Domstolene kunngjør i papiraviser: – Siste utvei

Journalisten fortalte nylig at Fædrelandsvennen har endret rutinene sine etter at en betalt kunngjøring utfordret redaksjonelle vurderinger:

Identiteten til to personer i en sak avisen hadde omtalt flere ganger, i anonymisert form, ble blåst av en betalt kunngjøring fra domstolene.

Nå vurderer avisen publisering av slike kunngjøringer fra gang til gang, og ansvarlig redaktør Eivind Ljøstad har overfor Journalisten spurt seg om annonser i papiravis er riktig metode i 2022.

– Jeg lurer på hvor mye innsats namsfogden legger ned i å finne disse folka. Sender de brev, liksom? Noen stikkprøver jeg har tatt tyder på at det ikke er spesielt vanskelig å få kontakt med personene de søker for eksempel via sosiale medier, sa Ljøstad til Journalisten.

– Har fått mange sjanser

Vi tok med oss spørsmålet til namsfogd Anita Andrå Andersen i Agder politidistrikt. Hun forklarer at man i det lengste forsøker å få tak i personene som skal forkynnes for på annet vis enn å publisere i avisen, fordi offentliggjøring er en belastning.

Mens personlovgivningen skal hindre offentliggjøring av personlige opplysninger, gjelder ikke dette i saker som behandles etter rettspleielovene: domstolloven, straffeprosessloven, tvisteloven og tvangsfullbyrdelsesloven.

– Er kunngjøringer av personlige gjeldsopplysninger en moderne gapestokk?

– Jeg forstår belastningen for innbyggerne, men samtidig har man fått mange sjanser til å gi seg til kjenne før det går annonse i avisen. Dette er siste utvei, svarer Anita Andrå Andersen.

Hver uke sender hun ut stevnevitne 40-50 ganger.

– Vi møter på døra til personer, for å opplyse om dokumenter eller saker som loven krever personlig forkynning for. Du vil ikke tro hvor mange som har reservert seg mot digital postkasse, eller «har glemt passordet» og ikke vil bli kontaktet, forklarer Andersen.

Postboks i Emiratene

Prinsippet er enkelt: Ingen skal bli dømt i en norsk rett uten å være klar over det. I saken med de to sørlendingene hadde Skatteetaten vært ute etter dem i årevis. De hadde gjort seg utilgjengelige. Det eneste man hadde var en postboks i Emiratene.

Skatteetaten hadde tatt ut forliksklage for å kunne drive inn et krav. Dermed hadde Namsfogden fått jobben med å få tak i dem. Det klarte man ikke. Namsfogden hadde til og med fått ambassaden i Abu Dhabi til å oppsøke en oppgitt adresse for postboksen uten hell, slik loven også krever.

Det ble ikke sendt oppslag i noen avis i emiratene. Til slutt fulgte Namsfogden domstolloven, og paragraf 181 trådte i kraft. Namsfogden printet et ark om kravet på 29,2 millioner kroner, og hengte det opp i foajeen i politihuset. Kravet ble også publisert i Norsk Lysningsblad, og altså sendt til Fædrelandsvennen, som trykket det prompte 29. september.

Oppslagene førte frem: I tide dumpet det inn et brev i posten til forliksrådet, hvor de bestred kravet.

– Med bakgrunn i brevet og beløpets størrelse kom forliksrådet frem til at saken ikke egnet seg til behandling i forliksrådet, og har besluttet en såkalt innsigelse. Saken vil nå trolig bli behandlet i tingretten, sier Andersen.

Dukker oftest ikke opp

Den andre annonsen i avisen var fra tingretten, som allerede i august rykket inn en annonse hvor de to ble bedt om å møte i retten for å behandle et krav om sikre private verdier fra de samme to, i fall Skatteetaten ville få medhold i kravet sitt, som jo ikke var behandlet i retten.

Mens forliksrådet hadde sendt ambassaden for å finne dem i Emiratene, gjorde ikke tingrettsdommer Jostein Johannessen det samme. Han gikk strake veien til avisen. Johannessen har ikke besvart spørsmål om fremgangsmåten til Journalisten.

De to møtte ikke i tingretten, som bestemte at Skatteetaten fikk medhold i sikring av verdiene. Denne kjennelsen gikk også i avisen, 2. november.

Journalisten har ikke klart å bringe på det rene hvor mange kunngjøringer som blir sendt norske aviser etter domstollovens paragraf 181. Anita Andrå Andersen sier namsfogden i Agder sender noen i måneden. Som regel handler det om selskaper eller mennesker som mener de har krav på penger hos noen som har «sunket i jorden». Det gjelder strømselskaper som trenger en dom i forliksrådet for å tvangsinndrive gjeld, huseieren som trenger det samme for å drive inn ubetalt husleie fra en som har stukket og ikke vil gjøre opp for seg og så videre.

– Kan oppfattes som gammeldags

Selv om mennene i emiratene svarte, forteller Andersen at i de fleste tilfeller dukker ikke folk opp selv om det står en annonse i avisen. Kravet til annonse blir et proforma krav, for å skaffe en dom for å kunne kreve inn penger.

– Det hender at folk dukker opp, men ja, som regel er det proforma, for å påse korrekt rettsbehandling. Jeg synes det er fint at du ikke skal kunne bli dømt i Norge uten å vite om det, og få en mulighet til å komme med din forklaring.

– Men hva svarer du på Ljøstads kritikk om gammeldags metode?

– Ja, det kan oppfattes som en gammeldags metode. Jeg kan forsikre at vi gjør hva vi kan via en ordinær forsendelse med posten. Vi benytter e-post og digitale forsendelse når vi kan. Lykkes vi ikke å nå personer på denne måten, er hovedstevnevitnet førstevalget, før vi går til avisen og oppslag på rettsstedet. Loven legger opp til at dokumenter skal forkynnes for mottakeren før en rettslig prosess kan starte, oppslag etter domstollovens paragraf er siste utvei for å få dokumentene lovlig forkynt, sier Andersen.

Tingretten ikke oversikt

Agder tingrett fører ingen statistikk over sine saker. Det kan være alle mulige saker som skal for retten, sier nestleder i Agder tingrett, tingrettsdommer Leif Petter Trannum.

– Fellesnevneren er når man ikke får tak i personer som er rettslig innkalt, eller har behov for å forkynne dokumenter. Det kan være alle mulige dokumenter, stevning, pålegg om tilsvar, innkalling til hovedforhandling, pålegg om tilsvar hvis det er fri rådighet i saken, innkalling til rettsmøte, ja, alle mulige varianter av dokumenter i en sak sak hvor det er pålagt med forkynning. Man kan også dras inn som tredjeperson i en sak. I tillegg kan det gjelde avgjørelsene fra retten i sivile saker, sier Trannum.

Tingretten bruker noen ganger namsfogden som stevnevitne for å forkynne en sak. Men når det ikke fører frem, er det dommeren selv som beslutter om man skal rykke inn en annonse i avisen.

– Vi har ikke mulighet til å hente ut tall på hvor mange saker vi sender til avisen, sier Trannum.

BAKGRUNN:

Fædrelandsvennen har endret rutiner: Blåste anonymiserte i betalt kunngjøring