Anders Hammer har reist inn i Afghanistan

Den prisbelønnede journalisten og dokumentaristen Anders Hammer har helt nylig ankommet Afghanistan, midt under store omveltninger og Taliban-overtakelse av landet.

Det bekrefter han overfor Journalisten på e-post mandag ettermiddag.

Hammer har bodd i Afghanistan tidligere, rapportert om krigen for norske medier og skrevet flere bøker om landet.

Det er bare noen få dager siden NRK og TV 2s korrespondenter kom seg ut av landet, i en situasjon preget av kaos og usikkerhet.

Planlegger å bli værende

– Hvorfor reiser du nå?

– Jeg føler et moralsk ansvar for å være til stede og arbeide i Afghanistan nå. Jeg bodde fast her i seks år, og har arbeidet i landet som journalist gjennom årlige reiser siden 2006. I den perioden har jeg laget et titalls dokumentarer i ulike formater og skrevet fire bøker om landet. Jeg er blitt kjent med mange hundre mennesker og kjenner en nær tilknytning til dem og landet. Jeg har også et nettverk som åpner for at jeg kan gjøre dette på en forsvarlig måte uten farlig stress. Jeg har fått masse hjelp. Og jeg kommer til å fortsette på min måte så jeg kan bli her og få bedre innsikt, dokumentere utviklingen og skildre den for andre som ikke er her, skriver Hammer til Journalisten.

– Må være i stand til å kommunisere med Taliban

– Hvordan er det der nede nå? For deg og pressefriheten?

– Talibans maktovertakelse gikk vanvittig fort. Det er knyttet spesielt mye usikkerhet til hva Taliban mener kvinner og jenter nå skal få gjøre, og hva som skjer med dem som har arbeidet for NATO-landene, skriver Hammer.

Han peker på ivaretakelsen av grunnleggende menneskerettigheter som et hovedspørsmål om det nye styret:

– Det er slående hvor få kvinner som er utendørs nå. Mange afghanere jeg snakker med, ønsker å flykte. Men det er ekstremt vanskelig å komme seg ut av Afghanistan. Evakueringen av utlendinger og deres tidligere ansatte fra flyplassen i Kabul har framstått som en livsfarlig katastrofe. Og vi ser også at flere butikker og kontorer åpnes igjen av folk som ikke har noe håp eller ønske om å reise ut av landet. Men bankene er stengt, også de vanlige pengeoverføringssystemene som Western Union og liknende. Og det skaper naturlig nok masse problemer for folk. Bøndene er ute og holder på på jordene, men de sliter med tørke og dårlige avlinger, beskriver Hammer.

– Det er for tidlig å felle en dom over tilstanden for den frie presse her. Jeg kan ikke uttale meg på vegne av afghanske journalister, som nordmann er jeg alltid i en enklere situasjon. Men det som er helt klart er at du må være i stand til å kommunisere med Taliban for å jobbe her nå. Soldatene deres patruljerer i gatene og på landsbygda, og jeg møter dem overalt. Taliban er selvsikre og åpenbart fornøyde med situasjonen.

På spørsmål om hvordan han kom seg til og inn i Afghanistan, svarer Hammer:

– Det var vanskelig å komme inn i landet, og jeg ønsker ikke å forklare hvordan jeg fikk det til, annet enn at jeg fikk masse hjelp.

– Jobber foreløpig på egen hånd

– Reiser du alene som frilanser eller jobber du for noen?

– Jeg liker ikke frilansbegrepet i situasjoner som denne. Jeg jobber stort sett med dokumentarprosjekter på egen hånd, og så hekter jeg på folk og institusjoner etter behov. Da prioriterer jeg dem som behandler meg bra. Overraskende mange ganger er jeg blitt oppringt av en fast ansatt journalist som har fått informasjon om hva jeg jobber med i Afghanistan, og som har bestemt seg for å lage en slags kortversjon selv først og publisere den i forkant av mitt arbeid, med alt hen har av ressurser i ryggen. Det er jo en slapp innstilling til hva journalistikk skal gå ut på, skriver Hammer.

– Og jeg lurer på om det er frilansstatusen som åpner for at man syns det er greit å oppføre seg sånn. Men ja, jeg jobber foreløpig på egen hånd. Jeg får bare se hva jeg får til, og hvordan dette formaliserer seg. Det var slik jeg gjorde da jeg startet arbeidet med demokratiprotestene i Hongkong. Det gikk veldig greit og resulterte i dokumentaren «Do Not Split.»

Mottakelsen til «Do Not Split» var også grei: Hammer ble Oscar-nominert for dokumentaren.

– For første gang i min journalistiske karriere klarte jeg ikke å holde maska. Jeg brøt sammen