Journalisten møtte Espen Teigen i fengselet. Da kom beskjeden han ventet på

• Få nyhetsbrev fra Journalisten.

Porten i Verdalen fengsel er treig. Den er faktisk så treig at Verdals-ungdommen er kjent for å stå utenfor og vente, kjøre inn når den åpnes og ta en smultring på tunet, før de forsvinner ut igjen innen porten rekker å lukke seg.

Det sier i alle fall Espen Teigen.

– Vi møtes bare når det er noe gærent. Sist var jeg uten jobb og nå er jeg i fengsel, sier Teigen når Journalisten er kommet innenfor porten. 

Flytting til Trondheim

Den omstridte Document-journalist Teigen ble i desember dømt til ni måneders fengsel for urettmessig bruk av pendlerbolig i tiden da han var rådgiver for Frp. 

Han har sittet atten dager i lavsikkerhetsfengselet i Verdalen, og hele tiden ventet på svar om han får flytting til en såkalt frigangsbolig i Trondheim. 

Tidligere har Teigen uttalt til Journalisten at han håper han får sone på en måte som gjør at han kan få jobbet, og en eventuell flytting til Trondheim vil innebære nettopp det. 

– Det vil i så fall bety internett, PC og telefon. Man må melde seg inn på kvelden, og ha en jobb å gå til, så jeg må ordne meg et kontor i Trondheim. Men kan jeg jobbe blir det noe helt annet enn å sitte her, sier han.

Før tiden i Document var Teigen rådgiver for Sylvi Listhaug (Frp), og siden journalist i Nettavisen. Tiden i Nettavisen ble dramatisk og Teigen sluttet i 2023, etter det ble kjent at han hadde lånt penger av kilder. Etter en periode som journalist i Trønder-Avisa endte Teigen opp i Document.

Mot i brøstet

Første del av fengselsintervjuet foregår i barnebesøksrommet. Det er koseligere her, mener vakta, som venter på flere ansatte slik at Journalisten skal kunne følge med Teigen rundt i fengselet.

På barnebesøksrommet er det TV, en DVD-hylle med barnefilmer, hyller med leker og det som ser ut til å være begge sofaene fra TV-serien «Mot i brøstet».

– Første uka her var det nesten litt godt, for man får litt ro i hodet. Jeg har sovet veldig godt. Det er nesten som på 90-tallet, sier mange. Folk snakker mer, er oppmerksomme i samtalene og det blir snakka mye skit, sier Teigen.

Etter oppstart med pallesnekring, er han nå i gang med å ta opp fag på skolen i Verdal fengsel. Han har lyst til å studere samfunnsøkonomi etter hvert, etter han kommer ut. 

Etter alle solemerker er det relativt kort tid til, tror Teigen, for han kvalifiserer nok til å kunne sone to tredjedeler av straffen med fotlenke.

Men akkurat nå er spenningen knyttet til frigangsboligen.  

Krigen og Morgan Kane

Etter forholdene går det uansett helt greit i fengsel, forteller Teigen mens han sitter i sofaen og tripper litt. Det er snart mat, men situasjonen rundt omvisning er ikke helt avklart. 

– Jeg savner kona, hunden og familien min. Det er verst. Og det er jo like mye straff til dem som til meg, på en måte.

Teigen kan få én time besøk i uka av kona, som han giftet seg med tre dager før han måtte inn til soning. Småting er blitt viktig her. Været og telefonkøen på brakka som huser 30 mann, er han plutselig blitt veldig opptatt av.

– Det er jo litt kjedelig her. Så jeg har begynt å trene, har gått ned litt i vekt og så spiller jeg bordtennis. Jeg elsker bordtennis. De som er best er selvsagt de som har sona lengst, eller sona tidligere, sier han.

Foruten bordtennisturneringer er det bingo på søndager og et lerret i TV-stua hvor det blir vist filmer, forteller Teigen. Og på tirsdag og onsdag er biblioteket åpent. På «kinoen» vises det mye skrekk-, action- og krigsfilmer, forteller han. Også biblioteket er nærmest parodisk tilpassa menn:

– Det er krimbøker, veldig mye om krigen, alt om Morgan Kane og masse Vi Menn.

Teigen har lest fire bøker de drøye to ukene han har sittet inne, blant annet kanadiske Jordan Petersons «Beyond Order» og «Norges farligste» av NRK-journalist Erlend Frafjord.

– Den var skikkelig interessant. Og så har jeg lest «Fylkesføreren» av sønnen til NS sin fylkesmann i Nord-Trøndelag, og så leste jeg nettopp ferdig «Arven etter Hitler», om Tysklands oppgjør med nazismen.

 9. april

– Jeg tror du må ned og spise aleine, sier vakta som stikker hodet inn på rommet.

Med andre ord får ikke Journalisten være med på omvisning i fengselet helt ennå. Det er ikke nok vakter til stede, og det er under måltidene de innsatte telles. 

– Går det greit å vente, spør Teigen før han forsvinner ut. 

Nede ved den oppsiktsvekkende treige porten er det et hull i gjerdet. Det er ikke store rømningsfaren blant de innsatte her, men det har angivelig forekommet at noen har forsvunnet ut om natta, for så å snike seg inn igjen usett.

Teigen kommer fornøyd tilbake en halvtime senere – med en skriftlig beskjed i hånda.

Han har fått vedtak om overføring til frigangsbolig.

– Jeg er så glad! Jeg hoppa av glede da jeg fikk det, og måtte bare gi Kristine en bjørneklem, forteller han til ei dame han møter på gangen.

– All lykke til med det, sier hun.

Den niende april skal Teigen inn til Trondheim, og får muligheten til å jobbe igjen.

– Jeg gleder meg veldig. Det er få som får komme dit, og jeg visste ikke hva jeg skulle forvente. Det er fantastisk. Jeg søkte en av de første dagene her, så jeg har venta hver dag.

Livet er veldig på vent i fengsel, erkjenner Teigen, og det føles som det i grunnen bare er venting.

– Det er ikke noe synd på meg altså, og den søknaden var raskt behandla, men det er jo bare det jeg har tenkt på siden jeg kom hit.

Politisk korrekt venstrevridd

Teigen har en radio på rommet der han hører på NRK. Men det blir litt kjedelig i lengden, forteller han, spesielt når han må høre det han beskriver som gnål om alt det gale Trump gjør hele tida.

– Du mener jo mye og er veldig aktiv på X og sosiale medier. Er det ikke noe behagelig ved å slippe det, og kanskje ha færre muligheter til å hisse seg opp her?

– Jeg diskuterer faktisk litt her inne, men det er ikke så mange politisk korrekte venstrevridde folk her. Det første jeg fikk beskjed om av innsatte her, var at vi må gjøre det hyggelig for hverandre, for vi må jo uansett være her.

Dermed er det en usedvanlig positiv kultur i fengselet, og det har ikke vært noen ubehagelige opplevelser, sier Teigen. 

Han er nesten positivt overrasket, selv om det er rart å være her. Han nevner blant annet at han blir kalt opp til vakta når han skal ta medisin, og at betjentene passer på at han svelger den. 

  – Det er medisin mot halsbrann. 

Ikke opplevd gjengmiljøer

– Jeg var jo litt bekymra for..., starter Teigen.

Han retter seg selv: 

– Nei, jeg tenkte litt over at det kunne være folk her som ikke liker meg. Det er jo mange som ikke liker meg på sosiale medier, og jeg tenkte kanskje de skulle knytte meg til noe med Sylvi, eller at de ikke liker Document og sånt. Men det er vel nesten motsatt.

Av de andre innsatte er Teigen blitt fortalt at de faktisk er glade for å sitte i Verdalen, og ikke på Østlandet, for der er miljøet hardere. Gjengmiljøer og den type klisjeer har han ikke opplevd, forteller han.

– Har du sett noe til beryktede Aryan Brotherhood?

– Haha. Nei.

– Ingen etniske skillelinjer?

– Nei, det er det ikke noen grunn til. Det funker veldig fint her. Det er klart hvis du er fra Syria, så henger du med andre fra Syria. Det skjønner jeg veldig godt.

– Som nordmenn i Syden?

– Ja, ikke sant.

Rett i koppen

– Hun er en av de beste betjentene, og hun smiler alltid, sier Teigen når vakta stikker hodet inn.

Han må først hente tingene sine på skolen før det stenger, men så skal det bli mulig med en liten omvisning, ifølge vakta. 

Teigen forteller at det er fullt av ADHD-gutter i fengselet som må trene veldig mye for å få brukt energi. Selv har han ikke den rastløsheten, men noterer mye i dagboka si og får høre mange historier.

– Det er veldig mye interessant, morsomt og tragisk. Kanskje blir det bok. Noe blir det i alle fall, sier han.

Fra skolen tar Teigens romkamerat følge til brakka. Romkameraten er snakkesalig, men vil ikke bli tatt bilde av. Han tar 140 kilo i benkpress og skal ha en god tid på 1500 meter staking, på stakemaskinen i treningsrommet. 

Inne på dobbeltrommet til de to er det en køyeseng, et skap og et skrivebord. I vinduskarmen ligger bøker, bingokuponger, kaffe og Rett i koppen. 

Sedelighetsforbrytelser

Teigen forteller om at han raskt fikk tips og triks av de mer erfarne innsatte mest, blant annet om hvem man ikke skal krangle med. Ellers er det er mye prat om hvem som har begått overgrep mot barn blant de innsatte, sier han.

– Det er en god del som er utsatt for ting her, så det er litt sinne, da. Det er mye spørsmål om hva man sitter inne for. Det er jo greit for meg, for det er ganske kjent. Men det er veldig mye fokus på sedelighets­forbrytelser altså. Voldtekt er ikke populært heller, men overgrep mot barn er en egen kategori.

De som har begått sedelighetsforbrytelser går mye for seg selv, snakker lavere og gjør lite ute av seg. Teigen sier han har fått et lite innblikk i en verden han aldri før har forestilt seg.

Elsker bordtennis

I underetasjen til bygget med TV-stue og bibliotek, ligger treningsrommet. Her er det bordtennisbord og treningsapparater. 

Teigen og romkameraten spiller et game for kameraet. Bordtennis er noe han kommer til å fortsette med når soningen er over, forteller Teigen, i tillegg til å bruke mindre tid på mobilen og å lese mer.

– Det er godt for hodet og kropp. Hvis man spiller litt ordentlig bordtennis er det idrett i det.

– Ja, for det må være en av de minst idrettete idrettene?

– Ja, men det er idrett. Ikke som sjakk liksom. Jeg elsker bordtennis. 

Etter at besøkskort er overlevert i vaktbua, trykker betjenten på portåpneren. Veien ned trappa og de hundre meterne bort til utgangen, forseres rolig innen porten rekker å lukke seg.

LES OGSÅ:

– Ikke vanlig med opplysnings­kontroll i kommentar

Tidligere Dagbladet-journalist går i strupen på gamle kollegaer

Håper Espen Teigen kan jobbe for Document – med fotlenke