NRK-korrespondent Yama Wolasmal forteller i VG om dramatiske døgn i Kabul og hvordan det er å jobbe med Beirut som base.
Foto: Ole Kaland / NRK
Kollapset i Afghanistan: – Jeg klarte ikke å puste
Fikk psykisk reaksjon da han var i sikkerhet på flyplassen.
I et stort VG+-intervju kommer NRK-korrespondent Yama Wolasmal med flere detaljer fra de dramatiske dagene før og etter Taliban rykket inn i Kabul.
Den afghanske hovedstaden ble overtatt av Taliban 15. august i år. Wolasmal ankom byen dagen før. Han forteller i intervjuet hvordan han reagerte da han hørte at Taliban nærmet seg.
– Jeg fikk full panikk. «Skal jeg være her når de kommer? Dette kan bli farlig. Det kan bli blodige gatekamper og lynsjing. Kanskje de går etter vestlige? Sånne som meg.» Samtidig følte jeg meg heldig som fikk dekke et så historisk øyeblikk i verdenshistorien, sier han til VG.
I intervjuet forteller Wolasmal også at han kollapser etter at han har kommet seg i trygghet på den militære delen flyplassen utenfor Kabul. Hvor han kom seg inn etter å ha ventet utenfor porten i ni timer.
– De norske soldatene trodde jeg var skadet, men jeg lå i fosterstilling og sa at jeg kom til å spy. Det var en psykisk reaksjon. Jeg klarte ikke å puste. Jeg tenkte på de som ble igjen. Da var jeg ikke journalist lenger, da var jeg afghaner, sier Wolasmal - som er født i landet, men flyktet sammen med sin journalistfar og resten av familien da han var tre måneder gammel.
Wolasmal forteller i intervjuet med VG at han får profesjonell hjelp til å bearbeide ekstreme hendelser han opplever på jobb.
– Jeg legger ikke skjul på at jeg får psykologhjelp. Jeg må få noen verktøy for å bearbeide situasjoner jeg havner i. Jeg har ingen problemer med å snakke ut om opplevelsene mine i ettertid, men jeg trenger noen verktøy for å håndtere de ekstreme situasjonen jeg blir vitne til, sier han til avisen.
Journalisten intervjuet Wolasmal mens han befant seg på flyplassen. Da fortalte han blant annet om hvordan tårene hadde kommet mens han deltok under en direktesending fra byen.
– For første gang i min journalistiske karriere klarte jeg ikke å holde maska. Jeg brøt sammen under en live, og klarte ikke å holde tårene tilbake. Det var en helt spontan reaksjon over det afghanske folket, landet, byen som jeg har et så sterkt forhold til, jeg er selv født her.
Tre uker etter at han ble evakuert fra Kabul, var han tilbake i byen. I VG-intervjuet forteller han hvorfor han ønsket å reise tilbake.
– Den turen var veldig viktig for meg, ikke bare journalistisk, men for å avslutte det jeg startet. Å få fortalt de historiene fra Talibans Afghanistan som jeg ønsket å gjøre da jeg var der.