Nytt samisk magasin vil utfordre samiske aviser og det på ni språk

Redaktør Anne Rasmus, daglig leder Jan Skoglund Paltto og altmuligmann Nils Egil Gaup håper den samiske pressestøtten blir innvilget i 2018 slik at magasinet kan satse på enda flere språk.

Nytt samisk magasin vil utfordre samiske aviser og det på ni språk

KARASJOK (Journalisten): Jan Skoglund Paltto mener avisene i Finnmark sluttet å kjempe for samiske rettigheter for 40 år siden. Det har han tenkt å gjøre noe med

– Lihkku beivviin dutne, lihkku beivviin dutnje, lihkku beiviin rákis Anne, lihkku beivviin dutne! synger eier og daglig leder av Sámi Magasiidna Jan Skoglund Paltto så høyt han bare kan.

– Men jeg glemte å kjøpe 37 talglys så det må jeg bare beklage, bemerker han før han skjærer et digert stykke av den rosa kaka.

Det er ikke bare redaktør Anne Rasmus sin fødselsdag som feires på furukontoret til det relativt nyoppstartede magasinet i Karasjok. Siden første bladet ble sent til trykk 27. januar i år har magasinet fått 465 abonnenter, solgt annonseinntekter for godt over 8.000 kroner hver uke og ligget godt over løssalgkravet på 375 eksemplarer hver utgivelse. Alt lover godt for den viktige avgjørelsen for fremtiden til de tre ansatte: Den samiske pressestøtta.

I dag er det i hovedsak den samiskspråklige Ávvir og den norskspråklige Ságat som deler potten på 27,5 millioner kroner i året. Mens de to avisene får henholdsvis 55 prosent og 40 prosent hver, deler det sørsamiske innstikket i lokalavisa Snåsingen og det lulesamiske innstikket i Nord-Salten de siste fem prosentene. Nå håper Sámi Magasiidna å få sin del av kaka.

Trespråklig magasin

Han har alltid drømt om skape et felles samisk nyhetsmagasin som setter fokus på «viktige tingene» og ikke bare «en bil som krasja her og en rein som ble påkjørt der».

– Jeg ble så lei av de andre samiske mediene som verken skrev om samiske rettigheter eller var gode talerør, forklarer Paltto, som mener at samiske medier sluttet å fokusere på rettigheter til vann og land etter kampen om Altavassdraget på 70 og 80-tallet. Selv beskriver han magasinet som «ren ideologi», og innrømmer at de nok hadde fått flere lesere dersom de hadde skrevet på norsk. Likevel har han altså valgt å satse på minoritetsspråket.

– Det skrives lite på samisk, og vi ønsker ikke å gå i konkurranse med de norskspråklige mediene. De som begynte på skolen her fra 90-tallet har jo hatt samisk som førstespråk på skolen, og de må vi mate med samiske nyheter slik at de kan fortsette å utvikle språket sitt. Dess flere medier som skriver samisk, dess større status vil språket få, forklarer han.

Mer penger = flere språk

I tillegg til å gi ut papirutgaven hver uke finner mange av leserne veien til magasinet på nett. Det er heller ikke bare negativt å velge et språk få andre medier bruker. Hittil har magasinet mottatt 400.000 i støtte fra Sametinget, 90.000 kroner fra Nors-Trøndelag fylkeskommune og 300.000 i lån fra Innovasjon Norge. Målet med å få kloa i den samiske pressestøtten er å få råd til å ansette flere flere journalister, men også å utvide antall språk.

I dag publiserer papirmagasinet artikler både på norsk, nord- og sørsamisk, men mer penger vil bety lesestoff på både lule-, ume-, pite-, enare,- kildin-, og skoltesamisk. Men markedet er lite, for eksempel snakkes kildinsamisk bare av 800 samer på Kolahalvøya i Russland, mens enaresamisk bare brukes av rundt 300 personer i nord-Finland.

– Det er ingen som starter opp et samisk medie med et mål om å tjene penger. Målet er å gi ut samisk tekst og dermed forbedre språket, forklarer journalist, grafiker, step-in-redaktør og annonseselger Nils Egil Gaup.

Annonser

Les også

Reportasje:

SANDNESSJØEN (Journalisten): Helgelands Blad holder til i et hus fra 1920 med eget trykkeri.

STORTINGET (Journalisten:) Partiets nye mediepolitiske talsperson sier han vil legge vekt på å lytte til mediebransjeaktørene.

Forlater Rema 1000 etter mindre enn ett år.