– Så fra å være på et trygt hotell med mange vakter, havnet jeg plutselig på et hotell der de eneste kampene i byen pågikk, forteller Fredrik Græsvik til Tut & Mediekjør.
– Så fra å være på et trygt hotell med mange vakter, havnet jeg plutselig på et hotell der de eneste kampene i byen pågikk, forteller Fredrik Græsvik til Tut & Mediekjør.

Dramatisk døgn i Kabul:
– På mitt hotell bestemte rundt 120 sikkerhetsvakter seg for at de skulle skyte da Taliban kom

Fredrik Græsvik satt på rommet med døra på vidt gap.

Publisert Sist oppdatert

I siste episode av podkasten Tut & Mediekjør, forteller TV 2-reporter Fredrik Græsvik om hva som skjedde de hektiske dagene han var i Kabul.

Græsvik ankom byen søndag 15. august ved syv-tiden om morgenen. Han fløy inn med det han tror var det siste sivile flyet som fikk lande i Kabul. Etter ankomst er han i kontakt med TV 2-redaksjonen i Norge. De vil gjerne ha ham på lufta så raskt som mulig. Græsvik ber om å få sove et par timer først, etter ha flydd hele natta. Men cirka én time etter at han lukket øynene, ringer telefonen på nytt. Det er hjemmeredaksjonen.

– Da var jeg forbanna. Jeg sa to timer, gjenforteller Græsvik i podkasten.

Beskjeden fra TV 2 er at situasjonen har endret seg drastisk.

– Da kunne de hjemme fortelle at Kabul hadde falt, mens jeg sov. Presidenten hadde flyktet.

Krig på hotellet

Utenfor vinduene ser det ikke ut til at ting har endret seg vesentlig. Men det skulle de snart gjøre.

– Jeg fikk rapportert om dette, og derfra gikk det fort. I løpet av de neste ti timene kom Taliban-styrkene rullende inn i byen.

Græsvik forteller at de fleste stedene Taliban banket på døra, slapp de inn. Inkludert de store hotellene. Med ett unntak. Hotellet der TV 2-korrespondenten bodde.

– På mitt hotell bestemte rundt 120 sikkerhetsvakter seg for at de skulle skyte da Taliban kom.

Tre talibanere ble drept i skuddvekslingen som endte opp med å vare i omtrent 20 timer.

– Så fra å være på et trygt hotell med mange vakter, havnet jeg plutselig på et hotell der de eneste kampene i byen pågikk.

Græsvik opplevde å være i reell fare da dette utspilte seg, selv om han har vært i farligere situasjoner tidligere.

– Det kom jo et par granater inn der, så om du er på feil sted da kan det gå gærent.

Helikoptre ankommer

Etter at kamphandlingene hadde pågått i cirka 12 timer, fant sikkerhetsvaktene ut at de skulle forlate stedet. Taliban-soldater var da på vei over muren flere steder. Men før Taliban fikk inntatt hotellet, ankom det et kompani med britiske soldater.

– Et par amerikanske kamphelikoptre la seg også over oss, forteller Græsvik i podkasten.

Etter hvert roet situasjonen seg, og partene ble enige om at det hele var en stor misforståelse.

Mens dette pågikk satt Græsvik på hotellrommet sitt. Med døra på vidt gap og ikledd pressevesten sin.

– Hvis Taliban stormet, handlet det om hvordan jeg i best mulig grad kunne tilkjennegi meg som journalist. Og de skulle se at jeg i hvert fall ikke hadde våpen.

Græsvik forteller at når man er i situasjoner som dette, får man tunnelsyn. Alt handler om å overleve.

– Tror jeg blir kald, jeg blir ikke redd. Og jeg bruker ikke masse energi på å tenke «hva hvis». Man må gjøre det beste man kan ut av situasjonen.

På torsdag, etter fire dager i Kabul, ble Græsvik evakuert og han landet i Norge fredag morgen. Sammen med blant andre NRK-kollega Yala Wolasmal.

Ville bli i Kabul

Græsvik avslører at det ikke var han som ønsket å forlate Kabul.

– Hvis det var opp til meg, ville jeg vært der nå.

Han sier at han var i direkte kontakt med Taliban, og han opplevde at de ikke ønsket at utenlandske journalister skulle bli skadet.

– Jeg tror det går helt fint an å jobbe der, i hvert fall foreløpig.

På spørsmål om hvorfor han reiser til Afghanistan og andre krigs- og konfliktområder, svarer den erfarne utenriksreporteren at noen må være vitne. At det er viktig at journalister er tilstede og rapporterer.

– Jeg må ikke reise, men jeg har lyst. Det er egoistisk, sier Græsvik og peker på at han har en datter hjemme i Norge som er bekymret for ham.

– Hadde det bare vært meg, hadde det kanskje vært lettere, sier han – og legger til:

– Jeg har en stor selvtilfredsstillelse av å kunne rapportere fra ekstreme og vanskelige forhold. Jeg gjør det fordi jeg liker det.

Græsvik ut, Hammer inn

Omtrent samtidig som Græsvik forlot Afghanistan, var Anders Hammer på vei inn i landet.

I podkasten forteller han, direkte fra Afghanistan, hvorfor han valgte å gjøre dette.

– Jeg vil prøve å skjønne hva som skjer i landet, og med alle venner og bekjente jeg har her som er berørt på ulike måter.

Hammer har tidligere bodd i Afghanistan i seks år, og jobbet der i om lag 15 år. Han mener at hovedutfordringen som journalist i landet, er å kommunisere med Taliban.

– Hvis du ikke kan kommunisere med Taliban her nå, så er det umulig å være her.

Hammer forteller at det er mange begrensninger på hvilke mennesker han kan møte og hvor han kan reise. Midt i kaoset, opplever han likevel å ha roen til å jobbe på en forsvarlig måte.

– Noe av det viktigste i en situasjon som denne er å unngå stress, at du går for fort fram og jakter mot en deadline som kan sette deg i farlige situasjoner.

Lytt til hele podkastepisoden fra Tut & Mediekjør her.

Powered by Labrador CMS