- Artikkelen er oppdatert med uttalelser fra utenriksdepartementet.
I februar i år ble den serbiske gravejournalisten Slaviša Milanov stanset i en trafikkontroll.
Det var tidlig om morgenen, men Milanov fikk beskjed om at han måtte bli med til politistasjonen for å testes for både alkohol- og narkotikapåvirkning, omtaler Amnesty International i en nylig rapport.
Journalisten måtte forlate alle eiendelene sine, men da han fikk mobiltelefonen tilbake reagerte han på at noen apper brukte mye mer batterikapasitet enn før.
Da et Amnesty-team undersøkte telefonen, fant de at programvaren Cellebrite var brukt for å trenge seg inn på telefonen, mens programmet NoviSpy deretter var installert for fjerntilgang til telefonens kamera og mikrofon.
Dette er bare én av historiene som løftes i Amnestys ferske rapport om inngrep i presse- og aktivismefriheten i Serbia.
Finansiert av Norge
– Våre undersøkelser viser at serbiske myndigheter har brukt overvåkingsteknologi og strategier for digital undertrykkelse som verktøy for en bredere statlig kontroll og undertrykkelse, uttalte Amnesty-talsperson Dinushika Dissanayake.
Serbias etterretningstjeneste (BIA) har avfeid rapporten og opplysningene og kalt det absurd. Serbisk politi sier i en uttalelse at de bruker digitale verktøy kun i tråd med landets lover, ifølge NTB.
Men saken har også en norsk kobling, kan Amnesty påpeke:
Det var Norge, som via økonomisk støtte til Serbias prosess mot EU-kandidatskap, finansierte landets tilgang til nettopp Cellebrite.
Forventer granskning
Den norske støtten ga Serbia tilgang til datasystemene i 2019, og intensjonen var å styrke kapasiteten mot organisert kriminalitet og korrupsjon, omtaler organisasjonen.
Prosjektet kostet minst 7,5 millioner norske kroner, og inkluderte full tilgang til og lisensiert opplæring i Cellebrite-systemene. Det var FNs kontor for prosjekttjenester (UNOPS) som sto for den konkrete overleveringen.
Amnesty har spurt det norske utenriksdepartementet (UD) hvilke undersøkelser de gjorde om donasjonen av Cellebrite-teknologien sett opp mot risiko for menneskerettighetsbrudd.
Ifølge organisasjonen svarer UD at det er bekymringsfullt at digitale verktøy, kjøpt inn via et norskfinansiert prosjekt, kan ha blitt misbrukt og rettet mot serbiske borgere.
Det samme uttaler statssekretær Maria Varteressian til Journalisten:
– Amnesty International har gjort et grundig arbeid med denne rapporten. Det er sterkt beklagelig hvis det viser seg at programvaren som er kjøpt gjennom dette prosjektet er misbrukt slik Amnesty hevder. Vi forventer at UNOPS undersøker dette, og vil forfølge saken overfor både UNOPS og serbiske myndigheter, uttaler hun i en e-post.
UNOPS hadde ansvar for å gjennomføre prosjektet med serbiske myndigheter, påpeker Varteressian.
– UNOPS har dermed også hatt ansvar for å sikre at midlene ble brukt i tråd med hensikten med prosjektet, og å foreta risikovurderinger i tråd med FNs standarder.
Det omtalte prosjektet løp fra 2017 til 2021. UD har ingen pågående prosjekter som gir støtte til sikkerhetssektoren i Serbia, men gir fremdeles støtte til prosjekter som skal hjelpe de seks såkalte Vest-Balkan-landene, inkludert Serbia, å tilpasse seg kravene for å bli EU-medlemmer, opplyser departementet.
Israelsk selskap
Det digitale etterretningsselskapet Cellebrite er grunnlagt og har hovedkontor i Israel. Flaggskip-produktet deres er dataekstraksjonsverktøyet UFED: Universal Forensics Extraction Device.
Ifølge Amnesty har selskapet understreket at deres programvare kun lisensieres for lovlig bruk med rettsordre eller samtykke, og ikke kan brukes til å installere skadelig programvare eller spionprogrammer.
Cellebrite gransker selv påstandene fra rapporten, og er forberedt på å avslutte samarbeid hvis de skulle vise seg å stemme, har de uttalt til Amnesty.
