Nyhetsredaktør Håkon Borud i Aftenposten. Arkivfoto Journalisten
Nyhetsredaktør Håkon Borud i Aftenposten. Arkivfoto Journalisten

Tilbakeviser kritikk

Aftenpostens nyhetsredaktør ber kritikere sette seg bedre inn i avisens arbeid.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er over seks år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon.

Fredag omtalte Journalisten kritikken fra tidligere Dagblad-journalist Jon Reidar Hammerfjeld og Egmonts digitalredaktør Jan Thoresen av Aftenpostens mobilovervåkingssak. De to mener blant annet at avisen har vært for lite skeptisk til egen hypotese og jaktet for få kritiske kilder.

– Det blir veldig tydelig at dette er rene spekulasjoner når PST nå sier at dette er helt normale signaler og at det ikke har vært noen IMSI-fangere foran Stortinget, sier Hammerfjeld.

Aftenpostens nyhetsredaktør slår tilbake og mener kritikerne må sette seg bedre inn i avisens arbeid.

Faktabasert

– Vi forholder oss til fakta. Jeg registrerer at Thoresen etterlyser mer informasjon om hva uidentifiserte signaler kan skyldes. Da vil jeg gjerne minne om hvilke miljøer vi snakker om her. PST-sjefen uttrykte selv at dette er noe av det mest sensitive de driver med. Aftenposten har spilt med helt åpne kort om all informasjon, alt utstyr og all ekspertise vi har brukt. Både før og etter publisering. Det har vi gjort nettopp for å få opp motforestillinger til vår tekniske ekspertise - som for øvrig inkluderer flere etterretningsoffiserer med lang erfaring fra denne type arbeid, skriver Borud i en e-post som svar til Journalisten.

Han synes ikke konklusjonen fra Politiets Sikkerhetstjeneste (PST) om de ikke har gjort funn som tyder på falske basestasjoner, var overraskende.

– Dette har vi kjent til lenge. Nå skal vi bruke tiden på å ettergå PSTs informasjon, og det blir et spennende, journalistisk arbeid.

Borud går i rette med Hammerfjelds antakelse om at såkalte wifi-repeatere, som forsterker trådløse nettverk, kan stå bak signaler som Aftenposten har fanget opp:

– Når man mener at dette kan være signaler fra wifi–repeatere, har man virkelig ikke satt seg inn i våre avsløringer. Jeg oppfordrer Hammerfjeld til å sette seg dypere inn i vårt arbeid – alt ligger tilgjengelig på ap.no.

Journalisten har ønsket å intervjue Aftenposten-journalistene som har arbeidet med mobilsaken. Ifølge Borud er det redaksjonsledelsen som skal svare på spørsmål om dekningen.

– Sannsynligvis falske basestasjoner

Nyhetsredaktøren svarer at det har vært kjent lenge at PST ikke fester tiltro til målingene avisen har utført med kontraetteretningsutstyr.

– Derfor er det bra at PST nå omsider går ut offentlig etter over tre måneder. Nå skal vi gå gjennom PSTs resultater med vanlige journalistiske metoder og jobbe frem mer journalistikk av vanlig, god Aftenposten-kvalitet. Det blir spennende.

– Hvor sikker føler du deg på at det har vært ulovlige falske basestasjoner eller IMSI-fangere i bruk?

– Vi har lagt frem våre metoder, kilder og store mengder data. Alt er offentliggjort og kan ettergås av hvem som helst. Vi er helt sikre på at vi har brukt kontraetterretningsutstyr av høy klasse og at folkene i sikkerhetsselskapene som har jobbet for oss har lang erfaring og mye kompetanse på området. Flere er tidligere etterretningsoffiserer og en har sågar vært sjef for Etterretningstjenesten i Norge i åtte år. Disse selskapene jobber for etterretningstjenester i mange land hele verden over, skriver Borud.

Full åpenhet

– Hvorfor skal publikum feste mer lit til Aftenpostens konklusjoner enn til det PST, Nasjonal sikkerhetsmyndighet og E-tjenesten er kommet fram til?

– Det er et faktum at Aftenposten gjorde en jobb som mange mener at kanskje politiet, PST, teleselskapene og sikkerhetsmyndighetene burde gjort. Aftenposten har vist full åpenhet om når og hvor målingene har funnet sted, hvilke kilder og utstyr vi har brukt og hvor vi har fanget signaler fra det som høyst sannsynlig er falske basestasjoner, ifølge kontraetterretningsutstyret vi har brukt. PST avviser alt, og har konkludert før de snakket med operatørene eller testet ut utstyret vi har benyttet. PST startet også sin etterforskning etter vår publisering, og da viser våre målinger at utstyret var slått av. Det kan jo også være greit å minne om at Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) gjorde en måling før vår publisering, hvor man da konkluderte med at «det er sannsynlig at det finnes falske basestasjoner, slik Aftenposten har avslørt». Avdelingsleder Einar Lunde i NSM sa også følgende: « Vi har per i dag ikke utstyr til avdekke falske basestasjoner … Jeg synes det er en spesiell situasjon at det er Aftenposten som bringer dette til oss. Jeg ønsker å gi dere honnør for jobben dere har gjort, som andre åpenbart burde ha gjort.»

– Var det ikke mulig for dere å identifisere Netcoms og Telenors basesatsjoner, slik PST kritiserer dere for å ikke ha gjort?

– Det er fullt mulig å finne ut hvor de lovlige basestasjonene til Netcom og Telenor står. Det er helt grunnleggende når du bruker kontraetterretningsutstyr.

– Hvordan var dere i stand til å skjelne mellom lovlige og ulovlige basestasjoner?

– Kontraetterretningsutstyret analyserer protokollene som sende fra både lovlige og ulovlige basestasjoner hvert fjerde sekund. En falsk basestasjon manipulerer disse protokollene for å lokke til seg mobilstasjoner. Kontraetterretnintsutstyret som har vært brukt i Aftenpostens undersøkelser, har bidratt til å oppdage å falske basestasjoner i mange land. PST har ikke tilsvarende utstyr, men sier deres utstyr og metoder er bedre. Hvilket utstyr de bruker, vet vi ikke.

Brukt seks måneder

Borud opplyser at de to journalistene Per Anders Johansen og Andreas Bakke Foss til sammen har brukt seks måneder på full tid på prosjektet. Og ifølge redaktøren er det fortsatt mye arbeid som gjenstår når det gjelder metoder, teknologi, kilder, etterforskningen og trusselbildet.

– Vi har flere ubesvarte spørsmål nå enn da vi startet i oktober. PST vil gjøre dette til en sak om Aftenpostens metoder. For oss dreier dette seg om å kunne til bunns i et samfunnsproblem.

Powered by Labrador CMS