Vinnerne i TV 2 jubler for Skup-diplom.
Vinnerne i TV 2 jubler for Skup-diplom.

TV 2, NRK og Dagbladet vinner Skup-diplom

Journalistikk om selvskading, kunstgress og fluor-skismøring fikk diplom.

Publisert Sist oppdatert

Skup-juryen delte ut tre Skup-diplomer lørdag kveld via videolink. De gikk til TV 2, Dagbladet og NRK.

Selveste Skup-prisen gikk til VG for saken «Helsereformens konsekvenser».

Utdelingen skjedde digitalt på grunn av koronakrisa, og både konferansier Martin Beyer Olsen og juryleder Bernt Olufsen talte til journalist-standen hjemmefra.

Ulovlig dumping

TV 2 vant Skup-diplom for «Kunstgressbløffen», som avslørte hvordan kunstgress-avfall dumpes ulovlig.

Journalistene som laget saken: Trine Melheim Næss, John Christian Lundstadsveen, Magnus Wikan, Hannah Amanda Hansen, Roy Arne Salater og Frode Sunde.

En fornøyd TV 2-gjeng fulgte utdelingen fra et tak i Bergen. Og de benyttet anledningen til å takke TV 2-ledelsen for at de fikk lov til å satse på undersøkende og kritisk sportsjournalistikk.

– Takk for at vi fikk lov til å stille kritiske spørsmål og bruke den tida vi trengte for å finne svar, sa Trine Melheim Næss.

Les metoderapporten her.

Juryens begrunnelse

«Innsynsbegjæringer, rettsdokumenter og intervjuer - flere av metodene i dette prosjekter er tradisjonelle journalistiske metoder. Men for å få de viktige svarene, måtte journalistene også på kreativt vis ta i bruk satelitt-bilder, sortere GPS-koordinater, ta dronebilder, bruke formularer for å beregnet avstander og utvikle Python-script for å samle inn data.

Saken har avdekket et miljø dominert av cowboyer, lureri og miljøkriminalitet - og det på en arena vi normalt forbinder med fritid, moro og barn.

Ved å stille spørsmålet Hvor tar avfallet fra kunstgressbaner veien? har årets diplomvinnere avdekket at miljøfarlig kunstgress dumpes ulovlig i norsk natur. Norske kommuner har betalt store summer for at flere utenlandske selskaper skal resirkulere gamle kunstgressbaner, uten at dette har skjedd. I stedet er banene dumpet, videresolgt eller plassert på ulovlige lagre.

Tidligere klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V) har kalt kunstgress en 'skjult miljøbombe' og som en konsekvens av dette gravearbeidet har Den europeiske interesseorganisasjonen ETC for første gang opprettet etiske retningslinjer for kunstgressbransjen, og kan innføre sanksjoner mot aktører som bryter reglene.

Miljødirektoratet har endret krav til hvordan kunstgressbaner skal håndteres når de kastes.»

Hemmelig nettverk

NRK vant Skup-diplom for «Trigger Warning», som avdekket et hemmelig selvskading-nettverk på Instagram.

Journalistene som laget saken: Annemarte Moland, Ruben Solvang, Even Kjølleberg og Lars Kaerlius Noer.

– Dette føles veldig bra, sa Annemarte Moland fra videolink hjemmefra.

Annemarte Moland i NRK.
Annemarte Moland i NRK.

Hun brukte anledningen til å takke jentene som stilte opp og fortalte om dette miljøet, familiene deres og de etterlatte

– Selv om det gjorde så jævlig vondt, sa hun.

Les metoderapporten her.

Juryens begrunnelse:

«I gamle dager møttes folk i det skjulte, de hadde hemmelige nettverk som var vanskelig å følge med på og ikke minst var det vanskelig for deltakerne å holde de hemmelige nettverkene og interne pakter varme, av praktiske grunner.

Nå er verden annerledes. Etter snart 25 år med bred adgang til internett og snart 20 år med forskjellige former for sosiale medier, er det lagt til rette for nettverk på tvers av kommunegrenser, landegrenser og kontinenter. De fleste nettverk er oppbyggelige og positive. Noen er destruktive og vanskelig å få innsyn i.

Hvordan kan en 15-åring som ender med å ta sitt eget liv, ha funnet veien til et nettverk av mer enn 100 likesinnede unge jenter som dels støtter deg i livet og dels heier på selvskading og det som er mer alvorlig. Og hvordan kan vi som journalister avdekke de hemmelige selvskadings-nettverkene på Instagram og Facebook?

NRK har gjort en formidabel innsats for å komme inn i nettverkene rundt hundrevis norske jenter som skader seg selv og hvor de dokumenterer 15 selvmord blant unge jenter, hvor flere henger sammen. De har gjort en stor jobb for å ansvarliggjøre blant andre Instagram og orientere offentligheten om hvor stort samfunnsproblem dette er. Og de har gitt oss som seere, lyttere og lesere innsyn i en verden som oppleves som et fristed for unge jenter, men som et sjokkerende nettverk for de fleste av oss.»

Glidens pris

Dagbladet vant Skup-diplom for sine avsløringer om fluor-skismøring, gjennom artikkelserien «Glidens pris».

Journalistene bak sakene: Bernt Jakob Oksnes, John Rasmussen, Torgeir Krokfjord og Siri Gedde-Dahl.

– Tusen takk til juryen og til Dagbladet som lot oss holde på med dette rare prosjektet i 8-9 måneder, sa Bernt Jakob Oksnes.

Han og to av de andre journalistene stilte opp i finstasen i redaksjonslokalene på Hasle via videolink.

– Vi vil gjerne takke de som stilte opp i denne serien, smørere, pårørende og nære rundt dem. Som var veldig viktig for serien og en drivkraft for oss, sa journalist og gravesjef i Dagbladet Siri Gedde-Dahl.

Les metoderapporten her.

Dagbladet-gjengen feiret i redaksjonslokalene på Hasle.
Dagbladet-gjengen feiret i redaksjonslokalene på Hasle.

Juryens begrunnelse:

«Det sies at vi nordmenn er født med ski på beina, men ikke noe om at det er smøring under skiene.

I skiidrett er det man har under skiene blitt viktigere enn skiene selv – ikke bare i eliteidretten, men også langt ned i barne- og ungdomsklassene.

I 2016 dukket historien om en kreftsyk skimamma i Asker opp. Hun døde i 2017. Lokalavisen Budstikka fortalte om en mulig sammenheng mellom fluorholdig skismøring og kreftsykdom. I skimiljøet ble det iverksatt en kampanje mot fluor i skismøring.

Dagbladets medarbeidere valgte å ta de neste viktige skrittene. Gjennom flere forskningsprosjekter, gjort i tett samarbeid med vitenskapelige miljøer, klarer avisens journalister å dokumentere at fluorinnholdet i blodet til ivrige amatørsmørere er langt høyere enn hos vanlige folk. En annen studie dokumenterer klart forhøyet fluorinnhold i jord, meitemark og fisk i og rundt kjente skiarenaer. Reportasjereiser til Italia, der fluor som brukes i smøregiganten Swix´ skismøring produseres, ga norske lesere et innblikk i både en regional forurensingsskandale og tragiske historier om sykdom og død hos arbeidere som følge av forhøyede fluorverdier i blodet.

Senhøsten 2019, tre uker etter Dagbladets artikkelserie ble igangsatt, forbyr FIS all fluorholdig skismøring fra og med neste sesong.»