I desember beklaget Aftenposten at de publiserte en video. Avisen skrev opprinnelig at den viste private vakter fyre løs fra en norskregistrert tanker mot en småbåt utenfor Jemens kyst.
Men det viste seg ikke å stemme. Kort tid etter publiseringen slo det norske driftsselskapet fast at videoen ikke stammet fra skipet Nordic Fighter, slik Aftenposten hevdet.
Reportasjen som ble publisert fredag 13. desember handler om en angivelig jemenittisk fisker som døde av skudd fra et tankskip 3. august 2011. Skipet er ifølge avisen den norske oljetankeren «Nordic Fighter», og den seks sider lange reportasjen skaper inntrykk av at soldater som var ombord i det norske skipet skjøt og drepte fiskeren.
Snakker ut
Eieren av tankskipet er det børsnoterte selskapet Nordic American Tankers (NAT). Styreleder Herbjørn Hansson var kortfattet overfor både Aftenposten og Journalisten før jul.
Nå på nyåret letter imidlertid rederen på sløret om hva han syns om Aftenpostens dekning.
– Avisen synes å legge til grunn at vi er noen lurendreiere. På seg selv kjenner man andre, sies det. En telefon til oss, og vi hadde unngått dette skadelige tøyset, sier Hansson, og utdyper:
– Jeg oppfatter avisens handlemåte som klassisk når det gjelder bakgrunnen for alvorlige feilvurderinger. Avisen forteller at de har jobbet i rundt to måneder med saken. Dette intense arbeidet har som målsetting å bekrefte egen hypotese bak vår rygg. Avisen vil være rustet til tennene når «overgriperen» skal konfronteres. Motparten får kort tid til å «bevise» sin uskyld, som i dette tilfellet.
Fiskere?
Hansson forteller at NAT har passert Adenbukta over 180 ganger med væpnede vakter. Hver gang tegnes det krigsforsikring. Ved ni tilfeller har det blitt skutt varselskudd fra rederiets skip.
– Det har vi gitt avisen informasjoner om. Hvis noen var drept av skudd fra et av våre skip, ville vi visst det. Ingen kunne greie å holde dette hemmelig siden det kan være opp mot 15 mennesker på broen når vakter og mannskap på et skip er på utkikk i dette farlige området.
Styrelederen sier han tidlig ba om å bli orientert personlig om hendelser der rederiet ble involvert med pirater.
– Jeg føler ansvar overfor de tusen folkene som seiler på våre skip over hele verden. Piratvirksomheten er dramatisk, sier Hansson, og nevner et tilfelle der hele mannskapet gikk i land i frykt for pirater.
– Men er det greit å skyte fiskere?
– Om det er fiskere vet jeg ikke. De sier de er fiskere. Uansett kunne vi aldri drept noen og ikke visst om det. Det er helt utelukket.
Åpenhet
Rederen framholder også at selskapet har åpenhet som kommunikasjonsstrategi og at aksjonærene ville fått vite om det dersom noen var drept av skudd fra deres skip.
– Vi legger til grunn at Aftenposten nå har innsett at de var helt på bærtur. Det store «trumfkortet», videoen, var ikke fra våre skip. Det er avisen enig i. Videoen er juks og bedrag. Det hele er flaut, unødvendig, skadelig og et eksempel på hvor viktig det er med kildekritikk.
Hansson spør seg videre hva Aftenposten ønsket å oppnå. Men uten å ha noen teorier selv. Han er ikke fornøyd med beklagelsen avisen har gitt om videoen.
– De har ikke beklaget godt nok. Jeg forventer at de skal komme med at ingenting tyder på at noen er drept fra våre skip.
En gang til
Sjefredaktør Espen Egil Hansen i Aftenposten sier han har brukt mye tid med Hansson, blant annet gjennom et møte på rederens kontor i Sandefjord. Redaktøren sier de har forsøkt å få rederiets syn på saken i både intervju og innleggs form. Uten å lykkes.
– Jeg hadde ønsket at rederiet hadde bidratt med akkurat denne informasjonen i saken, sier Hansen når han får referert noe av det Hansson uttaler til Journalisten.
Når redaktøren skal svare på Hanssons uttalelser, viser han til hva avisen har lært av denne saken. En av lærdommene Hansen har tatt opp i redaksjonen er ikke uten videre å ta et nei for et nei når noen ikke vil kommentere.
– Når en part i en sak hvor det reises beskyldninger ikke ønsker å kommentere, må man virkelig forsikre seg om at parten forstår konsekvensene av det. Det bør også anspore til at vi går en ekstra vei og strekker oss ekstra langt for virkelig å få dem i tale.
To verdener
Hansen mener to forskjellige verdener har møttes når rederiet er bedt av Aftenposten å kommentere Jemen-saken.
– Når Hansson på vegne av sitt rederi er overbevist om at dette ikke har skjedd, vil kanskje vi som journalister forvente at de som rederi bidro til opplysninger og fakta rundt det. Rederiets avvisning framstår for oss journalister som interessevekkende i seg selv.
– Hvorfor kunne dere ikke bare sendt videoen tidligere så feilen kunne blitt unngått?
– Vi vet jo ikke om det kunne vært unngått. Men den kunne med fordel ha vært sendt tidligere. Så er det også en forhistorie. Det har jo vært kontakt i denne saken, men rederiet har konsekvent ikke ønsket å kommentere opplysninger.
Anonym kilde
Det som felte Aftenposten i Jemen-saken er at videoen de hevdet var fra det norske rederiets skip, likevel ikke var det. Videoen skal Aftenposten ha fått fra en anonym kilde, som de hevder de vet var ombord på skipet 3. august 2011.
Sjefredaktøren ønsker overhodet ikke å kommentere den anonyme kilden som ga dem videoen som altså ikke er fra det norske skipet.
– Det vil jeg ikke gå inn på. Det håper jeg i hvert fall Journalisten har en viss forståelse for. Jeg vil ikke gjøre eller si noe som undergraver kildevernet. Det sentrale prinsippet her er at hvis du lover en kilde kildevern så holder vi det.
– Men videoen var jo ikke fra Nordic Fighter, som kilden hevdet?
– Det er riktig at videoen ikke var fra Nordic Fighter.
På spørsmål om dette svaret betyr at det ikke var kilden som hevdet videoen var fra Nordic Fighter, men at det var en konklusjon som ble trukket i Aftenpostens redaksjon, svarer sjefredaktøren slik:
– Nei, kilden var tydelig på at videoen var fra Nordic Fighter.
– Ut fra det vi vet i dag, har vi ikke grunn til å tro at kilden bevisst forsøkte å føre oss bak lyset, men snarere at det har oppstått en misforståelse. Ut over dette ønsker jeg ikke å gå mer i detalj av hensyn til kildernet.
– Hvordan reflekterer du rundt bruken av anonyme kilder i dette tilfellet?
– At det igjen er en påminnelse om at bruk av anonyme kilder krever stor aktsomhet. I ettertid er det lett å se at vi ikke viste tilstrekkelig aktsomhet overfor til denne kilden.
Fjernet Facebook-innlegg
Det var i et innlegg på Facebooksiden «Bak forsiden» at Aftenpostens journalist samme morgen som reportasjen stod på trykk fortalte om bakgrunnen for saken. I ettertid har avisen fjernet innlegget, men det er fortsatt tilgjengelig via Google.
– Vi fjernet innlegget fordi det ble mange spekulasjoner rundt kilden. Igjen er det i forhold til kildevernet.
– Det betyr at dere hadde to ulike vurderinger på det. Det undergravde ikke kildevernet da innlegget ble publisert lørdag morgen, men det gjorde det senere?
– Nei, det vet jeg ikke. Jeg er bare opptatt av at når Aftenposten lover kildevern skal vi holde det.
– Men det er bra å vise åpenhet også?
– Jeg er prinsipielt enig.
Hele Jemen-reportasjen bygger ifølge Hansen på rundt 40 skriftlige og muntlige kilder. Men Aftenposten har ikke selv vært i Jemen.
– Den delen ligger før min tid, men såvidt jeg skjønner skyldes det en sikkerhetsvurdering.
Aftenposten brukte i stedet en lokal journalist til å foreta intervjuer av enken og annen familie.
Ikke avsluttet
Til tross for at det ikke har vært publisert noe om saken siden desember, understreker Hansen at Aftenposten ikke er ferdig med denne saken.
– Vi jobber videre, og anser den ikke som avsluttet. Vår intensjon er å svare på det som var tittelen på reportasjen:
«Hva skjedde egentlig da det ble skutt fra et norsk tankskip og den jemenittiske fiskeren Mohammed falt død om i båten sin?»
– Du sier også fisker. Er du sikker på det er en fisker?
– Nei, det er ord mot ord i denne saken. Men det er altså det jemenittiske myndigheter sier. Og som de ved to anledninger har frembragt overfor norske myndigheter. Sakens kjerne er at norske myndigheter ikke har etterforsket denne saken. Det har åpenbart offentlig interesse å gå inn i og forsøke å komme videre på om det jemenittiske myndigheter sier er riktig, sier Hansen, som også understreker at Jemen er et svært vanskelig land å jobbe i.
– Det må vi bare erkjenne.
Utelukker ikke fakta
Forsker og Jemen-ekspert Stig Jarle Hansen ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) er kritisk til Aftenpostens dekning, selv om han mener det kan ligge noe i selve saken.
– Det som er trist er at den videoen tar luven av resten av saken. Det kan hende andre deler av fakta i saken er sanne. Det er en sak i Jemen at fiskere er drept av private vakter, sier Hansen som har besøkt Jemen flere ganger og følger lokale medier ukentlig.
Men han mener også det kan være økonomiske motiver som ligger til grunn for saken.
– Det kan ikke utelukkes at noen har lagd en historie for å tjene penger. Det er en økonomisk interesse i å få erstatning.
Forskeren kritiserer Aftenposten for manglende kildearbeid. Han mener avisen enten burde selv reist til Jemen eller brukt flere kilder i landet.
– Jeg tror kildetriangulering blant norske journalister er blitt dårligere.
En kanal har ett nettverk. Man må ha minst tre forskjellige innfallsvinkler. Ideelt sett skulle Aftenposten vært i Jemen. Skal man ta saken alvorlig, må man snakke med dem. Dette er hastverksjournalistikk.
Hansen er også kritisk til journalisters bruk av såkalte fiksere på steder de besøker.
– Jeg har sett eksempler på at det kan bære veldig, veldig galt av sted når journalister stoler på en fikser. Man må bruke flere forskjellige fiksere.
Angrer ikke
Sjefredaktøren sier bruken av fiksere alltid vil være en problemstilling. Han mener dessuten ingen redaktør vil si at de ikke kunne hatt flere kilder.
At forskeren mener videoen tok luven av resten av saken, kan sjefredaktøren si seg enig i.
– I ettertid kan du si at saken hadde stått mye sterkere uten videoen, selv om det står i de første setningene at dette er to episoder, sier Hansen.
– Hadde du stoppet reportasjen hvis du visste det du vet nå før publiseringen?
– Nei. Men jeg hadde stoppet videoen. Husk at vi aldri har påstått at videoen dokumenterer selve situasjonen.
– Du mener reporatsjen står seg også uten videoen?
– I høyeste grad.
– Er du ikke enig i at lesere sitter igjen med inntrykk av at det norske skipet og det dere beskriver som en død fisker har sammenheng?
– Det er to versjoner. Det kommer tydelig fram hva som er utgangspunktet her. Og det er at det er påstander fra jemenittiske myndigheter og etterhvert disse fiskerne.
I reportasjen blir det tidlig fortalt at russiske soldater fra Sveromorsk border de tre småbåtene og får se det som beskrives som en død fisker.
«Marinesoldatene border og ransaker de tre fiskebåtene. Oljetankeren har åtte meter høyt fribord. Det trengs stiger, bordingshaker og klatretau med kroker for å komme om bord. Soldatene finner ingen spor etter utstyr som pirater bruker. Ingen har heller sett at utstyr er blitt kastet over bord,» skriver Aftenposten, og siterer en fisker i båten:
«– Russerne gjennomsøkte båtene. De fant ingenting. Jeg ga dem også navnet på den døde, sier Hassan.
– De meldte tilbake på radio at båten tilhørte fiskere».
På spørsmål om hvilke kilder Aftenposten har på disse avsnittene, svarer Hansen:
– De viktigste kildene til det som skjer i de tre småbåtene, er eieren av fiskebåten Hassan Abdullah Ibrahim Ouanas, broren Ibrahim Quanas og fiskeren Ali Abdu Ismall Baddy, samt rapporter fra operasjonssentralen til Jemens kystvakt i Rødehavet. Før jul var det ikke mulig å få kommentar fra russiske myndigheter, men vi har fått til svar at vi muligens får svar i løpet av en måneds tid.
Færre piratangrep
En av Jemen-ekspert Stig Jarle Hansens studenter har skrevet en masteroppgave om problematikken knyttet til bruk av private vaktselskaper til sjøs. Student Ina Klinkenberg leverte oppgaven to dager etter Aftenpostens første oppslag i desember. Hun har undersøkt om retningslinjene for private vakter til sjøs er strenge nok.
– Private vakter har hatt betydelig effekt fordi antallet piratangrepene har gått ned fordi de møter motstand med en gang. Men et tapt liv til sjøs er også et liv. Og man kan ikke skyte fiskere eller pirater som ikke er under angrep. Mitt inntrykk er at havet er et sted hvor det som skjer der blir der, sier Klinkenberg.
– Den internasjonale innsatsen har også hatt betydelig effekt, men de er få på et stort område. Det er som å ha én politibil i hele Frankrike. Ettersom et piratangrep som oftest er over i løpet av 15 minutter er umiddelbar beskyttelse essensielt. De private vaktselskapene er blitt et stort marked. Men det kan tenkes at bruken av private vakter går ned igjen nå som antallet piratangrep er redusert.
Klinkenberg kan ikke gi noe klart svar på hvorvidt en fisker ble drept av skudd fra et norsk skip en augustdag i 2011. Men utover påstandene fra Jemen viser hun til bekymringmeldinger fra India, som hevder fiskere er drept.
– Men det er vanskelig. Det fins ingen statistikk på hvor mange fiskere eller pirater som er drept til sjøs.
– Men kan ikke enhver i en småbåt på havet kalle seg fisker, og så er småbåtene fulle av skytevåpen når de bordes?
– Det er mange fiskere som også søker om bæretillatelse for å beskytte seg. Det er forskjell på å ha noen få våpen til egen beskyttelse og ha et våpenarsenal og kapringsutstyr liggende i en båt.
Klinkenberg har også gått inn i hva som skjedde rundt Nordic Fighter 3. august 2011. Men her var det russiske soldater, og ikke private vakter som var om bord.
– Aftenpostens artikkel har fått fram mye spennende og bra. Men man står ikke nærmere noe svar på hva som egentlig skjedde ettersom videoklippet som var ett av Aftenposten sine sterkeste bevis, viste seg å ikke være fra Nordic Fighter.
Ingen etterforskning
Hos påtalemyndigheten er førstestatsadvokat Siri Frigaard kilde i Aftenpostens sak. På spørsmål om hun kjenner seg igjen i avisens dekning, sier hun det er vanskelig å svare på.
– De skriver mye om ting jeg ikke kjenner til, og som jeg ikke kan uttale meg om. Historien er at det var et norskdriftet skip i en russisk kolonne, og at det derfor var russiske vakter om bord. Det ble skutt varselskudd mot noen småbåter, men det ble rapportert ingen treff, sier Frigaard.
Hun sier at det senere kom en henvendelse fra Jemen om at en fisker er skutt og drept fra et norsk skip. I en oppfølger fra landet opplyses det om skip og dato.
– Ut fra opplysningene vi fikk og de undersøkelser som ble gjort besluttet vi at det ikke var rimelig grunn til å åpne etterforskning blant annet også fordi vi ikke så en mulighet til å få iretteført en sak i Norge.
På generell basis sier hun at det i drapssaker er nødvendig med flere undersøkelser for å få dømt noen for å ha skutt en person:
– Et lik må obduseres og det bør foretas en åstedsundersøkelse om mulig. Man bør for eksempel vite noe om hvor på kroppen vedkommende er skutt. Hva er vedkommende skutt med? Hvor satt vedkommende som for eksempel her i båten? Hva er skuddretningen? Også fins det noen unntak.
– Da høres det ut som det uansett vil være umulig å dømme noen for å ha skutt fra et norsk skip?
– Det vil selvfølgelig være mulig i gitte situasjoner, alt etter de bevis som er mulig å innhente.
Frigaard legger til at i Jemen-saken var det totalbildet av alle opplysninger som gjorde at det ikke ble gått videre med saken.
Hun spør seg hva som motiverte Aftenposten til å ta opp denne saken igjen nå. Men hun har ingen gode svar.
Til Frigaards uttalelser sier Aftenpostens sjefredaktør at det var viktig at avisen raskt rettet feilen de gjorde.
– Selv om det er ubehagelig i nuet er det på sikt det riktige å gjøre. Journalistikken må være sannhetssøkende og presisjon er viktig.
Og til spørsmålet om hvordan saken ble aktuell nå, svarer Hansen:
– Arbeidet med saken startet tidlig i høst da vi fikk innsyn i flere dokumenter knyttet til Martine-saken, hvor Martines familie engasjerte seg i historien til fiskerens familie. Vi bestemte oss for å se nærmere på saken, samt prøve å få kontakt med kildene til historien. Det er noe hverken norske myndigheter eller noen norske medier har gjort.
Avisen fikk kontakt med den jemenittiske journalisten Maher Derhem gjennom Ahmed Al Diani. Al Diani er fra Jemen, men har søkt asyl i Norge. Hansen beskriver ham som en menneskerettighetsaktivist.
