Sensasjon i ukesvis

I mitt 32 år lange liv har jeg aldri opplevd et lignende trykk i nyhetsbilde over så lang tid som under denne ekstraordinære situasjonen med koronapandemien. Andre kriser har dominert nyhetsbildet tidligere, men sensasjonstrykket har da ikke vart i flere uker med så høy intensitet av skrikende bokstaver som hyler «akkurat nå» og «siste nytt» i monitor.

Mange måter å spre informasjon

Spredning av forskningsbasert informasjon det sterkeste våpenet vi har for å stanse spredningen av covid-19. Riktig og tydelig informasjon. Denne krisen har vist hvor grunnleggende viktig journalistikken er i å spre viktig informasjon raskt ut til befolkningen. Å informere er en av journalistikkens samfunnsoppgaver som står nedfelt i Vær varsom-plakaten, sammen med oppgaver om å stille kritiske spørsmål og ivareta samfunnsdebatten.

Men det er mange måter å spre informasjon. Noen velger en nyansert og nøktern vei for å rapportere fakta. Andre velger sylspisse vinkler, og blokkbokstaver med dramatiske bakgrunnsfarger i gult og rødt.

I god nyhetsjournalistikk er det visse kriterier som ligger til grunn. I hovedsak er dette VISAK-kriteriene, altså vesentlighet, identifikasjon, sensasjon, aktualitet og konflikt. Få saker har alle kriterier. Noen kriterier er mer brukt enn andre. Vesentlighet og aktualitet er de som forekommer mest og som for mange holder høyest verdi i nyhetsformidling.

Sett mye til sensasjonskriteriet

Under koronakrisen har vi sett mye til sensasjonskriteriet. Sensasjon innebærer hendelser som skiller seg ut fra det vanlige. Slik som den pågående pandemien av covid-19. Men sensasjon kan også karakteriseres av måten en nyhet formildes. En rapportering om nye smittetilfeller fremstår forskjellig om det står nøkterne tall med sort på hvitt, fremfor om det står med størrelse 72 i skriftstørrelse med en skrikende, rød bakgrunn. Spesielt i starten av koronakrisen så vi dette daglig. Slike rapporter gjøres ofte med en «akkurat nå» eller «siste nytt». De store blokkbokstavene skrek til oss slik at vi skulle få med og nyheten, og aller helst at vi klikket oss inn på saken.

Når ethvert nye koronadødsfall rapporteres som en sensasjon, kan det skape et inntrykk av virkeligheten som ikke helt samsvarer med realiteten.

Hva skjer med oss når nyhetene blir trykket så hardt i trynet på oss med en så sterk fornemmelse av sensasjon som skjer «akkurat nå» hele tiden?

LES OGSÅL

Reagerer på journalisters ukritiske håndtering av koronapandemien

I en artikkel i Aftenposten sier Heidi Wittrup Djup, som er psykologspesialist og daglig leder ved Klinikk for krisepsykologi i Bergen, at man bør unngå sensasjonspregede nyheter om man sitter i karantene. Hun mener at hyppige og dramatiske nyhetsmeldinger kan gjøre noen mennesker så engstelige at det vil gå utover de fungerer i hverdagen. I tillegg viser hun også til sosiale medier hvor informasjon fra uverifiserte kilder blir delt og dermed bidrar til å skape mer forvirring og usikkerhet.

Anbefaler å begrense nyhetskonsum

Psykolog Kyrre Dyregrov oppfordrer også folk til å begrense sin nyhetskonsum under koronakrisen. I et innlegg hos forskning.no understreker han at katastrofeoverskriftene i media ikke nødvendigvis viser det virkelige trusselbildet av pandemien. Om informasjonen man leser i media gjør det engstelig, anbefaler Dyregrov å finne mer nøktern informasjon gjennom offentlige nettsider, som Folkehelseinstituttet sine nettsider.

Slik burde det ikke være. Informasjonen rapportert av media skal vise virkeligheten. Virkeligheten er skummel nok i seg selv. Det er ikke nødvendig å gjøre den mer skremmende for å lokke lesere.

Aviser må selge for å leve. Å betale penger for god, riktig journalistikk burde være like selvsagt som å betale bakeren for brødet eller mekanikeren for dekkskiftet. Det er varer og tjenester som koster å produsere. Likevel, journalisten skal ikke spille på frykten for å få inn flere klikk på sakene sine. Da går pengene på bekostning av presseetikken.

Hva er konsekvensen av at journalisten tilspisser titlene og lager sensasjon at ethvert koronadødsfall?

Ikke riktig bilde

Troverdigheten til journalistene kan bli negativt påvirket ved at leserne ikke føler det fremstilles et riktig bilde av virkeligheten. For selv om det er sannheten som rapporteres, kan sannheten likevel fremstilles ved forskjellige vinklinger. Noen vinkler gir feil inntrykk av sannheten.

At troverdigheten til journalistene lider er livsfarlig for samfunnet. Spesielt under slike kriser hvor det er så viktig at befolkningen har forskningsbasert kunnskap til rådighet. For det er hver og en av oss som til slutt står ansvarlig for å bekjempe viruset basert på den kunnskapen vi tar med oss om smittespredning.

Troverdigheten er grunnleggende i oppdraget om å informere befolkningen, og ikke minst i å avkrefte feilinformasjon, usannheter og til og med konspirasjonsteorier som sirkulerer på alternative og sosiale medier. Her har journalistene hos faktisk.no hatt mye å gjøre. Blant de sakene denne redaksjonen har faktasjekket er konspirasjonsteorien som kobler koronapandemien til 5G-nettet, påstander om at sollys dreper viruset, og forenklede koblinger mellom smitte og maskebruk.

Når slik feilinformasjon får florere, er dette direkte farlig. Ikke bare feilinformerer det en befolkning som trenger å ha riktig kunnskap for å ta gode beslutninger, både i eget liv og i felleskap i samfunnet, men det distraherer også folk fra å følge med på det som er viktig og riktig informasjon.

Her må journalisten vite sitt ansvar, bevare sin troverdighet og brukte god journalistikk til å bekjempe feilinformasjon, slik at vi alle kan ha de riktige verktøyene til å bekjempe covid-19.

LES OGSÅ:

NRK brukte flere uker på å komme inn i Spania: – Presset på i alle kanaler