Sigrid Sollund vil se overskriften «Pust ut - klimakrisen er løst»

Sigrid Sollund i sminken under Arendalsuka. Foto: Andrea Gjestvang

Sigrid Sollund vil se overskriften «Pust ut - klimakrisen er løst»

Aller mest vil hun intervjue Duncan Jones om faren hans.

I spalten Morgenrutinen stiller Journalisten de samme spørsmålene til en rekke personer som er tett på mediebransjen.

Sigrid Sollund er programleder i Dagsnytt 18.

Les alle «Morgenrutinene» her.

– Kaffe eller te?

– Te. Når jeg legger meg om kvelden hender det at jeg lengter etter den deilige koppen med te jeg skal drikke påfølgende morgen. Dette gjør meg til en sjelden fugl i norsk presse. Men det hender jeg drikker vond automatkaffe på jobb for å tøffe meg.

– Hva har du på nattbordet?

– Klokkeradio, smokker, mobiltelefon, lampe og bøker jeg aldri får lest fordi jeg har en baby som sover i en sprinkelseng ved siden av. Han våkner av alt.

– Hvilke medier må du innom før morgenmøtet?

– P2s nyhetsmorgen, Politisk kvarter. Facebook og Twitter. Det leder meg gjerne videre inn i nettavisene. Leser også Aftenposten og Dagsavisen på t-banen.

– Hvilken overskrift skulle du ønske du så på trykk i dag?

– Pust ut – klimakrisen er løst.

– Hvor leter du etter gode saker?

– Jeg sjekker ofte sosiale medier fordi der åpenbarer gjerne potensielle debattanter seg også. Ellers leser jeg debattinnlegg også utenom de største avisene, for eksempel på Minervanett, Nye Meninger og Verdidebatt. Pluss regionavisene. Når den ene saken etter den andre faller utover dagen raser jeg gjennom disse og andre nettsider og sender ukritisk forslag avgårde til vaktsjefen som en mitraljøse.

– Om du kunne velge hvem som helst: Hvem har du mest lyst til å intervjue ansikt til ansikt og hvorfor?

– Hvis du hadde spurt meg for et par år siden hadde jeg svart David Bowie. Det trenger vel ingen forklaring. Men nå er han død og verden er ikke lenger det den var. Jeg burde vel svare Trump eller Merkel, men jeg svarer i stedet sønnen til David Bowie, Duncan Jones (tidligere Zowie). Han er filmregissør, men jeg hadde antagelig bare stilt ham spørsmål om faren hans. Det hadde kanskje irritert ham litt, men det skulle jeg veid opp for med overstrømmende entusiasme.

– Hvilket spørsmål er det viktigste for en journalist?

– Hvorfor det? Gjerne mange ganger etter hverandre, som et irriterende barn.

– Hva er ditt viktigste verktøy i jobben?

– Hode og stemme.

– Når sist så du journalistikk som inspirerte deg og hva var det?

– Jeg ser stadig mye bra, både her til lands og i utenlandske medier. Både nye presentasjonsmetoder og godt gjennomarbeidede saker. Og så hører jeg mye på podcast. En ny og fabelaktig verden har åpenbart seg der. Blant annet har jeg hørt på podcasten Fresh Air med programleder Terry Gross etter tips fra kollega Siss Vik. Gross stiller godt forberedte spørsmål som går til kjernen av sakene uten at hun blir masete eller skal virke hard og pågående. Inspirerende for meg, jeg tror ikke at det nødvendigvis gir bedre svar hvis intervjueren skal tøffe seg underveis. Det går an å være kritisk uten å rope det ut.

– Hva irriterer deg aller mest med norske medier?

– Det er endel saker som skaper kunstige konflikter basert på løsrevne sitater. Det er godt mulig intervjuobjektene har formulert seg sånn for å komme i avisa, men det er kanskje ikke noen kjerne der. Det merker vi når vi ringer og skal følge opp. Og så er vi iblant lite flinke til å tenke på hvilket massivt trykk det blir når alle mediene drar i samme retning, alle tenker bare på sin egen dekning. Så blir alt forutsigbart og følger en slags mal: alle sier det samme, så snur fokus og vi går motsatt vei, og til slutt tar vi metadebatten.

– Hva blir viktig for utførelsen av journalistyrket framover?

– Å ikke hoppe på alle utspill. Ikke la partienes Facebook-stunts styre vår dagsorden. Ikke la frykt for påstander om at vi er venstrevridd eller høyrevridd bestemme hvordan vi skal dekke saker. Finne finansiering som ikke går på integriteten løs. Klare å tenke oss om og se saker fra ulike ståsted i en utvikling som går veldig fort.

– Hva er mediebransjens største utfordring akkurat nå?

– Det må være det økonomiske som er en stor bekymring og hodepine for våre venner i andre deler av pressen. NRK er ekstremt privilegert finansielt, og det vet vi. Det betyr ikke at vi ikke også sparer inn og løper fort, for det gjør vi også.

– Hvilket bilde/video fikk deg sist til å stoppe opp?

– Det skjer egentlig hele tiden. Men kanskje noen av bildene fra amerikansk politikk som synliggjør hvem som sitter med makten der nå. Som da Trump og hans menn skrev under på papiret som kom til å gjøre det vanskeligere for kvinner i mange land å få ta en trygg abort.

– Hva er det lengste du har klart å være uten mobilen?

– Det har hendt at jeg har glemt den igjen hjemme. Da går jeg med et enormt indre stress gjennom dagen og tenker på alle de hundrevis som forsøker å kontakte meg. Så kommer jeg hjem og løper til telefonen og ser at jeg har ett ubesvart anrop – fra meg selv som forsøkte å spore den opp.

– Når logger du av for kvelden?

– Når jeg legger meg.

Annonser

Ledige stillinger:

Les også

TRONDHEIM (Journalisten): Etter å ha gått gjennom forsideoppslagene om terroristen, kunne Anne Gjelsvik dele bildebruken i fire faser.

Kjersti Løken Stavrum, administrerende direktør i Stiftelsen Tinius, mener mangelen på kvinner i ledelsen er gårsdagens problem som ennå ikke er løst.