222 milliarder datapunkter ble til VGs væroversikt: 
– Det største datasettet jeg har jobbet med til én publisering

VGs redaksjonelle utvikler Jari Bakken har kvernet gjennom 222 milliarder datapunkter fra Meteorologisk institutt for å lage en fremstilling av hvordan været i Norge endrer seg. 

Resultatet er nettspesialen «Slik endres Norge», der leseren kan bla seg gjennom endringer i både temperatur, antall snødager og nedbør de siste 66 årene. 

– VG-leserne er veldig opptatt av været, sier Bakken om spesialen som nå har 1,5 millioner sidevisninger – eller 3,2 millioner om man regner for hele tjenesten, inkludert reportasjene. 

Kombinert med tjenesten hvor leserne kan undersøke været i sin kommune, har VG-journalistene Runa Victoria Engen og Ingeborg Huse Amundsen, sammen med fotograf Espen Rasmussen, reist landet rundt for å hente menneskelige historier som setter tallene i kontekst. 

Datasikkehetssjef Einar Otto Stangvik har stått for 3D-kartene, mens Simen Grytøyr har bidratt med design og det visuelle ved tjenesten.

Mange datapunkter 

Etter suksessen med koronaspesialen under pandemien, som nådde nærmere en halv milliard sidevisninger, har VG hatt en ønske om å trekke mer tall inn i klimadekningen, forklarer Bakken. 

– Det viser seg å være ganske vanskelig. Klima er vær over lange tidsperioder. Det er ikke som under pandemien, der vi hadde tall som oppdateres hver dag. 

VGs fremstillingen er basert på data fra 1957 til 2022, fordi det er tidshorisonten hvor det finnes nok målinger til å lage en oversikt på kommunenivå. 

Data er hentet fra tjenesten SeNorge, som beregner verdier for hver kvadratkilometer av landet basert på observasjoner fra målestasjoner. 

Bearbeidingen er det i hovedsak Bakken som har stått for. 

– Når du måler både temperatur, snø og nedbør for hver kvadratkilometer over 66 år, blir det mange datapunkter til slutt. Jeg tror dette er det største datasettet jeg har jobbet med til én publisering, sier han. 

Åpenhetsgrep

Kildekoden som Bakken har brukt til å analysere det enorme datasettet, er åpent lagt ut slik at hvem som helst kan gå inn og se på hvordan analysene er gjennomført. 

Å lenke til den åpne kildekoden er ikke innført praksis i VG, forteller utvikleren, men det er heller ikke helt uvanlig. 

– Vi har gjort det i saker med utregninger som ser kompliserte ut. Det er jo for spesielt interesserte, men jeg er veldig tilhenger av det som åpenhetsgrep. 

Bakken har en tanke om at det å publisere kildekoden er noe mediene kommer til å gjøre mer av – særlig i saker hvor man på forhånd vet at publikum kommer til å lure på hvordan analysene er gjennomført. 

Ulik praksis fra forskerne

Det enorme datasettet har bydd på interessante utfordringer, forteller Bakken videre. Metodisk har det vært en utfordring å klare å forklare enkelt nok, samtidig som spesialen skal være tro mot forskningen som ligger bak. 

Klimaforskere ser vanligvis på 30 år av gangen før de slår fast hva som er klimaendringer. I nettspesialen har VG derimot valgt å sammenligne tiår.

Forskerne ser på 30-årsperioder for å kunne luke ut naturlige perioder med uvanlig vær, slik at man sitter igjen med de varige endringene. 

VG-tjenesten kommer med en forklaring på hvorfor VG har gjort det annerledes: 

«Meteorologisk institutt fremhever overfor VG at det ikke er noen fasit på hva som er rett fremgangsmåte når man ønsker å formidle endringene. Når VG velger å sammenligne tiår er det en risiko for at de naturlige variasjonene vektlegges for mye. I motsatt tilfelle, om vi hadde valgt 30-årsperioder, kunne vi risikert å jevne ut klimaendringene for mye», skriver VG. 

At endringene i været er så store som analysen viser, har overrasket Bakken. 

– Vi får jo ofte høre at Norge er skjermet for mange av konsekvensene av klimaendringene. Vi fikk litt hakeslepp da vi så at Oslo hadde 74 færre snødager enn på 60-tallet, avslutter utvikleren.

LES OGSÅ:

Presseforbundet legger vekk forslag om dyr og natur i Vær varsom-plakaten