Dypt urettferdig utfall mot journalister

Kommentaren ble først publisert av ABC Nyheter. Gjengitt med tillatelse.

I en tirade av ganske grove påstander og spekulasjoner i journalisters motiver, tar fastlege Morten Busch til orde for ettertanke rundt koronadekningen i norsk presse.

«Som fastlege opplever jeg nå daglig at normalt velfungerende mennesker tar kontakt fordi de plages med invalidiserende angst og uro over pågående koronapandemi. Etter flere hundre pasientsamtaler om temaet, er det tydelig for meg at mye av uhelsen pasientene opplever skyldes våre journalister », skriver fastlege Morten Busch i et leserinnlegg publisert i blant annet Adresseavisen og Journalisten.

Det er harde ord.

Debatt:

Journalisters ukritiske håndtering av koronapandemien

Og det blir hardere: Busch mener media «ukritisk» publiserer «meningsløs tabloid informasjon (...) med liten verdi utover å skape redsel, uhelse, grunnløse bekymringer for mennesker i en allerede krevende situasjon og økt antall lesere for avisen».

Men innlegget savner konkrete eksempler. Det finnes ikke ett eneste. Dermed må man anta hva det er fastlegen mener. Hvilke saker det er han mener vi ikke skulle publisert.

Skulle vi ikke laget sakene om sykehjem i Oslo og Bergen med store antall døde?

Jo, blant annet fordi belysning av slike saker kan avdekke feil som kan unngås i fremtiden, og dermed redde liv.

Skulle vi ikke laget sakene om Kawasaki-lignende sykdom som rammer barn som er smittet med korona?

Jo, blant annet fordi det er viktig å være for helsevesen og samfunn å være obs på dette, selv om det er sjeldent.

Skulle vi ikke laget sakene om nordmenn i 40-årene som døde av korona?

Jo, blant annet fordi det er en viktig påminnelse om at også yngre bør være forsiktige, også for egen del.

Skulle vi ikke laget situasjonsbeskrivelser fra Nord-Italia og New York?

Jo, blant annet fordi vi ikke vil havne i den situasjonen selv.

Dette er alle forhold som er i stand til å skremme. Skal vi slutte å rapportere om dette?

Vi tar gjerne diskusjonen om hvordan vi i media håndterer koronakrisen, Busch. Kanskje vi noen ganger bidrar til å skremme unødvendig. Det er en viktig diskusjon. Men vær konkret.

For, altså, journalister og redaktører gjør feil. Vi publiserer noen ganger saker som ikke er gode nok, og det hender vi ikke har tenkt godt nok igjennom vinklinger.

Debatt:

Hva er konsekvensen av at journalisten tilspisser titlene og lager sensasjon at ethvert koronadødsfall?

Men ideen om at journalister som dekker korona bare er opptatt av «saftige tabloide overskrifter» og «enda flere lesere» er ikke bare en grov nedvurdering av en hel yrkesgruppe, men selvsagt også uriktig.

Det er noe «trumpsk» over hele narrativet, og det er skuffende at det kommer fra en lege. Et opplyst menneske hvis yrkesutøvelse avhenger av en velutviklet empati.

Antagelsen rundt journalisters motiver er like meningsløs og urettferdig som myten om at leger bare har blitt det på grunn av penger og status.

Jeg går ut fra at de fleste leger er helsearbeidere fordi de ønsker å hjelpe folk og samfunn.

Journalister har også en slik motivasjon. Vi ønsker å oppfylle vårt samfunnsoppdrag. Vi ønsker å bidra til at samfunnet skal være best mulig, åpnest mulig, sannest mulig. Så opplyst som mulig. Vi ønsker å avdekke urett og være et korrektiv for makt og myndighetspersoner. Det er hovedmotivasjonen.

Om vi får det til? Ikke alltid. Akkurat som fastleger.