«Som situasjonen er i dag, produserer tilsynelatende ukritiske journalister, artikkel på artikkel om koronapandemien, den ene artikkelen mer uvesentlig enn den andre», skriver fastlege Morten Busch.Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix
Journalisters ukritiske håndtering av koronapandemien
Denne artikkelen er over fire år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon.
Annonse
Innlegget ble først publisert hos Adresseavisen. Gjengitt med tillatelse.
Som fastlege opplever jeg nå daglig at normalt velfungerende mennesker tar kontakt fordi de plages med invalidiserende angst og uro over pågående koronapandemi. Etter flere hundre pasientsamtaler om temaet, er det tydelig for meg at mye av uhelsen pasientene opplever skyldes våre journalister.
Som situasjonen er i dag, produserer tilsynelatende ukritiske journalister, artikkel på artikkel om koronapandemien, den ene artikkelen mer uvesentlig enn den andre. Artiklene fremstår som en sammenblanding av meningsløs tabloid informasjon fra ulike nyhetskanaler, med liten verdi utover å skape redsel, uhelse, grunnløse bekymringer for mennesker i en allerede krevende situasjon og økt antall lesere for avisen.
Regnestykket for journalisten er enkelt: Ikke korona = få lesere. Korona = mange lesere. Korona + saftig tabloid overskrift = enda flere lesere.
«Min påstand er derfor at journalister, med sin ukritiske dekning av koronapandemien, har påført en stor del av befolkningen betydelig uhelse.»
Som et eksempel var jeg nylig som lege og tilså en pasient på godt over 100 år. Dødsårsak var lungebetennelse, ofte en vanlig slutt på, i dette tilfellet, et langt liv. Om pasienten hadde død av korona ville det blitt førsteside stoff i de fleste aviser. Uten at korona er årsaken dør det barn og voksne daglig i Norge, uten at de får så mye som en setning i noen av landets aviser.
Min påstand er derfor at journalister, med sin ukritiske dekning av koronapandemien, har påført en stor del av befolkningen betydelig uhelse, og påført samfunnet betydelig kostnader ved eksempelvis sykemeldinger. Som fastlege finner jeg det derfor merkelig at journalister ikke evner å stoppe den tilnærmet industrielle produksjonen av tabloide og meningsløse artikler, reflektere litt over situasjonen, og fokusere på en mer kritisk journalistikk.
Jeg mener derfor at mine pasienter har blitt påført en uhelse av journalister, som overgår den faktiske belastningen pasientene har blitt påført av koronaviruset, og eventuelt de tiltakene iverksatt av myndighetene for å redusere smitte.
Kanskje noe til ettertanke for landets journalister.
