Advarer mot amerikanske tilstander: – Vi må innse at vi er under angrep

– Det er et så deprimerende tema. 

Jennifer Moreau myser i vårsola. Det er landsmøte i Norsk Journalistlag og en av de aller første relativt varme vårdagene på Østlandet. 

Den tidligere journalisten ser bort på flystripa på Gardermoen der Ukrainas president Volodymyr Zelensky landet kun timer tidligere. Han er i Norge for å snakke krig, det er forsåvidt også Moreau. 

Som representant for Unifor, den største fagforeningen i Canada, en fagforening som også organiserer mange journalister, er hun på reise i Europa for å advare om det hun selv beskriver som dystopiske forhold i den internasjonale pressen. 

Land i krise

Nyhetene om hva som til enhver tid skjer på andre siden av Atlanterhavet gir gode lesertall for norske aviser. Det går nesten ikke ett minutt av døgnet uten ansiktet til den amerikanske presidenten i monitor. 

Tollkrig, Grønland og amerikansk pressefrihet i en enorm skvis skaper uro i hele verden. 

For pressen i USA er i krise. Kun 30 prosent av den amerikanske befolkningen har tiltro til media, landet har stupt på pressefrihetstindeksen fra 45 til 55 plass på bare ett år, samtidig som tusenvis av journalister har mistet jobbene sine. 

Hvordan påvirker det landet som deler landegrense med USA i nord? 

– Ærlig talt tror jeg vi er i den fremtidige dystopien folk advarte om for ti år siden. Jeg tror den har ankommet. Jeg er litt dramatisk, men det er ikke langt unna, sier hun og hutrer i det hun kaller vinterkulde og titter bort på NJ-delegater i t-skjorte. 

Nyhetsørken

Canada står overfor de samme problemene som USA, forteller Moreau. Aviser legges ned over en lav sko, tilliten til media synker, og medieøkonomien stuper, noe som har resultert i at mange journalister står uten jobb. 

– Avisene, det er de som ble hardest rammet først, sier hun. 

Moreau snakker av erfaring. Avisa hun pleide å jobbe for før hun startet i Unifor gikk fra papir til nett for omtrent to år siden, nå er den inne i sine aller siste dager. 

– Legger de den ned? 

– Å ja! svarer hun. 

Moreau forteller om en nyhetsørken som sakte brer seg i Canada, og om avisene i lokalsamfunnet der hun selv bor som legges ned i disse dager. 

– Ingen kommer til å lage lokale nyheter lenger, et undertjent samfunn åpner døren for all slags feilinformasjon og desinformasjon. 

Hun fortsetter: 

– Vi har lokale politikere som sprer usannheter på sosiale medier, de vrir på ting, folk tror på det og sprer det videre som rykter.

– Og det er ingen igjen til å faktasjekke eller holde dem ansvarlige.

Populistisk politikk

Canada har også høyrevridde populistiske politikere som mer eller mindre etterligner Donald Trump, forteller Moreau. 

Blant annet kopierer lederen av det konservative partiet, Pierre Poilievre, noen av oppskriftene til Trump-administrasjonen, spesielt når det gjelder måten han behandler journalister på. 

– Han viser forakt for media, nekter intervjuer og kunngjør at ingen journalister får følge ham på valgkampturneen. Han sa nei til å bli intervjuet av erfarne journalister, men ga samtidig et eksklusivt intervju til en helt ny ung journalist. 

– Han var aggressiv og frekk mot henne, hun var helt fersk. 

– Er han populær? 

– Populariteten hans økte, og han hadde begynt å få en del momentum i valgkampen, men det er i ferd med å endre seg nå som Justin Trudeau gikk av. Det bidro til å øke det liberale partiets popularitet igjen, men det som virkelig snudde det, var da Trump erklærte tariffkrig mot oss, plutselig slår denne Trump-fanboy-tilnærmingen tilbake på ham.

Annonsering

Å miste annonseinntekter har vært ødeleggende for mange mindre aviser i Canada, forteller Moreau. Den tradisjonelle finansieringsmodellen som baserer seg på at annonser betaler regningene og lønningene, har vært ødelagt lenge, mener Moreau. 

Nå jobber Unifor blant annet med å lobbe for å få på plass en pressestøtte med likhetstrekk til den norske. 

– I mine øyne er dette noe lignende eller beslektet med en offentlig tjeneste. Om vi vil vil ha et sunt demokrati, bør vi revurdere måten journalistikk finansieres på. Privat sektor sviktet fullstendig i Canada, men vi trenger fortsatt nyheter, uten det ser vi at farlige autokratiske ledere som Trump, sier hun. 

Sluttspillet for media?

– Flere journalister kommer til å bli influensere

Om de konservative blir stemt inn ved valget, vil det bli enda mørkere for journalistikken i Canada, mener Moreau. De har, som Frp her i Norge, lovet å kutte finansieringen av Canadas offentlige kringkaster, CBC, om de kommer til makta. 

Enn så lenge er CBC spart for de største kuttene, men i privat sektor er det krise. 

– Det er mye permitteringer. Nyhets­redaksjonene er bare et tomt skall av det de pleide å være, det er vanskeligere å produsere godt arbeid når det ikke er journalister på jobb, sier hun og sukker før hun fortsetter: 

– Jeg vil ikke si at vi er i sluttspillet for media enda, det er for mørkt, men de utfordringene vi står overfor nå med tap av arbeidsplasser, og med de tradisjonelle mediene som legger ned, og fremveksten av de uregulerte sosiale mediene som tar alle de digitale inntektene, har skapt et miljø der høyrevridde populistiske ledere kan vokse og skape mer mistillit til media, sier hun. 

Etterlyser plan

Dagen før stod Moreau på scenen foran flere hundre norske journalister og advarte.  Hun etterlyser en plan fra det internasjonale pressesamfunnet. En plan som tar utgangspunkt i at journalistikken er under angrep internasjonalt. 

– Vi burde faktisk ha handlet for ti år siden, vi er så langt bak. Sånn jeg ser det har vi ingen plan. Trump beveger seg så raskt og han forårsaker så mye skade. Det er overveldende hvor raskt han beveger seg.

– Hvordan ser en plan ut?

– Jeg tror vi må ha et aggressivt globalt press for å regulere disse tek-selskapene. De er en underliggende årsak til fremveksten av høyrevridd populistisk politikk og spredningen av feilinformasjon og desinformasjon. De er også årsaken til oppløsningen av enhver form for en felles fortelling eller forståelse av virkeligheten. Vi snakker bokstavelig talt om folk som ikke tror på fakta lenger, sier Moreau. 

Ideelt sett ville det vært flott om dette kunne lykkes fra USA, mener Moreau, men det har hun mistet troen på at kommer til å skje. 

– Spesielt med Trump og «bror-oligarkiet», som bokstavelig talt koser seg med denne presidenten som modellerer seg på visse måter etter diktaturer. Det er ekstremt forstyrrende.

Fremtidens media?

Medievirkeligheten Moreau prater om er dystopisk, nå er hun bekymret for at tiden som kommer blir enda mørkere. 

Fremtidens media, tror hun, vil være preget av mer individualitet og flere meningsbærende medier som ikke nødvendigvis har den tradisjonelle presseetikken i bunn. 

– For hvordan kan man hegne om objektiviteten som journalist når pressen er under angrep, hvordan kan du trekke deg tilbake og se på som en utenforstående observatør for å dekke en sak, når du bokstavelig talt er en del av saken. Og hvordan kan du være nøytral når noen slår deg i ansiktet eller truer med å kaste deg i fengsel, spør hun. 

– Hvis det skal være noen fremtid for pressen, i det minste USA, tror jeg vi må finne en løsning på hvordan vi skal komme oss ut av lammelsen. Vi må innse at vi er under angrep. 

LES OGSÅ:

Han overvåker høyrevridd media for lesere på venstresiden