Misnøye i Nettavisen: Journalister mener ledelsen må endre kurs

• Få nyhetsbrev fra Journalisten.

– Det jeg opplever er at toppledelsen ikke er opptatt av journalistisk metode eller innhold. De er iallfall ikke opptatt av å snakke om det, sette det på agendaen.

Nettavisen-journalist Even Hye T. Barka har bestemt seg for å si fra, også utad, om en frustrasjon han bærer på som ansatt i en av landets største avisredaksjoner.

Barka har jobbet i Nettavisen siden september 2022. I fjor høst var han utlånt til RA Stavanger for å bistå med oppstarten av den nye Amedia-nettavisa.

I dette intervjuet etterlyser han en synlig innsats for at journalistene i Nettavisen skal få videreutvikle seg, og at fokuset skal ligge på mer enn trafikktall.

Andre Nettavisen-ansatte støtter Barka i synet, selv om det finnes nyanser i kritikken mot redaksjonsledelsen.

Ansvarlig redaktør Gunnar Stavrum lover skjerping på intern kommunikasjon, men mener journalistikken vurderes etter både kvalitative og kvantitative kriterier. Les tilsvaret hans lenger ned i artikkelen.

Interne tall avslører misnøye

Tidligere i år ble fjorårets resultater fra det interne tilbakemeldingssystemet Winningtemp sendt ut til Nettavisen-redaksjonen.

Der står det svart på hvitt: «Ansatte uttrykte misnøye med mulighetene for ferdighetsutvikling og opplæring».

Stort forbedringspotensial, var påskriften fra mediehusets HR-direktør.

Under kategorien «ledelse og åpenhet» ble resultatene for første halvår 2024 omtalt slik: «Lav opplevelse av tillit til ledelsen. Kritikk knyttet til mangel på åpenhet, spesielt rundt læring fra feil. Informasjonen fra ledelsen ble oppfattet som utilstrekkelig, og mange ansatte etterspurte klarere strategier.» 

For andre halvår: «Opplevelsen av ærlighet og pålitelighet i kommunikasjonen økte noe, men ikke tilstrekkelig for å eliminere misnøye.»

– Enormt potensial

Barka setter personlig resultatene om ferdighetsutvikling i sammenheng med det han ser som et manglende fokus på metode, kvalitet og innhold fra redaksjonens øverste ledelse.

En av konsekvensene, slik Barka ser det, er at Nettavisen totalt sett presenterer et journalistisk produkt på lavere nivå enn de kunne og burde ha gjort. At de setter dagsorden i mindre grad, og for eksempel blir sitert færre ganger hos NTB, enn størrelsen på redaksjonen burde tilsi.

– Jeg ser et enormt potensial i journalistene her. Det er folk med vilje, evner og engasjement for jobben. Det er ingenting som står i veien for at vi kunne ha vært en av avisene som jevnlig lager noe av den beste journalistikken som lages her i landet.

– Nødt til å vise refleksjon

– Nettavisen er veldig gode på reaktiv journalistikk. Det er viktig, men kanskje ikke det mest utviklende å jobbe med, sier Barka.

Han understreker at han ikke ønsker å ramme egne kollegaer med kritikken.

– Vi har veldig mange dyktige journalister og mellomledere i Nettavisen, folk som kunne gått inn og styrket hvilken som helst annen redaksjon. Jeg har lært en masse av flere av dem, men poenget mitt er at det ikke har vært noe som har vært initiert fra toppen.

– Ledelsen er nødt til å begynne å begrunne beslutningene sine og vise refleksjon. Jeg kan gjerne akseptere beslutninger jeg er uenig i, men det holder faktisk ikke å si at vi gjør noe fordi Gunnar Stavrum sier at vi skal.

Barka oppsummerer kritikken mot avisas øverste ledelse:

– De virker ikke, basert på det de sier og gjør, opptatt av at kulturen vår skal være preget av kvalitet og solid metodikk.

Fokus på tall

– Hva er de opptatt av i stedet, mener du?

– Vår eneste harde valuta, slik jeg ser det, er tall. Hvor godt saker blir lest. Det er det vi stort sett får tilbakemeldinger på, det som vektlegges i evalueringer fra toppen.

Avisa styres ikke utelukkende av tall på forsiden, presiserer Barka, som sier at viktige, løpende hendelser gjerne får prioritet der.

Det er ein ukultur i bransjen vår

– Men det er det vi får tilbakemelding på. Det som leses bra.

– Kan ikke et fokus på trafikk og tall være helt nødvendig for en lønnsom nettavis?

– Absolutt, og Nettavisen har drevet med gode resultater i mange år. Men jeg mener at journalistikken må ha en balanse i innholdet, og ha bærekraft. Man kan sikkert tjene seg søkkrik på å lage junk food, men mange kokker synes kanskje ikke det er mest inspirerende å jobbe i burgersjappe.

Barka vil gjerne få fram at han ikke mener Nettavisen-journalister trenger eller ønsker å bli holdt i hånda når de er på jobb.

– Men det er viktig å vite at ledelsen faktisk har hender når det trengs, og det skulle jeg gjerne sett mer av.

Ikke overbevist

– Hvordan diskuterer dere dette internt?

– Jeg opplever at dette er et tema som ganske mange har meninger om, men som det er lite formalisert snakk om. Jeg tar selvkritikk for at jeg selv ikke har løftet det som en sak i redaksjonsklubben. Det handler om at jeg nok har tenkt på klubben mer som et organ for arbeidslivstemaer.

– Jeg vet at det har blitt igangsatt arbeid der vi har fått anledning til å utdype det som går fram i den utsendte rapporten. Det viser jo en nysgjerrighet på kritikken som kommer der, og det er bra, sier Barka.

– Om det gir seg utslag i bedring i kultur og fokus, det gir jeg dem gjerne sjansen til å bevise, men jeg er nok ikke overbevist per nå.

– Trenger den felles samtalen

– Hva hadde vært gode tiltak for det du beskriver?

– Først og fremst at vi begynner å snakke mer om metodikk og valg i sakene vi har laget. Vi er ute og dekker og er til stede på alt mulig, men slik dekning må planlegges i forkant og evalueres i etterkant. Vi trenger å ha den felles samtalen, gjerne med ledelse til stede som kommer med sine syn og innvendinger, for å kunne ha sammenhengende tanker om hvorfor vi gjør som vi gjør.

Disse tankene finnes blant journalistene og mellomlederne, mener Barka, men han opplever ikke at ledelsen setter dem på agendaen.

– Jeg etterlyser ikke at øverste redaksjonsledelse skal kikke oss over skulderen hele tiden, men at de i større grad skal vise at de har verktøy for og interesse av å videreutvikle oss som journalister og Nettavisen som redaksjon. Det opplever jeg ikke i nærheten av stor nok grad av i dag, og jeg vet at flere er enige med meg. 

Journalister: – Vanskelig å forstå

Journalisten har spurt flere Nettavisen-journalister om saken. Noen kjenner seg igjen i store deler av budskapet, men har også smått varierende syn. Andre uttrykker ikke kritikk.

En av journalistene plasserer mindre av skylden på tallfokus i det daglige, men oppsummerer sin ledelseskritikk slik:

Medier24-ansatte tror på tariff – men det må sjefen komme tilbake til

– Det er ofte vanskelig å forstå strategien, og jeg opplever lav forståelse for at hele gjengen må være med.

En annen mener på sin side at nettopp tallfokuset går på bekostning av kvalitet og metode, og støtter Barka i følelsen av at Nettavisen leverer et dårligere journalistisk produkt enn redaksjonen har potensial til.

– Det enkleste å endre er kanskje måten man snakker om kvalitet på. At det som får ros og trekkes fram, ikke alltid må være den mest leste saken fra i går.

Også denne kilden kjenner seg igjen i at det er vanskelig å forstå strategien.

– Jeg vet at vi skal bli større og ta flere markedsandeler. Ut over det er det tåkete, jeg vet ikke helt hva målet er eller hvem vi egentlig skal nå.

Lover skjerping på kommunikasjon

Gunnar Stavrum, som har vært ansvarlig redaktør for Nettavisen siden 2003, har fått forelagt kritikken. Han svarer i en e-post:

– Nettavisen pluss ble nylig en av årets opplagsvinnere, vi tar stadig markedsandeler i den åpne journalistikken, vi er lønnsomme og øker bemanningen, i motsetning til mange andre aviser, som har store nedbemanninger. Resultatene taler for seg selv, både når det gjelder strategi og lesernes oppfattelse av vår journalistiske kvalitet, innleder Stavrum.

Han skriver at hans opplevelse er at avisa har en tydelig strategi som blir fulgt.

– I den grad det er et problem, så er ikke at vi mangler tydelige mål og en strategi for å komme dit gjennom god journalistikk og lønnsom drift. Jeg opplever at dette egentlig handler om kommunikasjon, og der får vi bare skjerpe oss.

– Åpen om triumfer og problemer

To ting kan alltid bli bedre i en redaksjon – ventilasjon og informasjon, skriver Stavrum, som forteller at redaksjonen har ukentlige evalueringsmøter pluss faste fellesmøter hver fredag der alle kan stille spørsmål.

– Min linje er å være åpen, både om triumfer og problemer, skriver redaktøren.

– Kanskje vi sliter litt med effektiv kommunikasjon i en tid der hjemmekontor har blitt vanligere etter pandemien, noe som gjør at vi har færre møter der alle er fysisk til stede. Vi har kompensert med å ta opptak og distribuere dem elektronisk, men her er vi ikke helt i mål. Det holder ikke at informasjonen er tilgjengelig på mange digitale verktøy, den må også leses og oppfattes, reflekterer Stavrum.

Stavrums egen opplevelse er at mellomlederne systematisk gjennomgår journalistikken og evaluerer hva redaksjonen gjør bra, og hva som kan forbedres, skriver han.

– Jeg har generelt mest tro på å stimulere det vi gjør bra for å få mer av det. I år har vi satt oss ambisiøse mål for journalistikk og stoffbredde, og lesertall og tidsbruk forteller meg at leserne setter pris på Nettavisen, skriver redaktøren.

Flere vurderingskriterier

Han forteller at Nettavisen har hatt stor nytte av Amedia Innholdsutvikling og systematisk har gått gjennom de ulike stoffområdene for å se hva de er gode på, og hvor de kan bli bedre. 

Høyre-kritikk mot Dagbladet

– Dette er grundige gjennomgåelser der alle journalistene er involvert.

Han legger til:

– Det er bra med konstruktiv kritikk, og det er enda bedre hvis den fremføres internt. Nettavisen er en tabloid nyhetsavis, og vi bygger journalistikken på en redaksjonell plattform og verdier som er vedtatt av styret og kommunisert internt. Det setter rammer for hvem vi er og hva vi vil.

– Kjenner du deg igjen i at fokus på lesertall av enkeltsaker går ut over kvaliteten på journalistikken?

– Nei, poenget med journalistikk er at den skal bli lest, så lesertall er selvsagt et av flere mål på god journalistikk. Lesetid er et annet mål vi også følger. Og så inngår selvsagt en kvalitativ vurdering av hva som er god journalistikk. Poenget er at det er lurt å ha både kvalitative og kvantitative vurderingskriterier, så det ikke bare blir ren synsing og magefølelse.

LES OGSÅ:

Tar sluttpakke: – Jeg er usikker på hva bransjen vår vil med sporten framover