Digital avishistorie til alle

– Her har Aftenposten gitt det norske folk en gedigen gave, et skattkammer for samfunnsinteresserte, erklærer Hjeltnes, professor ved Handelshøyskolen BI, bindredaktør for det nylig utgitte storverket Norsk Presses Historie 1660–2010 og aktivt medlem av Norsk Pressehistorisk Forening.

Sammen med andre forskere og historieinteresserte kan hun nå boltre seg i digitale tidsbilder på PC-skjermen, formidlet på 1,8 millioner Aftenposten-sider gjennom de siste 150 årene. Det er slutt på å rote fram gamle, støvete årganger eller bla gjennom uendelige ruller med mikrofilm.

Først ut

Som første avis i Norge gjorde Aftenposten hele sitt digitale stoffarkiv tilgjengelig for publikum 20. mai, i forbindelse med eget 150-årsjubileum. Brukerne kan kjøpe tilgang til alle aviseksemplarene helt tilbake til det første, 14. mai 1860.

Mulighetene er enorme, enten man er ute i vitenskapelig ærend eller ønsker å mimre om barndommen.

– Som forsker synes jeg det er flott å slippe å jobbe med mikrofilm og isteden hente opp arkivstoffet på PC hvor som helst og på en så lettvint måte. Jeg har problemer med å printe ut, men det kan hende at jeg får det til med mer trening, sier Hjeltnes.

Betaling

Avisene får raskere tilgang på egne historiske arkiv ved å dele digitaliseringskostnadene med Nasjonalbiblioteket. Tilgangen gir dem også muligheter for å tjene penger.

Aftenposten har valgt å bruke samme tekniske løsning for det historiske arkivet som for den daglige elektroniske e-avisa. Det betyr at leserne kan bla fra side til side i den enkelte utgaven, zoome og manøvrere opp og ned på sidene, i tillegg til vanlig tekstsøk. En egen tidslinje viser omfanget av de aktuelle søkeordene.

Arkivtilgangen og Aftenpostens daglige e-avis selges som én abonnementspakke.

– Vi ønsker ikke å tallfeste responsen, men det har vært en kraftig oppsving i salget av Aftenpostens digitale tilbud etter at arkivet ble lagt ut. Vi får tilbakemeldinger om at brukerne synes dette er et morsomt produkt, som blant annet gir gode muligheter for mimring når man blar i det historiske materialet. Mange uttrykker stor begeistring for arkivet, sier John Einar Sandvand, redaktør i Media Norge Digital.

Sandvand var inntil nylig digital strateg i Aftenposten og sentral i utformingen av avisas digitale arkivløsning. Digitaliseringen av det enorme stoffarkivet ble gjennomført som et spleiselag med Nasjonalbiblioteket. Jobben ble satt ut på anbud og er utført av et tysk firma.

Flere på gang

Avtalen med Aftenposten har fungert som et pilotprosjekt for Nasjonalbiblioteket. Assisterende nasjonalbibliotekar Roger Jøsevold kan røpe at de nå har inngått nye avtaler over samme lest.

– Vi samarbeider med Stavanger Aftenblad og Trønder-Avisa om å digitalisere arkivene deres. Vi har også diskutert dette med aviskonsernene og tror det kommer flere avtaler på plass.

Alt som publiseres på papir, nett og igjennom kringkasting skal være digitalisert og lett tilgjengelig for alle i framtiden. Det er Nasjonalbibliotekets langsiktige visjon. Digitaliseringen av NRKs radiosendinger er godt i gang, og det samme skal etter hvert skje med materialet fra andre riksdekkende og lokale etermedier.

Når det gjelder norske aviser, har biblioteket tilnærmet komplette, historiske samlinger. De er opp gjennom årene kopiert over på mikrofilmer, som nå skal digitaliseres.

Hull

Jøsevold forklarer at det er noen hull og mangler i Nasjonalbibliotekets avisårganger og at et samarbeid med avisene gjør det lettere å finne og tette hullene. Det har for øvrig vært vanskelig å gjøre komplette avisarkiver tilgjengelig for publikum ved hjelp av mikrofilm.

Den pågående digitaliseringen er en omfattende oppgave som vil ta Nasjonalbiblioteket mange år. Derfor er bibliotekledelsen glad for å inngå samarbeidsavtaler og spleiselag med aviser.

– Et spleiselag gir en gjensidig fordel. Vår fordel er både økonomisk gjennom kostnadsdeling, men også ved at vi kan nå alle bibliotekbrukere med de digitaliserte arkivene. Vi har ikke tatt stilling til om aviser som ikke deler på kostnadene skal kunne utnytte de digitaliserte arkivene kommersielt. Dette avhenger også av hvem som har rettigheter til materialet.

VG alene

VG har valgt å ta ansvar alene for sitt eget digitaliseringsprosjekt og tilbyr brukerne tilgang til arkivstoff fra 1945 og fram til i dag. Inkludert søk i fritekst og originale avissider.

– Jeg synes det er bra at Aftenposten tar vare på 150 års avishistorie. Andre aviser har kanskje ikke råd til å betale for digitalisering, men det er viktig å bevare også deres historie. Det er ikke den økonomiske bærekraften til den enkelte avis som skal avgjøre hva man etterlater til evigheten. Derfor er det bra at Nasjonalbiblioteket uansett sørger for at det blir gjort, sier VG-direktør Torry Pedersen.