Onsdag fortalte Journalisten om NTBs frustrasjon over kilder som haler ut tiden på sitatsjekk. Særlig nevnes en episode med justisminister Grete Faremo hvor det tok fire timer fra sitatsjekk var sendt til den ble besvart.
Politisk journalist Pål Andreas Mæland i Bergens Tidende opplever at topp-politikerne slett ikke er så ille. Snarere er hans erfaring at de sjelden ber om slikt. Problemet er større når avisa ønsker intervjuer med personer i departementene.
– Da ber de ofte om å få spørsmålene på forhånd, og så ender det med at de svarer på spørsmålene i en slags «god dag mann økseskaft-stil» per epost. Svarene er ofte klippet ut av dokumenter vi allerede har lest. Eller det er byråkrater som svarer på vegne av dem vi egentlig ønsket å snakke med, da får vi ikke mulighet til å stille oppfølgingsspørsmål. Det har vi irritert oss kraftig over.
Verre lokalt
Mæland forteller at sitatsjekk er mer vanlig i lokalpolitikken enn på riksplan.
Noen ganger kan det også gå litt for stor iver i å be om sitatsjekk. Da har Mæland sagt ifra, som når politikere som svarer på et kjapt spørsmål i en enquête og ber om å få lese det de blir gjengitt på.
– Da har jeg sagt det er unødvendig. Og så gjentar jeg det jeg har notert på blokken. Det er meningsløst å sende til dem.
Forskere og journalister
Forskere opplever han som mer krevende. De karakteriserer han som kroniske etter å be om sitatsjekk.
– Jeg sender ofte hele saken, og det gjør jeg fordi det kan være vanskelig stoff som kan bli gjengitt feil. Forskere er veldig nøye og endrer på nær sagt alt, men de er vant med å flikke på tekster.
Nettopp forholdet forskere og journalister har medieviter Lars Nyre tidligere drøftet i Norsk Medietidskrift. Her skriver han at problemet med journalistikken er at forskerne ikke får bestemme hva som er viktig nok til å bli fremstilt.
– Vi er ikke i elfenbeinstårnet eller kontrollrommet. Vi er på venterommet. Redaksjonenes dagsordenfunksjon er fullstendig uavhengig av forskernes, skriver Nyre.
Tidsklemma
Mæland gir kildene sine svarfrist på sitatsjekk. Han ønsker tilbakemelding før klokken fire på ettermiddagen. Artikkelen skal tross alt på trykk i neste dags avis. Og det hender at svaret ikke kommer før sent på kvelden, men da er siden allerede lagt.
– Ofte er det flisespikking. Stort sett ønsker de lenger setninger og flere poenger i sitatene.
Skal drøftes
Sjefredaktør Arne Blix i Adresseavisen er også styreleder i Norsk Presseforbund. Forbundet har satt i gang maskineriet før revisjon av Vær varsom-plakaten. Så langt er ikke gruppen som skal gå gjennom det etiske regelverket nedsatt, men innspillene om punkter som burde vurderes kommer stadig inn til forbundet.
Blant disse er NTBs innspill om det nyhetsredaktør Ole Kristian Bjellaanes karakteriserer som utnyttelse av ordningen. Blant annet gjennom store endringer i sitatene eller at kildene gjør seg utilgjengelig.
– Utvalget vil få ett fritt mandat og har fått flere innspill, forteller Blix.
Som sjefredaktør i Adressa har han en klar oppfatning av når kildene kan forvente seg sitatsjekk.
– For meg er det helt naturlig å skille mellom dagshendelser, hvor kildene for eksempel inviterer til pressekonferanser, og det å gi et intervju. I førstnevnte tilfelle vil det ikke være naturlig å gi sitatsjekk. Det kan man ikke regne med når man har invitert til en regissert pressekonferanse.
Å sitere korrekt
Blix sier at det til syvende og sist lønner seg å sitere rett og at det uansett kan være greit å gi sitatsjekk for å rense bort eventuelle feil eller misforståelser.
Redaktøren mener det også er viktig å ha i bakhodet at noen organisasjoner ønsker å ha full regi på det som skjer og hvilke vinklinger som velges.
– Men som journalister skal vi ha frie hender!
Blix mener framlegging av 22. juli-kommisjonens rapport er et eksempel på regisserte presentasjoner.
En tolkning
Mangeårig kommunikasjonsrådgiver Sigurd Grytten i Zynk Communication mener sitatsjekk er en viktig ordning. Det handler om å få kontroll på eget budskap, forteller han, og ikke minst at man som kilde blir korrekt gjengitt på det man ønsker å få formidlet.
– I praksis dreier det seg om at det man sier muntlig i et intervju ikke alltid lar seg gjengi korrekt på trykk. Et sitat er jo alltid en tolkning, nødvendigvis, for at det skal kunne være god journalistikk. Og da er det viktig at den tolkningen er riktig.
Grytten mener dette er en naturlig del av journalistikken. En tolkning gjennom blant annet justeringer av enkelte ord, gjør som regel artikkelen mer leseverdig. Men dermed blir også sitatsjekken viktigere. For journalister ønsker spissformulerte sitater og vil gjerne dra disse lengst mulig, mens intervjuobjektet kan befinne seg i motsatt ende og vil være så runde som mulig.
Han anbefaler sine kunder å spissformulere budskapet selv. Gjerne før samtalen med journalisten finner sted. Dermed faller det seg ikke så naturlig at journalisten gjør denne jobben. Det handler om å ha kontroll på eget budskap.
Sett premissene
Som kommunikasjonsrådgiver er han opptatt av at relasjonen mellom kilde og journalist ikke skal gå til spille. Derfor mener han det er viktig med dialog underveis. Blant annet ved å forklare hvilke deler av et intervju en kilde har rett til å endre på. For eksempel at ingress og måten sitatene brukes på ikke er blant disse. Med tanke på tiden kildene har på seg til å godkjenne sitatene, mener Grytten det lar seg lett løse.
– Dette kan løses ved at journalisten innledningsvis klargjør premissene for intervjuet, og at sitatsjekk må besvares innen det og det tidspunktet: – Får jeg ikke sitatsjekk før det, kommer jeg til å skrive det jeg har notert. Så kan kilde velge om det er greit eller ei å være med på.
Ingen av hans kunder har trukket tilbake sine sitater, men de gjøres oppmerksom på muligheten til å gjøre dette, noe Grytten fraråder.
