Kvinnelige journalister angripes i Afghanistan

Senest for 14 dager siden fikk en kvinnelig afghansk journalist huset sitt ødelagt etter at noen kastet granater mot det. International News Safety Institute (INSI) sier de aldri har vært borte i så tøffe forhold for kvinnelig journalister.

– Mange ønsker ikke at kvinner skal ha dette yrket eller jobbe sammen med menn, sier Kjetil Haanes, nestleder i Norsk Journalistlag (NJ) til Journalisten.

Haanes mener det også er ganske typisk at disse sakene blir mangelfullt etterforsket.

– Alle rapportene vi har sett fra International News Safety Institute (INSI) og andre viser at det er ekstremt vanskelig og farlig å være journalist i Afghanistan i dag, spesielt å være kvinnelig journalist. De blir ikke bare truet av terrorister, men også av politiet, utdypet han.

Dømt til døden

– Krigskorrespondenter vi har snakket med sier forholdene i Afghanistan er blant de verste de har opplevd, verre enn Somalia og Sri Lanka, så vi er veldig bekymret for situasjonen der, sa Haanes under en debatt om ytringsfrihetens kår i Afghanistan i regi av Afghanistankomiteen i Norge og Norsk P.E.N. fredag.

Bakgrunnen for debatten var ankesaken mot Sayed Pervez Kambakhsh, som ble dømt til døden i januar. «Saken har får stor internasjonal oppmerksomhet, men er bare en av mange som illustrerer arbeidssituasjonen for journalister og frie medier i dagens Afghanistan,» het det i innledningen til debatten.

– Det er helt åpenbart at ytringsfriheten har sine fiender i Afghanistan, og de som betaler prisen for det er journalister, de er virkelig det frie ords helter. Altfor lenge var Afghanistan en stum nasjon, den hadde ingen stemme, den var undertrykt. Nå har vi en ny grunnlov som garanterer pressefrihet og et stort utbud av tv- og radiokanaler og aviser, sa Jawed Ludin, den afghanske ambassadøren til Norge.

Lovkonflikt

Men, ifølge Waheed Warasta, poet, journalist og leder av Afghanske P.E.N., er en grunnlovsparagraf om pressefrihet ikke nok, siden andre lovformuleringer overstyrer denne paragrafen.

– Nesten alle lover i Afghanistan er basert på religion. Vi har lover som sier at ingen har rett til å si eller publisere noe som krenker islams ord, ingen har rett til å si eller publisere noe som skader nasjonal interesse, men det gis ingen definisjon på hva dette innebærer, på hva det vil si å krenke islams ord eller hva nasjonal interesse er, forklarte han.

Tidkrevende

Også ambassadøren innrømmet at Afghanistan i dag verken kan garantere rettssikkerhet eller at den nye grunnlovens paragrafer blir overholdt. Han understreket at landet har kommet veldig langt målt mot tiden under Taliban, men sa det kom til å ta tid før et fungerende rettssystem er på plass og advarte mot det han sa var å dra ytringsfriheten for langt:

– Jeg har personlig kjempet for ytringsfrihet, men mener også at den ikke må bli en religion. Som alle friheter kan den misbrukes og derfor legitimt begrenses. Jeg mener at samfunnet er nødt til å håndtere ytringsfrihet på en pragmatisk måte. Afghanistan er et samfunn i sterk endring. Det kommer til å ta tid før Afghanistan kan garantere rettighetene grunnloven gir, slik som ytringsfrihet for Kambakhsh, som nå er i en juridisk prosess. Det er en langsom prosess fordi det å utvikle institusjoner tar tid, fremholdt ambassadøren.