Ingrid Rosendorf Joys og Elin Floberghagen på årets siste PFU-møte.

INNSIKT:

Viktigheten av klare journalistiske premisser

PFU-året 2024 er historie. Her en oppsummering av de siste tolv uttalelsene.

Publisert
  • Innlegget uttrykker skribentens egne synspunkter.

Mange av onsdagens diskusjoner i PFU handlet om premisser. 

Premisser i journalistikken refererer til Vær varsom-plakatens (VVP) 3.3, som litt forenklet også kan kalles folkeskikk-punktet i presseetikken. Det handler om å opptre ryddig, holde avtaler, presentere seg, si hva man er ute etter. 

På kort sikt handler det om tillit, folk skal ikke føle seg lurt. På lang sikt handler det om kildetilfang. Mediene er avhengig av et stort tilfang av kilder. Uryddig opptreden kan føre til færre ønsker å ta del i medienes publiseringer, noe som igjen fører til færre stemmer i offentligheten.

Off the record

Flere saker belyste utfordringer knyttet til uklare premisser.

VG laget en sak om Se og Hørs arbeidsmetoder og ønsket å intervjue Durek Verrets mor, som var en kilde for Se og Hør. VG kontaktet Dureks søster og ba om et intervju med moren. Søsteren svarte at det ikke kunne bli noe intervju, da moren var på kontrakt med en annen avis for fire artikler.

Søsteren reagerte på å bli sitert i artikkelen, da hun trodde hun snakket off the record. PFU understreket viktigheten av tydelighet (VVP 3.3), spesielt overfor urutinerte kilder (VVP 3.9), men mente ikke det var gjort noen avtale om off the record. På grunn av sakens offentlige interesse, mente PFU at søsteren måtte forstå at det hun sa kunne bli brukt i publiseringen.

Moren klagde også til PFU etter at VG oppsøkte henne i USA, tok bilde av hennes hånd som vises gjennom døren og siterte henne på at hun ikke ville stille til intervju fordi hun jobbet med et annet selskap. 

PFU påpekte at moren, som selv hadde bidratt til en pågående sak med stor offentlig interesse, måtte akseptere å bli sitert om hvorfor hun ikke ville snakke med andre. Bildebruken ble ansett som dokumentarisk relevant av PFU.

Dagsnytt 18-debatt

En representant for veterinærene klaget på en Dagsnytt 18-debatt hun deltok i. Dyrlegen mente premissene var brutt fordi hun hadde sagt til NRK at hun ikke ville snakke om prisen på veterinærtjenester, kun om den hets og trakassering dyrleger blir utsatt for. Den direktesendte debatten handlet likevel om pris.

Også her stod det ord mot ord om hva som ble avtalt, og det er vanskelig for PFU å si hvem som har rett. Men siden hetsen også handlet om pris, så mente PFU at NRK hadde grunn til å tro at temaet pris var akseptabelt å diskutere. Men også her ble det understreket behovet for tydelighet. 

Det å klargjøre hva man skal være med i debatt om er viktig. Det kan også være et viktig premiss å opplyse om hvem andre debattanter er.

Grooming-taktikk

En annen sak der premissene også ble diskutert i PFU, var en sak mot Østlands-Posten. Saken handlet om en hundeeier som hadde en hund politiet ønsket å avlive fordi de mente den var farlig. 

Hundeeieren var fortvilet og forsøkte å få politiet til å omgjøre vedtaket. Hun stilte opp i avisen og trodde artikkelen skulle hjelpe henne både med en spleis hun hadde opprettet, og med å få omgjort vedtaket. I stedet ble hun utsatt for mye hets i sosiale medier. I ettertid angret kilden på at hun stilte opp og mente hun hadde blitt utsatt for grooming-taktikk av journalisten.

Selve artikkelen var helt i orden, ifølge PFU, men journalistens kommunikasjon med kilden var mer problematisk.

Slik PFU så det, gikk journalisten langt i å snakke kilden inn i saken, og det kunne virke som om kilden i starten trodde at journalisten ønsket å hjelpe henne med å få omgjort vedtaket. Likevel ble det ikke fellelse her, fordi PFU mente at journalisten etter hvert tydelig påpekte at hun måtte være nøytral. 

I tillegg fikk både klageren og klagerens advokat lese gjennom hele saken før publisering. Et mindretall i PFU tok dissens.

Titler til bry

Flere PFU- saker onsdag handlet om hvorvidt det var dekningen for tittel.

I en klagesak mot Document ble det brudd på punkt 4.4, der tittelen var problemet. 

Tittelen var: «Skremte livet av Norge; nå vil hun ha nye maske- og vaksinekrav: – Viruset raser», og refererte til hva lege og forsker Gunhild Alvik Nyborg hadde skrevet på Twitter/X: «I stedet for å innføre tiltak som kan redusere smitten av SARS2 og andre luftveisvirus, som bedret ventilasjon/luftrensing + råd om hyppigere COVID-vaksiner og bruk av masker v/b, vil altså politikerne fortsatt la folk bli syke igjen og igjen – OG ta fra dem sykepengerettigheter.»

Det er forskjell på å komme med råd og på å hevde i en tittel at man stiller krav. Det var ikke dekning for å kalle dette et krav, påpekte PFU.

Tittelen ble også et problem for Nationen i en sak om et salmonellautbrudd. Tittelen var: «Salmonella: Folkehelsa klandrer svinekjøtt, men ingen smittefunn på 24 år»

I pressemeldingen fra Folkehelsa som Nationen siterte fra, kom det frem at Folkehelsa ikke klandret noen. De visste ikke hvor smittekilden kom fra. Men generelt er det importert mat/svinekjøtt fra land der salmonella er vanligere som utgjør den største smitterisikoen. Nationen hadde derfor ikke dekning for å si at Folkehelsa klandret norsk svinekjøtt som smittekilde til den omtalte salmonellabølgen.

Å koble dette sammen i tittelen gir et misvisende inntrykk og fører til at saken blir dårlig opplyst, og dermed et brudd på 3.2 i VVP, mente PFU.

Dobbeltbrudd

Også Agderposten publiserte en tittel som ble felt på 3.2 fordi den var så misvisende at den ble feil. Selve artikkelen handlet om en rettssak der en bilforhandler hadde saksøkt to personer etter et privat bilkjøp. Tittelen var «Siktet for grovt bedrageri: – Syr sammen bilvrak og selger dem som originale». Her ble to ulike saker blandet sammen.

«Syr sammen bilvrak og selger dem som originale», var en anklage rettet mot klager. Men siktelsen gjaldt andre personer. Å sette dette sammen i tittel skapte et misvisende inntrykk av at klager er blant de som er siktet for bedrageri i den andre saken. 

PFU kunne ikke se at det var grunnlag for å knytte klager til siktelsen, og dermed ble det VVP 3.2.

Avisen ble også klaget inn av den andre saksøkte. Han mente avisen ukritisk slukte alt motparten sa og ikke fikk frem hans versjon. Han mente også at Agderposten skulle tatt større forbehold. Det var PFU enig i. For utvalget var det uklart hvilket grunnlag avisen hadde på publiseringstidspunktet for å fastslå at omtalte bil var forfalsket, med falskt rammenummer og uoriginale deler. 

Agderposten ble felt på VVP 3.2, om kildebruk og faktakontroll.

Avisa Khrono var også klaget inn blant annet på grunn av tittelen: «Høgskule i kryptokrangel: Blir skulda for å undervise i svindelvaluta». Klageren, som var ansvarlig for undervisningen, mente det ikke var dekning for tittelen. Klageren reagerte også på at hun ikke var kontaktet for å kunne svare på beskyldningen. Khrono gikk imidlertid fri. 

PFU mente det må være et visst rom for spissing og forenkling i journalistikken. Videre mente PFU at klagers kollega som også var ansvarlig, fikk komme godt til orde. PFU la også vekt på at Khrono hadde tilbudt spalteplass til klager i etterkant.

Å filme en fars død

En sak som gjaldt en klage mot Nidaros, var presseetisk spesielt krevende. Klagen gjaldt en video som viste en mann som døde, med nær familie rundt seg. I starten av videoen ble det vist et bilde av mannen som holdt en baby. Klageren, som var mor til babyen på bildet, reagerte på at dette bildet ble brukt. Hun ønsket ikke at barnet skulle knyttes til en slik film om sin far, noe Nidaros var kjent med. Nidaros påpekte at dette var en del av en større serie, og at både mannen og annen nær familie ønsket publiseringen.

PFU understreket at sykdom, død og sorg må kunne omtales i mediene, men mente at Nidaros burde tatt større hensyn til barnets interesser, slik disse var formidlet gjennom moren. 

PFU viste til sterke, nærgående bilder og til bildet av barnet, som skaper en sterkere kobling til filmen utover det å være en pårørende og tredjepart. Utvalget konkluderte med at denne koblingen, kombinert med de sterke bildene, utgjør et brudd på VVP 4.8, som krever at mediene tar hensyn til hvilke konsekvenser medieomtale kan få for barn.

Live-dekning

En annen sak som også var krevende å diskutere, gjaldt live-dekningen fra retten i en drapssak i Telemark. Det er viktig at mediene rapporterer fra rettssaker, da dette er sentralt for rettssikkerheten. Men det betyr ikke at man fritt kan sitere alt som sies i retten.

Flere større rettssaker dekkes også i dag såkalt live, det vil si at man fortløpende rapporterer hva som blir sagt. Dette stiller store krav til redaksjonens presseetiske vurderingsevne. I rettssaker eksponeres ofte sensitiv informasjon, og liverapportering skjer nærmest i sanntid. Redaksjonen må derfor ta raske avgjørelser og balansere mellom offentlighetens informasjonsbehov og hensynet til belastningen for de involverte og deres pårørende.

PFU mente at Telemarksavisa (TA) gikk noe langt i detaljeringsgraden og i gjentatte skildringer av for eksempel drapshandlingen, vurdert opp mot belastningen for de etterlatte. Samtidig la PFU i dette tilfellet stor vekt på sakens alvor og karakter, og mente at hensynet til offentligheten veide tyngre.

Tiltaler der barn er involvert

En annen vond og vanskelig sak onsdag var en klage på en nyhetsartikkel i Avisa Sør-Trøndelag om en tiltale som involverte barn. PFU påpekte at mediene må opptre svært varsomt i slike saker. Ikke bare er det en straffesak, men en straffesak som involverer barn.

PFU var kritiske til en konkretisering av en relasjon. Mediene må nøye vurdere hvilke opplysninger som er nødvendige for å omtale en sak. Selv om PFU uttrykte noe kritikk overfor mediet for den første publiseringen, la utvalget avgjørende vekt på at anonymiseringen var svært høy. Omtalen var ellers nøktern og kortfattet.

Høyreekstrem

Filter Nyheter publiserte en nyhetsartikkel om det høyreekstreme nettverket Active Club, der et medlem av nettverket ble identifisert med navn og bilde. Den omtalte mannen reagerte på identifiseringen, og mente han ble fremstilt som nynazist og høyreekstrem. 

PFU mente det er korrekt at klager er en person i det høyreekstreme miljøet. Av den grunn er identifiseringen berettiget. Det er pressens oppgave å rette et kritisk søkelys på miljøer som er omtalt i innklaget artikkel. Det er også i offentlighetens interesse å få vite hvilke personer som er sentrale i slike miljøer, sa PFU.

Powered by Labrador CMS