Dieners flittige tjener

I et intervju med avisens filmanmelder Per Haddal forrige lørdag om filmfestivalen, ender journalist Bjørn Brøymer nok en gang opp med en begeistret omtale av kunstnerkneipen Diener i Berlin. Det er 15. gang Brøymer skriver om denne restauranten, men nå lover han at det blir lenge til neste gang.

– Jeg håper da virkelig at Aftenposten fortsatt vil skrive om Diener, men jeg tror det vil gå lang tid til neste gang, veldig lang tid, sier Brøymer.

– Et søk på A-tekst viser at du siden 19. mai 1984 har skrevet 15 artikler med kort eller lengre omtale av dette ølstedet. Hva er årsaken til det?

– Fordi det er et hyggelig sted med lange tradisjoner og en interessant kunstnerkneipe.

Ingen eierinteresser

– Men 15 artikler om én kneipe?

– Det tallet har jeg ikke tenkt på, men du er inne på noe der. Jeg har skrevet mye annet fra Berlin også, da.

– Man kan komme i tanker om at du har eierandeler i stedet eller at du får rabatt?

– Ja, jeg eier jo hele stedet. Og så drikker jeg gratis, sier Brøymer avvæpnende.

Men Brøymer er nok ikke kaféeier i Berlin. Allerede i sin første artikkel om Diener i 1984 presenterer han oss for kunstnerkneipen og kelneren Andre, en 50-årig luxembourger med jeans og pigghår som går under navnet Andreas.

Senere møter vi Liselotte Wirthwein, som driver stedet sammen med Rolf Honold. «Diener er ikke et lokale, men en tilstand,» sier en av stamgjestene, noe som gjentas i senere artikler. Og på veggene henger det bilder av mennesker som Derrick og (daværende) forbundspresident Walter Scheel. Også Bjørn Brøymers portrett henger på en av veggene.

Bilde på veggen

– Dagbladets Asbjørn Svarstad henger på veggen på kafé Zwiebelfisch, Jahn Otto Johansen henger på tre kafeer og du på Diener. Hvorfor, Brøymer?

– Nei, jeg vet ikke. Innehaversken hengte det opp. Hun ville vel være hyggelig.

– Synes du selv at det er litt i meste laget at restaurant Diener går igjen i 15 artikler du har skrevet?

– Jeg skal legge meg det på sinne, men min erfaring er at folk glemmer veldig fort. Og så kommer det stadig nye generasjoner til, men det er selvsagt mange andre hyggelige kneiper i Berlin.

Charlottenburg

Brøymer er ikke den eneste som pleier sine stamkafeer i spaltene, men i Aftenposten har han Diener-rekord. Riktignok skrev Halvor Hegtun i sin korrespondenttid i Berlin på 1990-tallet en artikkel der stedet nevnes, men det var egentlig en sak om den antinazistiske kunstneren George Grosz. Det nevnes nærmest i forbifarten at Grosz var venn med bokseren Franz Diener, som startet kneipen Diener.

Også Jahn Otto Johansen har sine vannhull i Berlin.

I likhet med Hegtun var han korrespondent i byen, og i en nettprat om Berlin i Aftenposten torsdag for to uker siden, presterer han å anbefale restauranten Dicke Wirtin seks ganger, mens restaurantene Schildkröte, Zwiebelfisch og Ranke 2 anbefales i fem av nettsvarene. I bare to svar anbefaler han Diener, men alle de fire restaurantene har det til felles, at de ligger i gangavstand fra Savignyplatz i bydelen Charlottenburg.

Aldri fått fordeler

– Finnes det ikke noe Berlin utenfor Charlottenburg, Johansen?

– Jo da, men dette er mitt Berlin, og jeg synes disse plassene er gode. Jeg har aldri fått noen fordeler på noen av stedene, men jeg sier til dem, at den dagen maten ikke smaker, så får de den i retur.

– Men det finnes vel mye annet i Berlin?

– For all del. Det er tusenvis av ting å oppleve. Man bør velge seg ut det Berlin man vil ha, sier Jahn Otto Johansen.