«Selv om regjeringens planer om å gjennomgå habilitetsreglene er et skritt i riktig retning, er det avgjørende at tiltakene som iverksettes går langt nok», skriver NJs Dag Idar Tryggestad og Ina Lindahl Nyrud.
Foto: Javad Parsa / NTB
DEBATT:
Åpenhet er Støres vei til å gjenopprette tillit
Statsminister Jonas Gahr Støre har varslet en gjennomgang av habilitetsreglene. Han kan starte med å ta frem en ni år gammel bestilling fra Stortinget om mer åpenhet rundt politikernes gjøremål.
- Dette er et debattinnlegg. Innlegget uttrykker skribentens egne synspunkter.
- Innlegget ble først publisert i Aftenposten.
– Det er en viktig diskusjon og jeg er åpen for innspill, uttalte
han til E24s journalister som avslørte Ola Borten Moes aksjekjøp.
For at det norske folk skal gjenopprette tilliten til at det
offentlige fatter upartiske beslutninger, upåvirket av deres private
interesser, er vårt innspill: større åpenhet.
Åpne digitale registre
Klarere krav om hvordan opplysninger om private interesser
skal registreres, slik at innbyggerne sikres full åpenhet om makt- og
eierforholdene hos de som styrer landet, vil øke folkets tillit til at det
offentlige opptrer objektivt, saklig og nøytralt.
Åpenhet omkring økonomiske interesser og verv vil bidra til
å gjøre det enklere å vurdere hvorvidt det foreligger inhabilitet- eller
interessekonflikter. Det må sikres en så sterk innsynsrett at enhver raskt kan
vite om en sak er behandlet på korrekt måte.
Ni år gammel bestilling
Det er ni år siden Stortinget ba om to digitale
eierskapsregistre: aksjonær- og rettighetshaverregisteret. Registrene skal
kunne vise alle transaksjoner, bindinger og dobbeltroller i norsk nærings- og
finansliv, men ennå har ikke regjeringen fått disse på plass.
Tilgang til aksjeopplysninger skjer i dag ved at
Skatteetaten gir ut et årlig uttrekk fra sitt aksjonærregister. Derfor må
journalister som ønsker oppdatert informasjon om aksjeeierskap, henvende seg
til det enkelte selskap for å be om innsyn i oppdatert aksjeeierbok. Samles aksjonærinformasjonen
i en søkbar elektronisk registreringstjeneste, der dataene oppdateres i
sanntid, reduseres muligheten for feilkilder.
Et rettighetshaverregister skal vise hvilke fysiske personer
som i siste instans eier eller kontrollerer selskaper. Registeret bygger på et
regelverk som er vedtatt av Stortinget, men ennå ikke iverksatt. Her heter det
at innsyn kun skal sikres for eierskap over 25 prosent. Det innebærer at det
innføres et smutthull i den demokratiske kontrollfunksjonen. At de som styrer
landet har eierinteresser i et selskap er av allmenn interesse, selv om
prosentandelen er under 25.
Oppdatert stortingsregister
Borten Moe registrerte sine kjøp av aksjer i Kongsberg
Gruppen i Stortingets register om økonomiske interesser og verv.
Registreringsplikten er obligatorisk for regjeringsmedlemmer og
stortingsrepresentanter, men E24s journalistikk viser at ordningen har en rekke
svakheter.
Dropp frivillig registrering
For resten av statssystemet er imidlertid slik registrering frivillig.
I dag er reglene slik at offentlige virksomheter som har lyst, skal fortelle
det norske folk hvilke private interesser deres ansatte har. Denne informasjonen
bør samles i et åpent og søkbart register. Statssekretærer og politiske
rådgivere bør inkluderes i ordningen.
Bedre journalføring
Tonje Brenna glemte noen viktige tekstmeldinger. Habilitetsproblemer
ble senere offentlig kjent. Meldingene burde vært journalført.
Regjeringens lovforslag om å fjerne alle spor av såkalte organinterne
dokumenter fra postlister og dokumentoversikter, må stanses. Dette er dokumenter
som er utarbeidet av organet selv, og som sirkulerer internt i for eksempel et
departement eller et direktorat. Å lese organinterne dokumenter kan gi tilgang til opplysninger som
ofte er en pålitelig primærkilde for å kontrollere det offentliges
saksbehandling.
Selv om regjeringens planer om å gjennomgå habilitetsreglene er et skritt
i riktig retning, er det avgjørende at tiltakene som iverksettes går langt nok.
Det er på tide å løfte frem igjen Jens Stoltenbergs ord fra 2011 «Mer
åpenhet, mer demokrati».
Til opplysning: Journalistes eies og utgis av Norsk Journalistlag.