– Hvis du hadde sett hva som dukket opp i Instagram-feeden etter at vi la ut disse innleggene, ser du at vi er relativt godt innafor. Algoritmene finner fram ganske drøye bilder, forteller Frank Gander, redaktør for NRKs dokumentar- og samfunnsavdeling.
I høst har avdelingen hans sluppet prosjekt Trigger Warning; en rekke nettartikler, flere tv-reportasjer og to Innafor-dokumentarer om «det mørke nettverket» på Instagram, der flere hundre norske jenter deler selvskadingsbilder, selvmordstanker og det som verre er.
Journalisten har tidligere fortalt om at fiktive profiler på Instagram ble tatt i bruk av statskringkasteren under researchen til prosjektet. Gander har kalt innholdet «harmløst, men depressivt».
Hashtagger
NRK har latt Journalisten se innleggene fra én av de tre profilene de opprettet tidlig i researchfasen. Gander anslår at det til sammen ble lagt ut i underkant av 20 innlegg fra de NRK-styrte profilene.
De fiktive profilene hadde to formål: Å teste en hypotese om Instagrams algoritmer, og å se etter veier inn i det mystiske nettverket de foreløpig visste lite konkret om.
Den fiktive profilen Journalisten har sett, har lagt ut visuelt vage innlegg: Et tåkelagt landskap. En skikkelse ute av fokus bak et hvitt slør. En svart tekstplakat med ordene «Mentally exhausted».
Ordbruken er mer eksplisitt. «Slipp meg fri», står det i beskrivelsen av et av bildene som er postet. Flere innlegg er merket med hashtagger som «depresjon», «selvskading», «suicidal» eller «fucklife».
Slik beskriver Gander innleggene selv:
– Alle bildene er «mood»-bilder. De beskriver en følelse, ikke selvskadingshandlinger, selvmord eller selvmordsmetoder. Det er ikke noe her som oppfordrer eller utfordrer.
– Terskelen var for høy
Hypotesen om at Instagrams algoritmer ville føre en bruker som la ut depressive markører til mørkere og verre innhold, ble kjapt bekreftet. Dette har NRK også konfrontert Instagram-ledelsen med.
– Så var spørsmålet om dette kunne være en inngang til det norske miljøet. Det viste det seg å ikke være. Ingen av dem som denne kontoen traff, var norske, selv om den fikk en del følgere internasjonalt, sier Gander.
– Ut fra dét leste vi at dette var et lukket miljø der man måtte gi ganske mye av seg selv. Det ble synlig at det fantes en inngangsterskel, og at den var for høy for oss. Vi ville ikke legge ut selvskadingsbilder eller innhold som vi mente kunne trigge noen, sier redaktøren.
– Hva var tanken å gjøre hvis en fiktiv konto faktisk hadde blitt veien inn?
– Hvis en slik konto hadde fått oss innenfor nettverket, tror jeg den eneste måten å gjøre det på, hadde vært å være passivt observerende. Det er også det vi egentlig har gjort, når vi til slutt fikk tilgang til nettverket via andre personer.
Oppdagelse i avis
For starten på gjennombruddet som førte NRK tettere på nettverket og deltakerne i det, kom på en helt annen måte.
Det var Innafor-programleder Vilde Bratland Erikstad som registrerte at ei jente som ble intervjuet hos nettavisa Bodø Nu, mot slutten av intervjuet nevnte at hun kjente til at flere jenter tilknyttet et Instagram-nettverk hadde tatt livet sitt.
Det skulle føre til kontakt med Sofie, som står fram både i Innafor-dokumentarene og i nettartikler om saken. Hun forteller om deltakelsen i det skjulte nettverket i tiden hun selv hadde det som verst.
– Det åpnet en dør da hun var villig til å snakke med oss. Da skjønte vi mer av hvordan nettverket hadde fungert, og kunne drive research på en annen måte. Det neste steget videre var Andrines telefon og pc, sier Gander.
NRK fikk hjelp av moren til 17 år gamle Andrine, som tok livet sitt i 2017. I den første nettspesialen om nettverket er rammefortellingen Andrines historie.
Første kontakt på SMS
Senere har NRK hatt kontakt med en rekke pårørende til jenter som har tatt livet sitt, samt et titalls jenter som hadde vært eller var deltakere i nettverket.
Den første kontakten ble veldig ofte gjort på SMS, forteller Gander.
– Over telefon vet man aldri hvor vedkommende er, verken fysisk eller følelsesmessig. For oss ble det en god inngang å sende en SMS der vi var veldig åpne på hva prosjektet gikk ut på.
Og stort sett fikk de svar, sier redaktøren. Noen orket ikke å delta. Andre måtte tenke seg om, mens noen igjen var klare til å snakke ganske kjapt.
«Tid og tillit» ble nøkkelord for en god kontakt med kildene rundt en så vanskelig tematikk.
– Det har vært fint å kunne betrygge dem vi kontakter om at vi ikke har dårlig tid. Det er lov å tenke seg om både to og tre ganger, eller trekke seg, sier Gander.
Som forteller at tilbakemeldingene fra pårørende etter publisering har vært utelukkende positiv.
– Tilbakemeldingene via våre kilder tyder også på at saken har blitt mye diskutert inne på nettverket. Noen har vært kritiske, andre har heiet veldig på prosjektet. De fleste har ut fra det vi vet, stilt seg positive. Fordi de kan få annen og bedre hjelp, fordi de har blitt mer bevisst på hva de selv legger ut, og kan ta bedre vare på hverandre, sier Gander.
