VG var først ute med å identifisere de tre siktede i saken. Nyhetsredaktør Helje Solberg forteller at de i redaksjonen hadde en bred juridisk og presseetisk diskusjon samme dag som pågripelsen fant sted.
Solberg forklarer at momentene som lå til grunn for at VG valgte å identifisere de tre er at blant annet retten hadde tatt stilling til at det var skjellig grunn for mistanke. Sakens alvor, at de tre siktede skal ha planlagt terrorhandlinger, samt at saken vekket betydelig oppsikt, var ytterligere momenter som talte for identifisering.
Stor interesse
– Jeg har vanskelig å se for meg en straffesak som har større offentlig interesse. VG mener allmennheten har et berettiget krav til å vite hvem som er siktet i en slik sak, sier Solberg. Nyhetsredaktøren viser til at VG har en klar historisk linje for å identifisere i alvorlige straffesaker.
– Så hva om de tre blir frikjent?
– Da plikter pressen å vie frifinnelsen stor og omfattende plass, slik at leserne blir oppmerksom på hva som har skjedd. Men det er altså slik at pressen ifølge Var Varsom plakaten har adgang til å referere siktede i de alvorligste sakene. I tillegg vil jeg legge til at de tre siktede knyttes til et internasjonalt nettverk. I tilsvarende saker fra Storbritannia og USA identifiserer vi siktede også i norsk presse. Det vil se spesielt ut om vi identifiserer mennesker involvert tilsvarende i saker i utlandet, men ikke de som har bostedsadresse her.
Ventet til mandag
Ansvarlig redaktør Hilde Haugsgjerd i Aftenposten forteller at landets største avis identifiserte de tre etter at saken ble prøvd i forhørsretten på mandag.
– Vi gjorde en vurdering om identifiseringen og bestemt oss for at det da var forsvarlig og riktig å identifisere, siden det dreier seg om en siktelse for en forbrytelse av en så alvorlig art og spesiell karakter, sier Haugsgjerd.
Redaktøren forklarer at de på dette tidspunktet selv hadde et visst innblikk i grunnlaget for siktelsen, noe som ga vekt til argumentet for identifisering. Haugsgjerd poengterer at avisen vanligvis ikke identifiserer på et så tidlig tidspunkt, vanligvis skjer det tidligst når tiltale er tatt ut. Og det hender at identiteten forblir ukjent i spaltene.
Å bli identifisert og stemplet som terrorist er en tung byrde. Så hva om en av de tre, eller samtlige viser seg å bli frikjent?
– Da har det vært en belastning for dem. Vi vil jo selvfølgelig dekke saken som måtte komme på behørig vis, og det vil få en solid dekning i offentligheten dersom de skulle bli frikjent.
Advokat åpnet for identifisering
Også i NRK valgte man å vente til etter forhørsretten mandag med å identifisere de tre. Fungerende nyhetsredaktør Solveig Tvedt forklarer avgjørelsen med at advokaten til en av de siktede selv brukte navnet på sin klient.
– Det åpnet for en ny diskusjon i NRK, og etter en grundig debatt konkluderte vi med at informasjonsbehovet i en så stor og alvorlig sak som dette tilsa identifisering. Ikke minst fordi bakgrunnen til de siktede er interessant i seg selv, og hvor det å kjenne deres identitet kan gjøre det enklere å forklare saken.
Tvedt mener slike saker, hvor hensynet til de siktede og deres familier skal veies opp mot informasjonsbehovet, er veldig vanskelige og at NRK derfor som regel er svært tilbakeholdne med å identifisere.
– NRK har ikke noe behov for å være først, og vår avgjørelse om å identifisere de tre ble fattet uavhengig av at andre medier allerede hadde gjort det.
– Hva hvis de blir frifunnet?
– Nettopp derfor er det så viktig at vi behandler de siktede med nøkternhet og verdighet. For som familiefedre er de foreløpig ikke dømt for noe. Men et moment som uansett taler for identifisering i en så alvorlig sak som dette er at andre uskyldige dermed blir sjekket ut av saken.
Dagbladet med rask avgjørelse
I Dagbladet valgte man å identifisere dagen etter pågripelsen av de tre, altså før Aftenposten. Nyhetsredaktør Alexandra Beverfjord forteller at sakens karakter gjorde at man i redaksjonen kjapt landet på å identifisere de tre.
– Vi valgte å gjøre det på grunn av sakens alvorlige karakter. Når statsministeren må avbryte ferien for å holde pressekonferanse, sier det litt om omfanget. Vår vurdering var at det handlet om en kvalifisert mistanke om grov kriminalitet på høyt internasjonalt nivå, og da mener vi at våre lesere bør få vite hvem som er involvert.
– Men hva om de tre viser seg å være uskyldige?
– Vi er selvfølgelig åpne for at de kan bli frifunnet, og vi mener at identifisering i denne type saker også kan være viktig for de involvertes rettssikkerhet.
– På hvilken måte?
– For dem og de rundt kan det være viktig å få fram informasjon som kan bidra til å bringe saken videre.
Tretrinnsrakett i TV 2
I TV 2 valgte man en slags tretrinnsrakett i identifikasjonsspørsmålet. Først identifiserte man David Jakobsen samme dag som de ble framstilt i forhørsretten, etter at han hadde gitt samtykke til det. Deretter ble nummer to, Mikael Davud, identifisert etter rettsmøtet seinere samme dag, mens tredjemann, Saeed Bujak som ble pågrepet i Tyskland, ble identifisert da han landet i Norge.
– Vi var langt bak tabloidene da det gjaldt tidspunkt for identifisering, og det var ingen enkel avgjørelse å ta. Det bryter med vårt normale varsomhetsprinsipp, men sakens størrelse og den mulige forbrytelsens alvorlighetsgrad gjorde at vi mente det var riktig med identifisering, sier fungerende nyhetsredaktør Bjørnar Solheim.
– Hva hvis de tre viser seg å være uskyldige?
– Da vil jeg fortsatt mene at saken var så alvorlig og løftet så høyt av myndighetene at det i dette tilfellet var riktig å identifisere de tre.
