I forrige uke var landsstyret til Norsk Journalistlag (NJ) samlet i Oslo for siste møte før sommeren. På innkallingen til de 15 medlemmene stod 16 saker, inkludert en presentasjon av gjester om robotjournalistikk og tre rutinesaker om innkalling, protokoll og orienteringer.
Av de 12 gjenværende sakene varslet innkallingen på forhånd at fire av dem ville gå som såkalt «B-sak», altså bak lukkede dører. Dette gjaldt sakene politisk rapport om situasjonen i bransjen, tariffoppgjøret i MBL og NRK, konfliktfondet og Journalisten.
Under møtet valgte landsstyret å lukke ytterligere to saker. Da NJs fremste tillitsvalgte skulle diskutere et forslag om Pressens hus, en mulig samlokalisering av presseorganisasjonene, valgte de på forslag fra NJs leder Thomas Spence å lukke møtet og kaste Journalisten på dør. Årsaken var at de ønsket å ha en «åpen diskusjon». Ingen av landsstyrets medlemmer hadde innvendinger mot lukkingen.
Ber om økt åpenhet i samfunnet
Og da et forslag fra landsstyremedlem Finn Våga, som i praksis kunne satt ham selv inn som nestleder i organisasjonen i Hege Iren Frantzens sykefravær, skulle diskuteres torsdag, var ikke Journalisten engang varslet. Dermed fikk vi heller ikke anledning til å protestere på lukkingen av en sak som altså omhandlet demokratisk valgte organer i fagforeningen.
Såvidt Journalisten kjenner til var det heller ikke under denne saken noen landsstyremedlemmer som ytret seg kritisk til å lukke møtet.
Les: Debatterte nestlederverv i Journalistlaget bak lukkede dører
I tillegg valgte landsstyret under eventuelt å lukke møtet da det skulle gi svar på hvorfor foreningen ikke vil gi økonomisk støtte til en bok om Journalistens historie. Begrunnelsen Journalisten fikk for lukking var at det var «intern saksbehandling».
Totalt ble altså halvparten - 6 av 12 - ordinære saker behandlet bak lukkede dører i en organisasjon som til daglig kjemper for økt åpenhet.
Samme dag som lukkingen skjedde ble NJs høringsvar til en evaluering av offentlighetsloven kjent. Samtidig som landsstyret altså lukket en sak om hvem som skal sitte i toppledelsen for nær 9.000 journalister, fortalte Journalisten på tittelplass at «Slik vil NJ øke åpenheten».
Kontrollutvalget ser på lukking
Det landsmøteoppnevnte kontrollutvalget har registrert lukkingen av flere saker, og særlig den som handlet om nestledervervet. Leder Lars Løkkebø sier at lukkingen av diskusjonen om forslaget fra Våga nå blir gjenstand for drøfting i utvalget som også består av Terje Eidsvåg fra Adresseavisen og Line Scheistrøen fra LO Media.
– Jeg vil ikke uttale meg ytterligere nå. Jeg ønsker å samtale med de andre i kontrollutvalget ettersom utvalget bør være samstemt. Vi må også vurdere om vi skal gå ut med noe nå eller om vi vil gjøre en merknad i desisjonsrapporten til landsmøtet neste år, sier Løkkebø til Journalisten.
For åpenhet, men må drive forsvarlig
NJs leder Thomas Spence begrunner lukkingen av sakene slik overfor Journalisten:
– Det er saker som må holdes internt. Det kan være av hensyn til person, av hensyn til NJs strategi, av hensyn til parter utenfor, og forretningsforbindelser. Det er mange hensyn det kan være. Vi praktiserer antagelig mer offentlighet enn mange andre organisasjoner i det norske samfunn, blant annet overfor Journalisten, som fikk navnene til PFU og vedtektsutvalget før de var sendt til landsstyret, sier Spence.
– Men når så mange diskusjoner må tas som B-saker, blant annet under Pressens Hus der du sa det var for å ha en «åpen diskusjon». Er det da en erkjennelse av at åpenhet har en pris?
– Nei, men det er en erkjennelse av at det fins temaer og forhold som jeg nevnte er av en slik karakter at det kan angå enkeltmennesker, medlemmer, NJs forhandlingsstrategi eller strategi overfor parter og motparter og forretningsforbindelser, samt merkantile forhold. NJ er for åpenhet, men vi er og en organisasjon som må drive med samme forsvarlighet og aktsomhet og vern om våre medlemmer og oss selv som alle andre. Så det er avveininger vi må ta. Det er like vanskelig hos oss som hos andre, men vi er opptatt av å være så åpne vi kan.
At to av sakene ble lukket i løpet av møtet begrunner sekretariatsleder Torbjørn Brenna med at det skjedde en mangelfull vurdering knyttet til å føre dem opp som åpne saker på forhånd.
– Jeg hadde vært kritisk
NJ har egne retningslinjer for møte- og dokumentåpenhet. Åpenhet er en hovedregel, og det krever 3/4 flertall å lukke saker i landsstyret. Sakskart til både arbeidsutvalget (AU) og landsstyret er også som hovedregel åpne. Eventuelle B-saker skal være med på sakskartet, men omtales med «nøytral tittel».
Dersom AU har fremmet en B-sak overfor landsstyret krever det 1/4 av stemmene, altså 4 landsstyremedlemmer, for å åpne saken.
Tidligere landsstyremedlem Audun Solberg, som til daglig jobber i VG, deltok på landsmøtet i 2011 som ba NJ om å åpne seg opp mer. Da vedtok landsmøtet at NJ «vil være et eksempel for andre i spørsmål om åpenhet. Landsmøtet ber landsstyret vurdere om, og i tilfelle hvordan, arbeidsutvalget kan praktisere større åpenhet i sitt arbeid.» Vedtaket resulterte i de omtalte retningslinjene som ble vedtatt senere samme år.
– Hadde jeg vært medlem så hadde jeg vært kritisk.
Slik svarer Solberg på spørsmål om hva han syns om at NJ lukket nesten halvparten av landsstyresakene på siste møte.
Samtidig er han opptatt av å understreke at han ikke kjenner sakenes innhold, samt at han ikke lenger er medlem av NJ, slik at han «egentlig ikke har noe med det å gjøre».
– Men åpenhet gjør stort sett alltid saker bedre. Min prinsipielle holdning er at jo mer åpenhet, jo bedre organisasjon har man.
Kan slå tilbake
Siri Gedde-Dahl er representant for journalistene og leder Pressens offentlighetsutvalg. Hun sier at det kan finnes gode grunner for å lukke saker, men at NJ må være varsom med det som en organisasjon som selv forlanger åpenhet av andre.
– Det høres i utgangspunktet voldsomt ut, med det forbeholdet om at jeg ikke kjenner innholdet i sakene. I utgangspunktet må NJ være restriktive med å lukke dørene på ellers åpne møter. Begrunnelsene høres noe svevende ut. NJ bør eksplisitt og klart begrunne hvorfor de mener dette er B-saker, og sakslisten bør uansett offentliggjøres, sier Gedde-Dahl til Journalisten.
Hun kan forstå at strategidiskusjoner og saker som den med Pressens Hus lukkes av hensyn til forhandlingsstrategi. Men samtidig mener hun at diskusjoner bør kunne føres på et prinsipielt nivå i landsstyret.
– De må kunne diskutere prinsipper åpent, uten å gå inn i enkeltpunkter i leiekontrakten. Men det er åpenbart at det her er kontroversielle ting siden de er så forsiktige. Da er det viktig at det er en god begrunnelse for å lukke dørene, ut over at saken er kontroversiell.
Gedde-Dahl trekker en referanse til at offentlighetsutvalget for tiden jobber mot et forslag om å unnta søkerlister til offentlige organer offentligheten.
– Jeg forstår at det kan være ubehagelig å få navnet sitt frem i søkerprosesser til lederjobber, men de samfunnsmessige argumentene for åpenhet er sterke. Da er det viktig at også pressens egne organisasjoner praktiserer mest mulig åpenhet. Hvis vi journalister er for raske til å hemmeligholde diskusjoner, slår det tilbake på oss.
Åpenhet bygger tillit
Juridisk rådgiver i Norsk Presseforbund og ekspert på åpenhet, Kristine Foss, mener også Norsk Journalistlag må utvise åpenhet, slik som de krever av andre. Hun reagerer særlig på at diskusjonene om nestledervervet og Pressens Hus ble lukket for offentligheten.
– NJ som organisasjon krever mye åpenhet fra andre, og bør utvise åpenhet selv, sier Foss.
Men også hun understreker at det kan være nødvendig å unnta diskusjon om strategier og saker som handler om konkrete personer fra offentligheten.
– Men terskelen bør være høy fordi de representerer verdiene de gjør. De lever også av tillit fra medlemmene.
– Hva tenker du om å lukke saker av hensyn til å ha en «åpen diskusjon»?
– Akkurat det argumentet er det journalister møter i politisk valgte organer. Men man må tørre å stå for meningene sine når man representerer interesser og ta diskusjonen.
Foss mener at antallet lukkede saker ikke nødvendigvis har så mye å si for signaleffekten. Men for mye hemmelighold kan skade troverdigheten, selv om hun skryter av at NJ er flinke til å fremme åpenhet i andre foraer.
– NJ jobber godt med åpenhet på andre områder og er krystallklare der. Men som journalister bør man følge de verdiene selv.
Offentlighetseksperten mener man ikke skal være så redd for å si at åpenhet kommer med en pris, men viser samtidig til de positive langsiktige virkningene.
– Jeg forstår at det kan oppfattes som enklere å bare lukke dørene og bli enige. Men man må og ta inn over seg fordelene, som at man bygger tillit på lang sikt.
For ordens skyld: Norsk Presseforbund er blant presseorganisasjonene som har jobbet for en samlokalisering i Pressens Hus.
