Aldri mer låste pdf-filer? Nytt lovforslag om offentlig datadeling

• Få nyhetsbrev fra Journalisten.

Onsdag mottok digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne Tung en utredning av med forslag til ny datadelingslov. Målet er å gjøre det enklere for pressen, forskere, næringsliv og allmennheten, å ta i bruk offentlige data.

Slutt på låste pdf-filer? 

I NOU-en, som har fått navnet «Med lov skal data deles», foreslår lovutvalget en datadelingslov som stiller minimumskrav til hvordan offentlige virksomheter skal gjøre data tilgjengelige. I lovforslaget heter det blant annet at data skal tilgjengeliggjøres i et digitalt format, det skal være åpent, maskinlesbart og gjenfinnbart.

– Det skal legges ut på en måte som ikke hindrer deg i å bruke dataene. Man skal ikke sende en låst pdf-fil som ikke kan bearbeides.

Det sier utvalgsmedlem og advokat i Norsk Journalistlag, Ina Lindahl Nyrud, til Journalisten. Med det nye lovforslaget kan det nærme seg slutten på innsynskrav som besvares med nettopp en låst pdf-fil. Det foreslås i alle fall at data skal gjøres tilgjengelig på en måte som skaper verdi for allmennheten, og som kan tas i bruk på nye måter.

– For eksempel skal det kunne brukes i journalistikken, sier Nyrud.

– Lang vei å gå

Nå skal forslaget ut på høring NJ-advokaten sier at digitaliserings- og forvaltingsministeren har gitt utrykk for at det er behov for fortgang.

– Nå håper jeg høringsinstansene går godt inn i dette, slik at det blir en god debatt. Vi har hentet inn mange innspill fra ulike offentlige aktører, og det er altfor stor forskjell på hvordan man deler data, sier hun.

De offentlige virksomhetene har en lang vei å gå med tanke på datadeling, ifølge utvalget, selv om noen instanser, slik som Meteorologisk institutt, er gode.

Det nye lovforslaget vil kunne sørge for mye bedre arbeidsvilkår for datastøttet journalistikk, sier Nyrud.

– Jeg mener loven vil kunne bidra til et mer åpent samfunn, fordi data fra offentlige virksomheter i større grad vil kunne brukes. Og journalister er blant de fremste brukerne av offentlige data.

På overtid

En viktig hovedregel som foreslås av utvalget, er at det offentlige skal publisere en oversikt over data som er tilgjengelig, sammen med metadata, altså en beskrivelse av dataene.

– Vi ønsker at det publiseres i en nasjonal datakatalog. For en gravejournalist vil det være en viktig kontrollmekanisme for å få oversikt over hvilke modeller det offentlige har brukt bak sine vedtak, sier Nyrud.

Mye av lovgivningen er Norge allerede forpliktet til å få inn i lovverket, og vi er på overtid sammenlignet med mange EU-land, sier Nyrud. Hun etterlyser fortgang, og sier det offentlige har opptrådt relativt konservativt under lovutvalgets arbeid.

– Vi må i mål, og det er en vei å gå.

Viktige datasett

EU har blant annet kategorisert visse typer data som har særlig stor verdi for samfunnet, og som blir sett på som høyverdige datasett. Disse datasettene, som for tiden er geodata, jordobservasjoner, miljø, meteorologiske data, statistikk og selskaper og eierskap, stilles det enda høyere krav til.

– Derfor stiller vi i forslaget krav til at man aktivt må tilgjengeliggjøre slike data, og at det skal være mulig å laste ned store datasett. Journalister skal slippe å sende innsynskrav i slike tilfeller.

Lovutvalget går også lenger enn det EU forplikter oss til, sier Nyrud. De foreslår blant annet et nasjonalt prioriteringsråd med representanter fra offentlige virksomheter, media, næringsliv, forskning og frivillige.

Målet er å kunne gi råd til myndigheter om bestemte datasett, utover de EU har bestemt, som skal gjøres aktivt tilgjengelige.

– Jeg tenker at det for eksempel vil være aktuelt å vurdere opp mot rettskilder og et sanntids aksjeeier-register

Man kan også vurdere om bestemte data skal gjøres tilgjengelig for enkelte grupper, for eksempel for journalister.

– Profesjonelle aktører som etter presseetiske normer kan håndtere disse dataene. Her går vi lenger enn EU, men jeg mener dette kan være et veldig godt grep for å få et mer åpent samfunn, avslutter Nyrud.

Til opplysning: Journalisten eies og utgis av Norsk Journalistlag.