Gard Steiro i VG er godt fornøyd med resultatet, og ikke minst at det dro inn priser. Foto: Martin Huseby Jensen
VG Helg soper inn priser, men de går ikke til VGs faste fotografer
De var ikke med på hyllesten av fotojournalistikk.
VG ville hylle fotojournalistikken. Med et eget magasin og digitaloppsett fullt med visuelle historier fra hele landet. Ideen kom fra grafisk designer Simen Grytøyr i VG, han fikk hentet inn sin tidligere foreleser Per Anders Rosenkvist ved fotojournalistutdanningen på Høgskolen i Oslo.
Under utdelingen av årets bilde viste det seg at satsingen var riktig, målt i antall priser. I alt fem priser fikk fire av fotografene for sine arbeid. Bidragene tok sågar alle tre prisene i kategorien Dokumentar Norge. (Se vinnerne i faktaboks).
Disse vant VG Helg
Dagligliv i Norge
1. Før brudevalsen, Katinka Hustad, frilans VG Helg
Åpen klasse
3. Grenselandet, Ingun Alette Mæhlum, frilans VG Helg
Dokumentar – Norge
1. Det bløde landet, Helge Skodvin, frilans VG Helg
2. Håp i havet, Therese Alice Sanne, frilans VG Helg
3. En dans for Groruddalen, Katinka Hustad, frilans VG Helg
Katinka Hustad fikk med seg to priser, og vant kategorien Dagligliv Norge.
Stor stas for VG Helg altså.
– Det er veldig gledelig. Jeg synes det er fortjent. Prosjektet er ambisiøst og godt. Det var en veldig god ide fra VG Helg og Simen Grytøyr, sier sjefredaktør Gard Steiro til Journalisten.
Sjefen takker designeren og Per Anders Rosenkvist spesielt for et magasin han synes er fantastisk.
VG har en stor fotoavdeling. Landets største, faktisk. Det underlige er at ingen av mediehusets egne fast ansatte fotografer var involvert i prosjektet.
Dette ble påpekt av påtroppende fotojournalist Andrea Gjestvang i Journalisten under vår jubileumskonferanse torsdag. Der ledet hun en sesjon om fotojournalistikken og yrkets utsikter. Også Gard Steiro deltok i panelet.
Sjefredaktøren forteller like før utdelingen av årets bilde at han synes det er morsomt og inspirerende å se hvor ulikt fotografene løste oppdragene de fikk. Men alle som bidro var frilansere.
– Jeg vil ikke si det har vært sterke reaksjoner, men en debatt har det vært internt, sier Steiro.
– Dette kunne de fast ansatte fotografene i VG også løst, men for oss var det et poeng å belyse hva som skjer innen fotojournalistikken, og å få inn andre fortellerstemmer. Det er en berikelse å få inn nye stemmer. Akkurat som vi henter inn andre skribenter. Det handler om variasjon, sier han.
Ønsket var at det skulle være ulike oppdrag som ble løst på ulike måter.
Prosjektet har kostet, men med resultatet i hånden er Steiro fristet til å gjenta øvelsen. Han er villig til å investere, men det foreligger ingen konkrete planer om dette nå.
