Presseforbundet skjerper ordlyden i PFUs vedtekter for å hindre for lange klager

Selv om det går langt mellom «monsterklagene» til PFU er det likevel slik at utvalget jevnlig utfordres av klager som er for lange og for utflytende. På toppen av dette kommer vedleggene. Disse har ved anledninger blitt brukt som plass for å bygge ut klagene.

Så pass er utfordringen at styret i Norsk Presseforbund fredag måtte spesifisere i PFUs vedtekter hvordan klager skal være. I vedtektenes paragraf 5 het det inntil fredag at «i tilfeller der klagen er for omfattende og utflytende, kan sekretariatet be om at den omarbeides.»

De store er størst

Forslaget som ble vedtatt var at antall sider nå ikke kan overskride 10, eller omtrent 4.500 ord. Og at dette også gjelder begge parter i tilsvarsrunden.

Men styret var også opptatt av vedleggene. For i noen tilfeller har de opplevd at vedleggene ikke bare er dokumentasjon som underbygger klagen, som e-poster fra dialog med medium, artikler og reportasjer det er klaget på, og eventuelle rapporter som underbygger klagen, men også en del av klageskriftet.

– Det er ikke slik at det er veldig utbredt, sier generalsekretær Elin Floberghagen i Norsk Presseforbund til Journalisten. – Ser vi på en del av de større klagene så kunne de nok vært formulert kortere. Derfor følte vi det er et behov for å presisere hva utflytende og omfattende klager er. Og at det legges vekt på at rammene kan fravike i særlig tilfeller, legger hun til.

For det meste er ikke klagene stort mer enn én side. Det er korte, konkrete og konsise. Per i dag har sekretariatet rundt fire større klager til behandling. Etter første uka i september har Presseforbundet så langt i år mottatt 289 klager, mot 300 ved samme tid i fjor.

Når klagene blir store betyr det at både partene og sekretariatet bruker lenger tid enn ønsket på behandlingen. Og med et håp om å behandle flest mulig klager i bunnen, kan det by på utfordringer.

Ingen innstramming

Floberghagen sier hun ikke opplever det som en innstramming, endringene styret gjorde på fredag. Snarere er det en presisering og innstramming av språket i vedtektene.

– Innbyr ikke en innstramming av teksten hvor det presiseres at klagene ikke skal være utflytende til at klagerne må hente hjelp hos andre?

– Det mener jeg det ikke er. De aller fleste klagene vi får er rundt eller under én side. Så får vi noen svært store og noen av disse igjen kunne vært kortere og mer konsise.

Floberghagen sier at det ikke er en gruppe klagere som er større problem enn andre, men erkjenner at de nok får flere større og omfattende klager fra de profesjonelle. Og i noen tilfeller er det naturlig at klagene blir omfattende. Som når det gjelder flere artikler og innslag i samme klage.

– De store klagene kommer ofte etter større graveprosjekter i redaksjonene. Og gjerne er klagen da på mange saker. Men noen ganger rett og slett for store.

Slik ble vedtektene lydende til slutt:

«En klage må ikke overskride 10 sider (ca 4500 ord). Det samme gjelder for hver av partene i tilsvarsrunden. I særlige tilfeller kan sekretariatet fravike praksisen. Eventuelle vedlegg skal kun inneholde faktisk dokumentasjon.»