Aftenposten kutter i sport:
– Mange er lei seg

• Få nyhetsbrev fra Journalisten.

– Det kommer til å bli mindre sport signert Aftenpostens journalister.

Det sier ansvarlig redaktør Trine Eilertsen til Journalisten.

Aftenposten omorganiserer og slår sammen flere avdelinger, var budskapet i en pressemelding torsdag formiddag, sendt ut mens Eilertsen ledet allmøte for redaksjonen.

Avisa har tatt stilling til hva de skal satse på, og etter møtet sier Eilertsen til Journalisten at hun mener det ikke ville vært helt ærlig å unnlate å fortelle hvilken dekning som dermed tas ned.

– Kan gjøre andre ting

I denne omgang er det sportsavdelingen hun selv trekker fram. Det som fram til nå har vært en egen avdeling, med egen turnus, skal inn under breakingsatsingen hos nyhetsdesken, og der bli ett av flere stoffområder sammen med krim, samferdsel, vær og klima.

Sport skal fremdeles dekkes av folk som kan det, men disse skal også dekke andre løpende nyheter, sier Eilertsen.

– Hva betyr dette for Aftenpostens sportsjournalister?

– Sportsavdelingen har vært en av de viktiste rekrutteringskanalene våre for unge journalister. Mange har startet der, og også gått videre til annet stoff. Noen av sportsjournalistene kommer nok til å jobbe med sport i fortsettelsen. Andre kan gjøre andre ting, som de absolutt er i stand til.

Store sportsbegivenheter kommer fremdeles til å bli overvåket og dekket på samme måte som Aftenposten dekker andre store hendelser, som profilerte rettssaker eller Eurovision, forklarer hun.

Men sportsfeltet kommer i sum til å bli mindre overvåket og mindre dekket av Aftenposten framover. Om prioriteringen kommer til å merkes også i papirsidene er Eilertsen litt usikker på, og viser til at de allerede har samarbeid med VG om sportsstoff.

– Avventende

De planlagte endringene ble møtt med avventende stemning under allmøtet, sier redaktøren.

Flere av reaksjonene handlet om endringene for sportsavdelingen og -dekningen.

– Jeg vet at mange er lei seg for det som skjer med sporten. Det handler om at man har vært glad i innholdet, det folk på sporten har klart å levere, og det handler om hensyn til kollegaer.

Mange lurer på hvordan livet på jobben blir etter endringene, og det er helt naturlig, mener Eilertsen.

– De fleste av oss liker nok ikke slike store organisasjonsendringer. Jeg tror folk er sunt avventende.

Endringene, som var påtenkt før det ble klart at Schibsted også skal nedbemanne rundt 350 årsverk, er forhåpentlig innført i april/mai, sier hun.

– Vi håper å være godt i gang i god tid før sommeren. Det er slitsomt å stå i sånne store endringer over tid, det fører fort til at fokuset rettes internt i stedet for eksternt, der nyhetene finnes.

– Løser saker bedre

Den brede bakgrunnen for endringene er en ny fase i digitaliseringen, forteller redaktøren:

– Vi har allerede vært gjennom «digitalisering 1.0», som vi trodde var tøft. Nå er vi på vei inn i versjon 2.0, og den er jaggu mye tøffere.

Kampen for å bryte gjennom med god journalistikk og få leserne inn er intet mindre enn knallhard, sier Eilertsen.

– Vi har allerede jobbet et par år med å trekke i journalistikken, se på hva som gjør at folk kjøper abonnement og kommer tilbake, og det er entydig: Vi må satse på dokumentar og sterke historier. Det er viktig for å bryte lydmuren og treffe folk både emosjonelt og intellektuelt.

Framover skal Aftenposten også være gode på utenriks, politikk og kultur i bred forstand, forteller hun, og trekker fram hvorfor hun tror en endret organisasjon vil være bedre rustet:

– Mange store saker hører liksom ikke hjemme i kun én avdeling. Det kan være sykefravær, boligpriser eller lakseskatt; de kan dekkes rent politisk eller i andre dimensjoner. Når vi lykkes med å sette sammen miljøer på tvers, skal vi være organisert sånn at vi kan løse disse sakene bedre med en gang.

BAKGRUNN:

Aftenposten omorganiserer: Slår sammen avdelinger