PFU mener det var greit å navngi kvinnen som varslet om Ingebrigtsen-saken, men splittet i synet på om det var ok å publisere bilde av henne. Foto:Kathrine Geard

PFU: Greit med identifiserende opplysninger

Men utvalget delt i hvor langt mediene kunne gå i å identifisere kvinnen som varslet om Roger Ingebrigtsen-saken.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon.

Tirsdag ble det kjent at Pressens faglige utvalg (PFU) var splittet i konklusjonene på Arbeiderpartiets klager på fire medier som identifiserte eller delvis identifiserte kvinnen som i fjor varslet om Ingebrigtsen-saken.

– Politisk rolle

To medier ble felt med kritikk og to medier ble frikjent. I tillegg var det dissens i flere saker. 

Uttalelsene, som nå er klare, viser at PFU mener det var greit å publisere informasjon om at kvinnen stod på fjerdeplass på listeforslaget til Stortinget fra Troms Ap. 

– Utvalget mener allmennheten generelt, og velgerne i Troms spesielt, hadde rett til å bli opplyst om kvinnens politiske rolle og at hun søkte plass på samme stortingsvalgsliste som den Ingebrigtsen trakk seg fra, heter det i alle de fire uttalelsene.

Det betyr at PFU mener at det å bringe identifiserbare opplysninger var presseetisk akseptabelt i denne saken.

Journalister tok dissens

Men PFU var splittet på hvor langt mediene kunne gå i å identifisere kvinnen. Nettavisen ble etter en samlet vurdering frikjent for å ha identifisert kvinnen med navn, men uten bilde. At utvalget konkluderer etter «samlet vurdering» er en frikjennelse, men signaliserer en viss tvil i utvalget.

Journalistrepresentantene Øyvind Brigg og Martin Riber Sparre tok dissens på denne konklusjonen. De mener Nettavisen er klart innenfor det presseetiske akseptable, og mener offentliggjøring av både navn og bilde hadde vært akseptabelt.

Tommel ned for bilde

Derfor har de samme journalistene tatt dissens også i sakene mot iTromsø og Finansavisen. I begge disse sakene felte PFUs flertall mediene for å ha opptrådt kritikkverdig ved å identifisere kvinnen med både navn og bilde.

– Utvalgets flertall [finner] at den merbelastning som bruk av kvinnens navn og bilde på fremtredende nyhetsplass medførte, ikke kan rettferdiggjøres med henvisning til offentlighetens informasjonsbehov, heter det fra flertallet i uttalelsen mot iTromsø.

I saken mot Finansavisen uttaler flertallet at avisen «kunne uttalt seg mindre konstaterende når det gjelder kvinnens påståtte politiske motiv.»

– Likevel finner utvalget at kvinnen må tåle dette fordi det står på meningsplass. Det går tydelig fram at dette er en meningsytring. I dette tilfellet er det altså bruken av bildet sammen med navngivningen som utvalgets flertall mener utgjør overtrampet, heter i uttalelsen mot Finansavisen.

Fra mindretallet bestående av Brigg og Sparre heter det at de forstår at omtalen er belastende. Men de mener identifisering med både navn og bilde ville vært greit ut fra at kvinnen stod på fjerdeplass på den foreslåtte nominasjonslisten til Stortinget.

Også NRK Lørdagsrevyen var klaget inn for PFU for å ha vist bilder av kvinnen som Arbeiderpartiet mente var sladdet for dårlig. Her konkluderte utvalget samlet at bildene var innenfor det «den omtalte kvinnen må tåle».

Glad klager

Kommunikasjonssjef Pia Gulbrandsen i Arbeiderpartiet mener det var viktig å få en prinsipiell vurdering av hvor langt mediene kan gå i å identifisere en kvinne som melder fra om uakseptable forhold.

– Vi er glade for at to av mediene får kritikk for å ha påført henne en tilleggsbelastning. At to gikk fri er selvfølgelig PFUs vurdering, men kvinnen har opplevd alle sakene belastende, sier Gulbrandsen.

Hun minner samtidig om at de fleste mediene dekket saken uten å identifisere kvinnen med navn eller bilde.

Powered by Labrador CMS