Åpenhet om hørsels­vansker er  nøkkelen til et inkluderende arbeidsliv

• Dette er et debattinnlegg. Innlegget uttrykker skribentens egne synspunkter.

Frank Rossavik, kommentator i Aftenposten, ble nylig intervjuet av Journalisten der han delte sine erfaringer fra å navigere i arbeidslivet med nedsatt hørsel. At Rossavik deler sin historie er viktig. 

Han blir en stemme for mange arbeidstakere med hørselsvansker som strever med å leve opp til forventningene i arbeidslivet.

Stigma 

Rossavik fikk tilbud om tilrettelegging noe han takket nei til. Dette klandrer seg selv for i ettertid, fordi arbeidshverdagen har vært vanskeligere enn nødvendig.

Tilrettelegging sikrer at flest mulig kan bidra fullt ut i arbeidslivet. Forskning viser at arbeidsgivere generelt er villige til å tilrettelegge, men mangler kunnskap om tilrettelegging for hørselsvansker. Arbeidsgivere må likevel bli mer bevisste på behovene til den enkelte ansatte, og aktivt jobbe for å skape et inkluderende arbeidsmiljø. 

Dette innebærer fysisk tilrettelegging, men også en holdningsendring hvor det å be om hjelp ikke blir sett på som et svakhetstegn.

Rossavik knytter sin avvisning av tilrettelegging til blant annet klassiske fordommer som at personer med nedsatt hørsel er tungnemme, dumme og treige. En rapport fra Hørselshemmedes Landsforbund viser at hørselshemmede fortsatt blir diskriminert på mange områder i samfunnet. Diskrimineringen starter tidlig i livet, og fortsetter gjennom utdanningsløp og viere ut i arbeidslivet. 

Rapporten sier også at hørselshemmede opplever manglende tilrettelegging og forståelse fra arbeidsgiver og sine kolleger, noe som kan føre til utenforskap.

Ifølge Statistisk sentralbyrå er sysselsettingsgraden blant personer med nedsatt funksjonsevne betydelig lavere sammenliknet med øvrig befolkning. Kun 41 prosent av personer med nedsatt funksjonsevne er sysselsatt, mot 75 prosent for hele befolkningen. ⁠Personer med hørselsvansker er en utsatt gruppe i arbeidslivet, med høy grad av slitasje og et stort udekket behov for tilrettelegging. 

Forskning fra Statens arbeidsmiljøinstitutt viser at ansatte med hørselstap har 26 prosent høyere risiko for å falle ut av arbeidslivet enn normalhørende.

Tidlig innsats

Hørselen svekkes ofte så gradvis at vedkommende selv ikke legger merke til det. I stedet kjenner de på blant annet en vedvarende slitenhet. Andre ganger er man klar over hørselsvanskene uten å ta innover seg konsekvensene. Mange utvikler mestringsstrategier i stedet for å ta tak i problemet, og behøver hjelp til å komme i gang med hørselsrehabilitering. 

Det viktigste hjelpemiddelet for personer som har nedsatt hørsel er høreapparater. Det tar tid å erkjenne at man trenger høreapparat. Deretter kommer en lang ventetid for å få høreapparater. I mellomtiden strever mange arbeidstakere med å utføre sitt arbeid, og i ytterste konsekvens kan dette resultere i at vedkommende blir sykemeldt og faller utenfor arbeidslivet.

Nedsatt hørsel er et usynlig folkehelseproblem. Vi ser klare sammenhenger mellom nedsatt hørsel og økt sykefravær. Tilrettelegging av omgivelsene bør derfor komme i gang så tidlig som mulig. Om mulig allerede før høreapparater er på plass. Forskning sier at kun 1 av 4 yrkesaktive med nedsatt hørsel har en tilrettelagt arbeidsplass.

Rossavik jobbet i kontorfellesskap og takket nei til eget kontor. Kontorlandskap frarådes sterkt når du har hørselsvansker. Ved å fjerne uønsket støy fra omgivelsene og utbedre arbeidslokalene akustisk vil tilvenningen gå lettere og man forebygger utmattelse. Forskning viser at hørselshemmede som befinner seg i støyende omgivelser har redusert ytelse i oppgaver som krever hukommelse, økt tretthet og opplever et høyrere stressnivå enn normalhørende. 

Hørselshjelpemidler

Nav hjelpemiddelsentral kan låne ut hjelpemidler, og bistår også med råd og veiledning om hva som er god tilrettelegging. Høreapparat kan tildeles fra spesialisthelsetjenesten.

Mikrofonsystemer kan overføre lyd til høreapparater. Andre samtaleforsterkere kan også være svært nyttig. Dette gjør det lettere for personer med nedsatt hørsel å delta aktivt i samtalen. Ved nedsatt hørsel kan man få problemer med å oppfatte alarmer og andre varslingslyder. Det finnes hjelpemidler som varsler både med vibrasjon og lysblink. I tillegg finnes lyttehjelpemidler til blant annet telefon og pc.

Møter kan være krevende med hørselsvansker, særlig under dårlige lytteforhold. 

Høreapparater og andre hørselshjelpemidler fungerer best i rolige omgivelser og på kort avstand. Et godt og inkluderende lydmiljø vil bidra til at alle lettere får med seg samtalen og kan delta. 

Hvorfor tilrettelegging lønner seg 

Tilrettelegging i arbeidslivet handler ikke bare om å oppfylle juridiske krav, men er også god samfunnsøkonomi. En arbeidsplass som investerer i tilrettelegging og skaper en kultur som fremmer inkludering, oppnår redusert sykefravær og økt trivsel. 

Arbeidsgivere kan beholde dyktige ansatte og dermed reduseres behovet for rekruttering og opplæring. Bedrifter som aktivt jobber for inkludering og tilrettelegging får et bedre omdømme. Mangfold bringer ulike perspektiver og ferdigheter inn i bedriften som kan føre til innovasjon og bedre problemløsning.

Rossavik sin historie viser at vi som samfunn fortsatt har en lang vei å gå for å sikre et arbeidsliv som er tilrettelagt for alle. 

Frykten for å bli sett på som mindre kompetente eller en byrde kan føre til at man unngår å be om hjelp. Arbeidsgiver kan derfor ikke forvente at alle er trygge nok til å be om tilrettelegging. 

Det er mulig å skape endring – og det begynner med en erkjennelse av at mangfold er et gode.

LES OGSÅ:

Frank Rossavik om å være tunghørt: – Jeg går ikke foran med et godt eksempel

– Om jeg skal jobbe, er jeg avhengig av å ha en sjef som sier: «Dette fikser vi»