Medieforsker Andreas Ytterstad tror økt dekning av klima kan føre til at mange stiller klima-krav til mediehusene.
Medieforsker Andreas Ytterstad tror økt dekning av klima kan føre til at mange stiller klima-krav til mediehusene.

Klimajournalistikk:
– Vanskeligere å lage reine gladsaker om olje i dag

Medieforsker vil ha mer journalistikk om hvordan klimaet endrer samfunnet.

Publisert Sist oppdatert

– Journalister, som er de viktigste samfunnsgranskerne vi har, må være klare for å pløye terrenget, sier medieforsker Andreas Ytterstad.

Han er førsteamanuensis ved Institutt for journalistikk og mediefag ved Oslo Met. Han både underviser i og forsker på klimajournalistikk, i tillegg til å lede forskningsgruppen Miljø, medier og samfunn på universitetet.

Ytterstad mener at mediene ikke dekker nok hvordan klimaendringene vil påvirke samfunnet. De har vært for opptatt av det naturvitenskaplige og det humanistiske - for eksempel språk og psykologi.

Han tror at klimajournalistikken vil være en av de mest samfunnskritiske greinene innen journalistikk i årene framover, men at mediene må gå inn i en litt ny rolle.

– Det er en ny rolle for journalistikken å ta for seg en så stor samfunnsendring. Én ting er å sjekke skavanker og feil, men når store deler av samfunnssystemene legger opp til økte klimagassutslipp, blir det en spesiell utfordring også for journalistikken.

Mer om løsninger

Ytterstad etterlyser mer løsningsorientert klimajournalistikk, og at journalister må stille spørsmål ved de løsningene som blir foreslått i diskusjonen om global oppvarming.

– Journalistene står overfor spørsmålet: Er det som foreslås noenlunde i et slags samsvar med det som kreves av oss, eller er det sånn at gapet mellom problemets omfang og løsningene fortsetter å være veldig stor?

Han mener likevel at norske medier har blitt bedre de siste årene, særlig i saker om olje.

Det er vanskeligere å lage reine gladsaker om olje i dag enn tidligere, sier han og peker på NRKs dekning av åpningen av oljefeltet Johan Sverdrup for et par uker siden.

– Det har jeg aldri sett før, men de hadde to parallelle vinklinger. På den ene siden, om hvor mye penger vi kom til å tjene. Og på den andre siden hadde NRK bestilt en rapport fra Cicero for å si noe om hvor mye utslipp feltet ville ha fram til 2050.

Økt dekning

Ytterstad teller hver måned artikler som handler om klima i tre store aviser i både Norge og Sverige, og rapporterer antallet inn til en åpen tilgjengelig database som holder oversikt over klimajournalistikk i 55 land.

Oversikten viser at toppen for klimadekning var rundt 2007, da FNs klimapanel og Al Gore fikk fredsprisen, og rundt klimatoppmøtet i København i 2009.

Dekningen har nå begynt å ta seg opp igjen, spesielt i Sverige, der den har vært jevnt høy siden sommeren 2018.

– I Sverige er det vanskelig å komme utenom at det var tørke og skogbranner sommeren 2018, og at Greta Thunberg satte seg utenfor parlamentet i august.

Den svenske avisa Dagens Nyheter og den britiske avisa The Guardian er de to som skriver mest om klima, ifølge Ytterstad. Sistnevnte har nylig endret hvordan de bruker bilder i klimasaker.

Mer akutt og nært

– Klima er nå mer alvorlig, akutt og nært oss i tid og rom enn tidligere, som «tagger» av på flere nyhetskriterier, sier Ytterstad.

Han mener klimajournalistikken fyller de såkalte nyhetskriteriene bedre nå enn før.

– Klimaendringene både er og oppleves som mer reelle i dag, sier han.

For bare ti år siden var klimaendringer mer abstrakt og teoretisk for de fleste. I dag har ekstremvær og stadig nye værrekorder muligens gjort det mer konkret og nært.

Høsten 2018 publiserte FNs klimapanel en rapport om konsekvensene av 1,5 graders temperaturøkning av kloden fra nivået i 1990. Hvis ikke utslippene omtrent halveres innen 2030, vil vi nå en 1,5 graders økning, ifølge rapporten.

Ytterstad tror denne rapporten, sammen med skolestreiker, Greta Thunberg og at folk opplever klimaendringene, gjør at klima blir mer dekket av mediene.

Medieforsker Andreas Ytterstad ved Oslo Met.
Medieforsker Andreas Ytterstad ved Oslo Met.

Nye klimaredaksjoner

I den siste tiden også flere opprettet egne redaksjoner som skal jobbe med klima.

NRK har varslet at de skal starte en egen klimasatsing, med én nyhetsredaksjon på Marienlyst og én redaksjon i Bergen som går mer i dybden på klimasaker. Det meldte Medier24 i desember.

På mandag skrev Journalisten om den svenske avisa Expressen som har kurset 400 journalister i klima, ansatt en egen klimaredaktør og opprettet en egen klimaredaksjon. I Danmark har også avisa Politiken ansatt en klimaredaktør.

Ytterstad tror det er to grunner til nyopprettelsen av klimaredaksjoner- og redaktører.

– De ser alvoret og ønsker å legge til rette for dem som allerede er engasjerte, istedenfor å drive et evig opplysningsprosjekt for dem som er skeptiske.

Ytterstad tror den unge generasjonen, som «alle» sliter med å nå, etterspør journalistikk om klima. Og at klimajournalistikk kan «lokke over» ungdom til de tradisjonelle mediene fra Youtube og Instagram.

Det andre poenget er en «one-liner» han har stjålet fra en tysk forsker, forteller han:

– Klima er ikke en sak, men en dimensjon.

Med det mener han at klima ikke er en enkeltsak, men overlapper og siver inn i andre felt. Man kan for eksempel skrive om klima i kultur-, økonomi-, politikk-, sport- og utenriksredaksjonene.

– Klima er en ramme rundt alt. Det er flere og flere områder der klima er en unngåelig del av diskusjonen, sier han.

Han tror mediehusene nå opplever dét, og mener at egne klimaredaksjoner er en god idé.

– Lagelig til for hugg

En økt dekning av klima kan også gjøre at mange stiller mer klima-krav til mediehusene, sier Ytterstad.

– Mediene vil oppleve det samme som MDG, og alle andre som stikker hodet fram og sier at de vil gjøre noe med vår tids største utfordring. Journalister har vært notorisk opptatt av hvordan MDG-politikerne kommer seg til jobben eller reiser på ferie, så mediene står dermed lagelig til for hugg, sier han.

Dette ikke er noe han sier fordi han mener at mediene bør få reaksjoner, påpeker Ytterstad.

– Deler av publikum vil arrestere mediene som arresterer andre. Mediene må være forberedt på denne type diskusjon når man oppgraderer klimaredaksjonene. Det er en debatt man må ønske velkommen, og noe man ikke kan gjemme seg for.