Etterlyser In Aménas-kilder

I kronikken «Terroren utan vitnesbyrd»forteller nyhetsredaktør Jan Ove Årsæther om mangelen på norske gislers gjenfortellinger av terroraksjonen i Algerie.

– Dette er det mest alvorlige terroranslaget mot norske interesser, men samtidig det vi vet minst om, sier han til Journalisten dagen etter kronikken ble publisert.

Mens vitnesbyrdene fra rumenske, amerikanske, japanske, britiske, tyrkiske og algeriske gisler er sendt ut i verden, har det med unntak av et kort intervju med Statoil-ansatt Oddvar Birkedal vært stille fra de norske gislene.

Gjort flere forsøk

TV 2 har ifølge Årsæther gjort gjentatte forsøk på å få de overlevende Statoil-ansatte etter terroranslaget til fortelle om det som skjedde. Både gjennom direkte henvendelser og gjennom kontakt mot bekjente av de overlevende.

– Men vi blir møtt av at de ikke får lov til å snakke, sier Årsæther som tror det blant de ansatte nok har vært en oppfatning at Statoil mener de ikke bør snakke.

- Det kan være tilfeldig, men for meg høres det ut som om de oppfatter det slik.

Hele bildet

Etter kronikken ble publisert har Årsæther vært i dialog med kommunikasjonsdirektør Jannik Lindbæk jr i Statoil. Selv om dialogen har vært positiv har uenigheten mellom de to om hvor lukket Statoil er vært stor. Granskningene som er gjort i Algerie, forteller Årsæther, er verdiløse siden det kommer fra et lukket land uten kontrollmulighet.

Problemet som oppstår da er at mediene ikke vet hva som faktisk skjedde. Var det terroristene eller var det sikkerhetsstyrkene som drepte gisler.

Årsæther mener at om det er slik at gislene som kom hjem igjen ikke ønsker stå fram av helsemessige årsaker, har de forklart seg for politiet. Disse forklaringene kunne vært gjengitt i mediene.

– Jeg kan ikke komme på en hendelse med så mange involverte hvor vi vet så lite.

Vil ikke hindre

Kommunikasjonsdirektøren i Statoil forteller at selskapet ikke på noe tidspunkt har ønsket å hindre at ansatte som var involvert i terroranslaget skal snakke med media. Han forstår ut fra medieomtalen at enkelte kan ha oppfattet det slik, men den oppfatningen er ikke skapt av ledelsen i selskapet, sier han.

– Det vi har rådet dem til er at de skal få mulighet til å tenke gjennom om de vil gi intervjuer, og at det er deres valg å ta. Vi ser det ikke som vår opgave å be dem om å snakke med mediene. Vi ønsker ikke å bidra med press på det området.

Linbæk jr forklarer at Statoil har tilbudt de hjemkommende å være med på å legge til rette dersom de ønsker å stille til intervju med mediene. Blant annet gjennom å forklare de ansatte hva de kan forvente i en intervjusituasjon, hva de som kilder har krav på og etablere dialog med redaksjonene det er aktuelt å stille til intervju med.

- Jeg har forståelse for utålmodigheten mediene har. Vi også ser at disse historiene har offentlighetens interesse. Og våre nsatte har allerede bidratt ved å snakke med myndighetene og politi, så det er ikke slik at de ikke har delt sine erfaringer.

Kommunikasjonsdirektøren tror at det er flere årsaker til at deres medarbeidere har ventet med å gi intervjuer. Som hensyn til familiene og nære kolleger og venner, og begivenhetene i etterkant og ventetiden på bekreftelse for de savnede og siden begravelsene.