkehjelp har bestilt en SSB-rapport om innvandrere og deres deltakelse ved valg, som ble lansert på Arendalsuka. («Innvandrere» omfatter i denne sammenhengen både norskfødte med to utenlandske foreldre, innvandrere som har fått norsk statsborgerskap, og (ved lokalvalg) utenlandske statsborgere som har tilstrekkelig botid til at de har stemmerett i lokalvalg.)

Rapporten påpeker at valgdeltagelsen blant innvandrere er betydelig lavere enn blant majoritetsbefolkningen, og forsøker å si hvordan valgresultatet ville blitt påvirket dersom denne valgdeltakelsen hadde vært like høy som hos majoriteten.

Aftenposten har gått gjennom rapporten, og lover lesere svaret på spørsmålet «Hvem av disse ville ha styrt landet hvis flere innvandrere stemte?»

​Og hva er svaret? Jo, at forskjellen i stortingsvalgresultatet ville vært ytterst marginal, og nesten ikke målbar for de fleste partiene. Det største utslaget er at Arbeiderpartiet ville gått frem med knappe 0,5 prosentpoeng. Høyre ville gått et kvart prosentpoeng tilbake, mens alle andre partier ville fått en endring på maks 0,1 prosentpoeng.

Aftenpostens graf viser også tydelig hvor ørsmå forskjeller det ville gitt:

innvgraf

Så langt relativt grei folkeopplysning. Som rapporten påpeker, ville en slik økt valgdeltakelse gitt «bare» 56.600 ekstra stemmer, eller 2% av det totale stemmetallet – og da blir det ikke de store utslagene, selv om partifordelingen blant innvandrere divergerer tildels ganske mye fra totalbefolkningen.

En mer detaljert versjon av denne artikkelen, med bl.a. en del mindre innvendinger mot Aftenpostens dekning, er publisert på Doremus’ blogg.

Hvor få stemmer kvalifiserer som «noe oppslutning»?

Men når Norsk Folkehjelps generalsekretær Liv Tørres skal gjengi rapportens funn i sin Aftenposten-kronikk samme dag, gjør hun det på følgende måte:

I en ny undersøkelse som SSB har utført for Norsk Folkehjelp kommer det frem at dersom personer med innvandrerbakgrunn hadde stemt i like stor grad som befolkningen forøvrig, ville Arbeiderpartiet økt sin oppslutning, særlig i de store byene, mens Høyre og Fremskrittspartiet ville mistet noe oppslutning.

Siden det utelukkende er Oslo som er undersøkt på kommunevalgnivå, må det være stortingsvalgresultater Tørres snakker om her. Da blir det mildt sagt upresist å snakke om «økt oppslutning» og «noe mistet oppslutning» (uten å kvantifisere det) når de nasjonale utslagene er på et halvt prosentpoeng for Ap og et kvart prosentpoeng for Frp. Og det er rett og slett absurd å snakke om at Høyre «mister noe oppslutning» når nedgangen er på 0,02 prosentpoeng – altså én femtiendedel av én prosent.

Videre skriver Tørres at:

Når det gjelder stortingsvalg, er det sannsynlig at flere stemmer fra personer med innvandrerbakgrunn ville vippet stortingsrepresentanter både ut og inn av Stortinget fra flere fylker, og særlig fra Oslo hvor nesten hver tredje velger har innvandrerbakgrunn.

For det første er det fullstendig feil at «nesten hver tredje» Oslo-velger ved Stortingsvalget har innvandrerbakgrunn. Det er riktig av innvandrere utgjør 28% av Oslo-velgerne ved kommunevalg ettersom utenlandske statsborgere da har stemmerett hvis de oppfyller botidskrav, men tallet for stortingsvalg er bare 18%. (Kronikken er korrigert i ettertid på dette ene punktet.)

For det andre gir Tørres ingen begrunnelse for sin påstand om at en utjevnet valgdeltagelse sannsynligvis ville endret utfallet «i flere fylker«. SSB-rapporten sier på sin side at de «ikke [har hatt] mulighet til å analysere stortingsvalget (…) med hensyn til hvert fylke«. Så sier de riktignok på generelt grunnlag at «det er klart at en økning i valgdeltakelse for en hvilken som helst gruppe blant de stemmeberettigede som er noenlunde samstemt kan vippe en kandidat inn eller ut av Stortinget. Dette gjelder særlig i Oslo (..).»

Selv ikke Ap

Men det er ganske klart at SSBs hypotetiske utregninger om utjevnet valgdeltagelse ikke tilsier noen som helst endring i distriksmandatene fra Oslo i stortingsvalget 2013. Rødt og Bjørnar Moxnes var nærmest å vinne et ekstra mandat, men med en manko på ca. 2.000 stemmer er det helt urealistisk at Rødt (eller noen av de andre småpartiene) skulle klare å hente inn dette pga. økt innvandrerdeltagelse.

Det eneste partiet som scorer så mye høyere blant innvandrere at det gir noen realistisk sjanse for å endre mandatfordelingen, er Arbeiderpartiet. Men i Oslo i 2013 manglet Ap godt over 16.000 stemmer på å ta et 7. mandat – langt mer enn de ville hatt noe håp om å ta inn med utjevnet valgdeltagelse. Faktisk er marginen så stor at selv om du justerte opp valgdeltagelsen kun for Ap-velgerne, så ville det fortsatt ikke vært nok til at Ap ville vunnet et mandat.

Så er det selvsagt mulig at det var andre fylker der marginen var så hårfin at denne utjevningen kunne gjort et utslag, selv om Oslo altså har over en tredjedel av alle innvandrervelgere i landet og dobbelt så høy innvandrervelgerandel som noe annet fylke. Eller at marginene for endring kan bli lavere ved fremtidige stortingsvalg i Oslo.

Men dette er generelle og ganske selvfølgelige betraktninger, der man like gjerne – og uten behov for noen detaljerte utregninger – kunne sagt at «Hvis flere i [gruppe X] stemte, og deres stemmegiving skiller seg signifikant fra gjennomsnittet i befolkningen, så vil det kunne påvirke valgresultatet.» Det er ingenting konkret i SSBs beregninger og analyser som gir holdepunkter for å si at en utjevnet innvandrer-valgdeltagelse ville gi en slik effekt.

Jeg vet at avisene har sørgelig høy terskel for å kontrollere og ettergå faktapåstander i kronikker, men er likevel litt skuffet over at Aftenposten trykker en kronikk som kommer med påstander som står i direkte motstrid til avisens egen artikkel om samme rapport publisert bare to timer i forveien. Når Aftenpostens politiske avdeling lover at de skal drive «kontinuerlig faktasjekk [,…der] de ettergår det politikerne presenterer som sannheter«, så skulle man nesten håpe at dette også omfattet utsagn fra NGOer og lignende.

Hva med Oslo bystyre?

Ved kommunevalget i Oslo vil potensialet for reelle endringer være større, ettersom det både er flere mandater å konkurrere om og langt flere innvandrervelgere med stemmerett i lokalvalg. Aftenposten trekker frem at Ap (ifølge SSBs modell) ville passert Høyre som største parti (med knapp margin). Men lenger nede fremkommer det også at dette «mest sannsynlig» ikke ville endret på byrådssammensetningen.

Imidlertid har verken rapporten eller Aftenposten tatt seg bryet med å kvantifisere hvor mye dette ville påvirket mandatfordelingen i bystyret. Poll of polls’ mandatkalkulator viser at effekten av utjevnet valgdeltakelse ville vært å vippe ett – 1 – bystyremandat fra Høyre til Ap. Det borgerlige flertallet ville dermed skrumpet fra 32 til 31 mandater (der 30 gir flertall). Det fremstår derfor som ganske innlysende at resultatene av SSBs modell definitivt ikke ville utgjort noen praktisk forskjell i maktbalansen i bystyret.

Og hvor robust er egentlig tallgrunnlaget?

Så kan man selvsagt ta forbehold om det konkrete utfallet med begrunnelsen at det er usikkert hvor treffsikker modellen er. For, som rapportforfatteren skriver (mine uth.):

Partifordelingen blant innvandrerne baserer seg på små utvalgsundersøkelser (…)  om lag 670 velgere har oppgitt partivalg. For analysen av Oslo i 2011 er det gjennomført intervju med 250 personer med innvandrerbakgrunn. Antallet i disse utvalgs-undersøkelsene er mindre enn det SSB normalt baserer sine analyser på. Innvandrere er langt fra en homogen gruppe og den lave antallet observasjoner gjør det vanskelig å ta hensyn til relevante parametere som alder, innvandringsgrunn, botid, utdannelse, yrke, etc i analysene. Dataene muliggjør imidlertid en analyse av noen mulige hovedeffekter (…)

De fleste seriøse målinger opererer med minst 1.000 respondenter, og Sveriges Radio har også satt dette som tommelfingerregel for sin bruk av meningsmålinger. Når utvalget for Oslo er helt nede i en fjerdedel av dette, ender man opp med statistiske feilmarginer på 5-6%.

Og dette er bare sannsynligheten for rent tilfeldige feil pga. utvalget, på tilsvarende måte som en terning som kastes X antall ganger ikke nødvendigvis vil gi en perfekt fordeling mellom de 6 ulike resultatene. Hvis det er systemiske feil i utvalget – f.eks. ved at visse grupper har større sjanse enn andre til å bli plukket ut til undersøkelsen – kan feilkildene bli adskillig større. Normalt vil man kontrollere og korrigere for dette ved at man finner ut hvilke grupper som er underrepresentert, og så vekter svarene fra denne gruppen høyere. Men som SSB skriver, var utvalget i dette tilfellet så lite at de måtte se bort fra «relevante parametere som alder, innvandringsgrunn, botid, utdannelse [og] yrke» i sine analyser.

Skjevheter i utvalget

Det eneste grepet man har gjort med de nasjonale tallene er å bryte dem ned på kjønn og på vestlig/ikke-vestlig innvandrerbakgrunn, og regne ut stemmetillegget ved økt valgdeltagelse for hver av disse fire kategoriene separat. Og tallene viser at vestlige innvandrere er kraftig overrepresentert i SSBs utvalg på 670 personer – de utgjør 13% av den totale innvandrerbefolkningen med stemmerett i stortingsvalg, 18% av innvandrere som faktisk stemmer, og hele 40% av utvalget.

Ettersom det er stor forskjell (ifølge disse tallene) på hvordan vestlige kontra ikke-vestlige innvandrere stemmer, ville vi endt opp med helt andre resultater for effekten av økt valgdeltagelse dersom SSB hadde brukt råtallene uten å vekte dem på bakgrunn. Og når utvalget ditt viser seg så ettertrykkelig å være lite representativt på de få parametrene som du kontrollerer for, bør det være et kraftig varsel om at det også kan foreligge andre systemiske skjevheter som analysene dine ikke fanger opp.

Med bare 250 personer i utvalget for Oslo, har de ikke engang nok svar til å gjøre en tilsvarende begrenset nedbryting som på riksnivå, og må nøye seg med å dele opp i norske statsborgere kontra utenlandske statsborgere som oppfyller botids-kravet for stemmerett ved lokalvalg. SSB påpeker riktignok at ikke-vestlig/vestlig bakgrunn korrelerer sterkt med statsborgerskap/ikke statsborgerskap, men denne forenklede oppdelingen (og det lavere totalantallet) forsterker fortsatt risikoen for at det fins systemiske skjevheter i utvalget som gjør at partifordelingen ikke er representativ.

Til tross for disse åpenbare usikkerhetskildene, nevner ikke Aftenposten med et eneste ord at rapporten bygger på et høyst begrenset og usikkert utvalg. NRKs artikkel om rapporten nevner at utvalgene er små og analysemulighetene begrensede, men utelukkende i en faktaboks som du må felle ut for å lese.

NRK siterer til gjengjeld rapportforfatteren på en annen begrensning ved analysene – at den forutsetter at de innvandrere som i dag er hjemmesittere, har nøyaktig samme partipreferanser som den stemmende innvandrerbefolkningen. Andre studier av hjemmesittere tyder på at dette ikke uten videre kan legges til grunn.

Men til tross for alt dette velger altså Tørres i sin kronikk å fremføre endringene i oppslutning som kategoriske fasitsvar (og slår endog fast på Twitter at «Ant[all] svar [er] uproblem[atisk]», uten noe forbehold om at tallene bygger på svært begrensede data og usikre forutsetninger.

Konklusjon

Med andre ord: Rapporten bygger for det første på nokså usikre antagelser og data, og de resultatene den faktisk kommer til, viser at effekten av utjevnet valgdeltagelse blant innvandrere ville vært marginal ved stortingsvalg og svært begrenset selv ved kommunevalg i Oslo.

Det er dessverre en ganske utbredt idé i visse kretser på høyresiden at venstresiden bevisst går inn for høyere grad av innvandring for å «importere egne velgere». SSBs tall (i den grad vi kan legge dem til grunn) burde bidra til å dempe denne frykten, ettersom de viser at selv om innvandreres partipreferanser skiller seg en del fra majoritetsbefolkningen, så er det høyst begrenset hvor store utslag dette får på det faktiske valgresultatet. Og selv om innvandreres valgdeltakelse ble utjevnet til samme nivå som resten av befolkningen, så ville det (ifølge disse tallene) overhodet ikke påvirket resultatet av siste stortingsvalg.

Da er det rimelig uforståelig at en organisasjon som Norsk Folkehjelp isteden skal bidra til å nøre opp under disse skremmebildene, ved å underslå de helt tydelige konklusjonene fra deres egen rapport og overdrive virkningen av økt innvandrer-deltagelse. De må selvsagt gjerne mene på generelt grunnlag at det er viktig med tiltak for at visse gruppers valgdeltagelse ikke faller for lavt, men da må de argumentere for dette nettopp på generelt grunnlag – ikke med påstander om at dette har direkte innvirkning på Stortingets sammensetning, når deres egne tall indikerer det stikk motsatte.

Takk til Svein Tore Marthinsen, Erik Iversen og Sverre Gaarder for hjelp med mandatberegninger.

 

Annonser