Forfatter og tidligere journalist i Dagbladet og NTB, Per
Lars Tonstad, er svært kritisk til gamle eks-kollegaer han mener har «fått
journalistikken i vrangstrupen».
Og det er nettopp strupene Tonstad går etter, når han i en
e-post til Journalisten navngir flere tidligere kollegaer, hvis skriverier han mener ikke er journalistpensjonister verdig.
Det er erfarne journalister som i senere tid har begynt å skrive for nettsteder som Document eller Inyheter, Tonstad retter kritikken mot.
– Dyrker fremmedhat
Redaktør, forfatter og journalist Alf R. Jacobsen, forfatter og journalist Ottar Jakobsen og forfatter og journalist Arnt Folgerø er blant kollegaene som får det glatte lag av Tonstad.
– De har vendt presseetikken ryggen og blitt propagandister langt ute på den konspirative høyresiden, fastslår Tonstad.
I mange år jobbet de i seriøse medier som NTB, Dagbladet og lokalaviser,
skriver Tonstad, men nå skriver de for nettsider som ifølge ham dyrker fremmedhat, forakt mot islam og palestinere, og nesegrus beundring av Israel og Trump.
Tonstad fortsetter:
– Latterliggjøring av klimakrise og koronavaksine, intens EU-motstand og
en vanvittig forestilling om at alle globale organisasjoner er skapt og styres
av en elite som ønsker alle verdens folk og land en framtid i armod og
undertrykkelse.
– Konspirasjoner
Nettsidene Tonstad sikter til er Document og Inyheter, der de navngitte ekskollegaene i ulik grad har bidratt de siste årene.
Tonstad skriver at han over tid har fulgt begge nettstedene, og at han aldri har sett medier som er så ensidige, fordømmende og
forførende.
– Medarbeiderne
intervjuer hverandre, og dyrker hverandre – «ja, så klart kan det sies», «der
fikk du sagt det», er vanlige
kommentarer fra personen som intervjuer og gratulerer sin meningsfelle med en
uimotsagt innertier.
– De henger ut statsråder, regjeringer, globale organisasjoner,
EU, forskere og vitenskap som folkets fiender, skriver Tonstad, som mener at de
som dyttes ned i søla, nesten aldri
får ta til motmæle.
Tonstad skriver også:
– Kildebredde
og -mangfold er fremmedord, her er det bare plass til forakt og
latterliggjøring av det store flertall som avviser konspirasjonene. Gjengen
presenterer en fasit, basta bom, alternativt kommer George Soros, WEF, WHO, EU
og andre globale spøkelser og tar deg.
– Kaster skam
En gang respekterte disse pensjonistene presseetiske
prinsipper, ifølge Tonstad, mens han nå mener de har «tatt bolig på et isflak» der det bare er plass til fordommene,
konspirasjonsteoriene og bomber uten krutt fra skyttergravene.
De høster applaus fra en liten gruppe forvirrede sjeler i
kommentarfeltene, mens majoriteten rister på hodet over villfarelsen, skriver
Tonstad, som synes det er trist at de bekjenner seg til hans fag.
– Kjære
Alf R., Ottar og Arnt, vi er mange presseveteraner som fortsatt er stolte over
yrket og våre presseetiske verdier, dere kaster skam over vår felles arv,
avslutter han.
Erfarne journalister
Blant pensjonistene Tonstad kritiserer er forfatter,
tidligere journalist og redaktør Alf R. Jacobsen.
Jacobsen har jobbet som journalist i Finnmark Dagblad, Alle Menn, Klassekampen, VG og
Dagbladet. Han var ansvarlig redaktør i Økonomisk Rapport i perioden 1993-1995 og redaktør i NRK Brennpunkt fra 1995 til 2001, og står bak en rekke bestselgende bøker, blant annet «Kongens nei» fra 2011.
I 1991 vant Jacobsen egenhendig Skup-prisen, for boka «Iskyss». Siden 2021 har han vært
tilknyttet Document.
Alf R. Jacobsen er blitt forelagt
kritikken fra Tonstad, men ønsker ikke å kommentere saken.
Ottar Jakobsen er tidligere Dagbladet-journalist, og har blant annet skrevet boken «Dagbladet - beretningen om et avismord». Han har de siste årene skrevet for Document, ofte med et mediekritisk tilsnitt, og står blant annet bak en kommentar med tittelen «Hvordan norsk presse ble folkets fiende – og maktens forlengede arm» tidligere i år.
Jakobsen sier til Journalisten at han ikke ønsker å kommentere, eller å få tilsendt utsagnene til Tonstad.
– Ikke lest
Redaktør i Inyheter, Helge Lurås, sier til
Journalisten at han, med tanke på hva Tonstad lirer av seg av bombastiske karakteristikker,
tviler på om Tonstad faktisk har lest iNyheter i noen særlig grad.
– Det i seg selv tyder på slett journalistisk grunnarbeid fra hans
side. Hvis han kan peke på konkrete artikler som underbygger det han
påstår, svarer jeg gjerne på det.
Generelle fordømmelser som Tonstad kommer med er ikke mulig å ta
seriøst, sier Lurås, og understreker at de fleste eldre journalistene han
kritiserer skriver for Document.
– Det er nok også den avisen Tonstad rent faktisk følger og
irriterer seg over. Og det må være opp til Hans Rustad å svare på den kritikken
som fremkommer. De artiklene som Arnt Folgerø har publisert på iNyheter, er
etter min mening svært godt dokumentert og saklige.
– Forsøker å drive kritisk journalistikk
Document-redaktør Hans Rustad sier til Journalisten at han
er helt uinteressert i å kommentere saken. Men det er imidlertid ikke skribent Arnt Folgerø.
Folgerø bekrefter på telefon at han tidligere har skrevet for Document, men nå skriver for Inyheter. I et tilsvar sendt til Journalisten, skriver han blant annet:
– Jeg dyrker verken kolleger eller konspirasjoner. Jeg forsøker å
drive med kritisk journalistikk i et av de mest meningskonforme landene i
verden med en grunnpensjon som er på nivå med minstepensjon, men med en frihet
som jeg ikke hadde som aktiv journalist i NTB.
Dagens journalister har ikke et eneste kritisk i fiber i kroppen, skriver Folgerø videre.
Les hele tilsvaret fra Arnt Folgerø i boksen under.
Folgerøs tilsvar: Tonstad uten begrep om kritisk journalistikk
Det helt enkle, men ikke fyldestgjørende svaret på hvorfor jeg
skriver på det som Per Lars Tonstad kaller ekstreme plattformer, er at
hovedstrømsmediene er stengt for meg. Tonstad mener at jeg og mine pensjonerte journalistkolleger har vendt
presse-etikken ryggen.
Jeg kan ikke uttale meg på vegne av de andre nevnte
journalist-pensjonistene, men mitt journalistiske engasjement er forankret i at
hovedstrømsjournalistene hver dag, uke etter uke, måned etter måned og år etter
år, bryter med den journalistiske grunnregelen at man skal ha med de
opplysningene som er nødvendige for å belyse et saksområde eller en sak. Så å
si alt jeg har skrevet de siste 14 årene er blitt gjort med tanke på å
kompensere for disse regelbruddene. Det er etter hvert blitt mange saker, ja
mange hundre saker fordi Tonstad og hans kolleger i hovedstrømsmediene har
gjort journalistikk til en form for intellektuell prostitusjon der de på vegne
av etablissementet selger villfarelser og samfunnsindoktrinering til opinionen.
I likhet med Tonstad har hans kolleger intet begrep om hva kritisk
journalistikk er for noe.
Så kan man si at også undertegnede bryter med den grunnleggende
journalistikk-regelen, fordi jeg ikke sørger for å få etablissementets
talsmenn-og –kvinner i tale. Det anser jeg som unødvendig fordi det sørger
Tonstad og hans politisk korrekte kolleger for hele tiden. Deres
argumenter og uttalelser høres over alt og til alle døgnets tider, og jeg
trenger derfor ikke å gjengi hva etablissementet mener om saker og ting. Min
jobb er å få fram fakta, uttalelser og meninger som blir fortiet eller som er
bannlyst i hovedstrømsmediene, men som er viktig for å forstå de sakene jeg
skriver om.
Jeg vil foreslå at Tonstad bruker sin fete pensjonisttilværelse
til å gå igjennom det jeg har skrevet for å finne fakta- eller dokumentariske
feil i det jeg har skrevet - der jeg dyrker fremmedhat, forakt for Islam og
palestinere, nesegrus beundring for Israel og Donald Trump, latterliggjøring av
klimakrise og corona-vaksine og intens EU-motstand og en vanvittig forestilling
om at alle globale organisasjoner er skapt og styres av en elite som ønsker en
framtid for oss i armod og undertrykkelse.
Tonstad: Jeg dyrker verken
kolleger eller konspirasjoner. Jeg forsøker å drive med kritisk journalistikk i
et av de mest meningskonforme landene i verden med en grunnpensjon som er på
nivå med minstepensjon, men med en frihet som jeg ikke hadde som aktiv
journalist i NTB. Et forsøk på å utøve fri journalistikk (som
privatperson) den gangen avferdiget råd fra kolleger til ledelsen om å gi meg
sparken.
Slike trusler slipper jeg i dag, men må overlate den journalistiske dagsordenen til
Tonstads kolleger, som ikke har et eneste kritisk fiber i kroppen og som raver
rundt i Norges journalistiske barnehage og er overbevist om sin egne kritiske
evner og funksjoner ved sitere en «mangefarget bukett av eks-statsråder». For
en vits!