Det såkalte manifestet
LESERKOMMENTAR: Odd Raaum tar oppgjør med journalisters bruk av etiketten “det såkalte manifestet” på Behring Breiviks dokument.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon.
Opphavsmannen kaller det vekselvis «declaration», «manifesto» og «compendium». Norske journalister har tydeligvis gjort manifest til det foretrukne sjangernavnet, svært ofte i formen «det såkalte manifestet» (5600 googletreff akkurat nå). Men manifest er ikke noe dagligdags ord i norsk, så mediebrukerne kunne sikkert trenge et mer forståelig ord. Nå må de nøye seg med en betegnelse som ikke bare er fremmedartet, men heller ikke dekkende, bare såkalt.
Kunne ikke journalistene på fritt grunnlag velge en mer lettfattelig og treffende etikett i stedet for et skrytende, kildestyrt fremmedord som fortløpende må annulleres med «såkalt»? Hva med programskrift, for eksempel?
Det er forståelig at mediemennesker har behov for å vaske hender og skylle munn etter berøring med en så avsindig tekst, men nå er det på tide å kalle skriftet med et rettere navn.
For det kan da umulig være slik at det er gått ut et bud fra høyt hold i medieverdenen om at det skal hete «det såkalte manifestet»? Nei, det ville være altfor drøyt.
