Går rett på oppsigelser

Ansatte i lokalaviser får ikke sluttpakketilbud. Tillitsvalgte ber Bergens Tidende og Schibsted vise anstendighet som eiere.

Det strammer seg til i de pågående nedbemanningsprosessene (se kart). Nylig kom de første oppsigelsene av journalister, i Amedia-eide Telemarksavisa. Nå ligger det an til direkte oppsigelser i lokalavisene Vestnytt og Strilen, som begge er eid av Schibsted Norge via Bergens Tidende.

Eierne krever at ledelsen kutter drøyt åtte årsverk, uten å gi de ansatte muligheten til å søke på sluttpakker eller gavepensjon. Mandag i denne uka møtte NJ-klubblederne i de fire avisene konserntillitsvalgte i Schibsted og NJ-rådgiver Knut Skaslien i Bergen.

– Vi reagerer sterkt på at åtte av våre ansatte i Strilen og Vestnytt er truet av oppsigelser. Vi håper i det lengste at Bergens Tidende og datterselskapet kommer på bedre tanker og arbeider for at de skal finne frivillige løsninger, i form av gavepensjon og sluttpakker, sier konserntillitsvalgt i Schibsted, Sven Arne Buggeland, til Journalisten.

Kartlegging av ansatte

I tillegg har de tillitsvalgte i Vestnytt reagert på det de oppfatter som en kartlegging av de ansattes økonomiske og sosiale forhold. Kartleggingen skal ha som formål å avklare hvem som bør skjermes ved eventuelle oppsigelser.

Foreløpig foreligger det ingen tvisteprotokoll. Både lokale og sentrale tillitsvalgte arbeider hektisk for å få på plass et sluttpakketilbud. Ifølge Journalistens kilder har de ansatte reagert meget sterkt på budskapet fra eierne, men både de og de lokale tillitsvalgte er forsiktige i sine uttalelser for ikke å forkludre et eventuelt positivt utfall.

Vestnytt og Strilen utgjør sammen med Askøyværingen og Bygdanytt Lokalavisene AS, et heleid datterselskap av Schibsted-eide Bergens Tidende. 12. juni vedtok de lokale styrene at avisene skal spare ti millioner kroner. Det skulle løses ved frivillig nedbemanning og kutt av en utgivelsesdag i uka.

Askøyværingen og Bygdanytt har allerede løst nedbemanningen. Ett årsverk i hver av bedriftene er dratt inn ved hjelp av naturlig avgang. Nå gjenstår fire årsverk i Vestnytt og 4,3 i Strilen.

Tok opp saken

Lederen av redaksjonsklubben i Bergens Tidende, Dag Idar Tryggestad, tok saken opp med BTs nye administrerende direktør Siv Tveitnes fredag.

– Vi som klubb er veldig opptatt av at denne saken får en løsning. Vi har tatt ulike initiativ for å få prosessen på rett kjøl og gir vår fulle støtte til kravet om sluttpakker i Vestnytt og Strilen. De er også blant de dårligst betalte journalistene i Norge, sier Tryggestad.

God økonomi

Alle de fire BT-eide lokalavisene rundt Bergen har hatt god inntjening og trygg økonomi, inntil i år. Ved utgangen av fjoråret kunne de vise til solide egenkapitalandeler, det vil si hvor stor del av eiendelene som er finansiert med egne midler og ikke gjeld. Andelene varierer mellom 53 og 78 prosent (se faktaramme). En egenkapitalandel på over 40 prosent er regnet som meget god.

– Avisene har de siste fem årene hatt svært gode marginer og levert titall millioner i konsernbidrag til Bergens Tidende. De ansatte som har bidradd sterkt til å skape disse verdiene, fortjener langt bedre enn å bli kastet rett på gaten, sier Buggeland.

Etter nye styremøter i Vestnytt og Strilen 19. august ble det klart at eierne mener det ikke er økonomi til å tilby sluttpakker. Ansatte og tillitsvalgte reagerte sterkt på denne kuvendingen. Etter det Journalisten forstår har det vært aktuelt med forholdsvis beskjedne sluttpakker, i forhold til det som er tilbud andre steder i bransjen.

Forutsatte frivillighet

– 12. juni sa styret at målsetningen var at overtallighet skulle løses ved frivillighet. Da vi sa ja til å delta i arbeidsgruppa som utredet tiltakene i vår, var det en forutsetning for oss tillitsvalgte at det ikke ville ende med oppsigelser. Derimot kunne vi vurdere åpne sluttpakker, hvis det gikk den veien, sier lederen av redaksjonsklubben i Vestnytt, Karstein Sæverås.

Etter styremøtet 19. august oppfattet han at styret og ledelsen ga uttrykk for at det som ikke kan løses med frivillighet må løses med oppsigelser.

– Vi oppfatter at det nå kun er snakk om lønn i oppsigelsestiden, uten arbeidsplikt. Som tillitsvalgte reagerer vi sterkt på at man plutselig endrer premissene fullstendig på en slik måte, sier Sæverås.

Han mener at at Hovedavtalen er brutt ved at det ikke ble innkalt til drøftingsmøte mellom styremøtene 12. juni og 19. august.

Sluttpakker i sør

Onsdag ble det kjent at de ansatte i Fædrelandsvennens fire lokalaviser vil bli tilbud sluttpakker, i forbindelse med den pågående nedbemanningen i denne delen av Schibsted.

– Det som skjer på Sørlandet med løsningene i lokalavisene der vekker selvsagt oppmerksomhet i lokalavisene her i bergensområdet. Når man kommer til Lokalavisene skal man derimot bare si opp folk uten å være villig til å bruke penger på sluttpakker. Vi holder fast på vår linje og kan ikke godta oppsigelser. Vi må gjøre det vi kan for å få ledelsen og styret tilbake på det opprinnelige sporet, da de lovte å gå for frivillige løsninger. Jeg har sendt krav om forhandlinger til vår ledelse, sier Sæverås.

Ifølge informasjon Journalisten sitter på oppnådde Vestnytt et driftsresultat på seks prosent i første halvår og styrer mot et overskudd på rundt en halv million kroner.

Anstendighet

De tillitsvalgte i Schibsted-systemet ber om anstendighet, understreker Buggeland.

– Også medarbeidere som har lagt ned en stor innsats i våre lokalaviser rundt Bergen, fortjener å bli møtt med respekt og medfølelse når bemanningen skal reduseres. Avgangsvederlag etter samme modell som Schibsted-kollegene tilbys, vil være et håndslag med på veien.

I tillegg til trusselen om oppsigelser uten sluttpakketilbud reagerer NJ og de sentrale og lokale tillitsvalgte på at den omtalte kartleggingen av private forhold ble igangsatt i form av samtaler med medarbeiderne.

Redaksjonsklubben oppfatter at hensikten med samtalene var å ta hensyn til forsørgelsesbyrde, antall barn, gjeldsforhold, sjukdom, yrkesskade, mobilitet, særlige vansker med å flytte et annet sted, eventuell graviditet, i tillegg til ansiennitet og pensjonsforhold.

– Samtalene skulle være frivillige. Vi forhørte oss med NJ, for å sjekke om dette var kurant. Svaret fra rådgiver Knut Skaslien var at NJ oppfatter dette som et horribelt tiltak og at kartleggingen måtte stanses umiddelbart. Klubben sendte en protest til ledelsen og ba ham se bort fra samtalene og makulere dokumentene, forteller Sæverås.

Ønsket sluttpakkebruk

Daglig leder i Lokalavisene AS, Sveinung Tvedt, viser til at han la fram en innstilling til styremøtet 19. august med en plan som innebar bruk av sluttpakker.

– Både jeg og ledelsen i de aktuelle avisene har hele tiden ønsket å bruke sluttpakker. Men det er styrene som bestemmer, og der var konklusjonen av det ikke er akseptabelt å tilby sluttpakker.

Sturle Rasmussen, styreleder i de fire lokalavisene, sier til Journalisten at det var enstemmighet i styrene 19. august om at det er uaktuelt med åpne sluttpakker i Vestnytt og Strilen.

– Også de fire ansatterepresentantene stemte for dette, etter lange og gode diskusjoner.

– Ingen hastebeslutning

– Men tror du virkelig at ansatterepresentanter med vitende og vilje stemmer for å si opp kolleger?

– Det var ingen hastebeslutning. I ettertid har ansatterepresentantene i Vestnytt meldt tilbake at de er uenige i vedtaket. Det blir nå protokollert. Men jeg ser ikke noe nå som tyder på at det var en dårlig beslutning. Styrene måtte ta hensyn til at avisenes økonomi er betydelig svekket. Og ikke minst at de er på vei mot en ytterligere utsatt situasjon, med fallende papirinntekter og for lave digitalinntekter. Det er et stort behov for å få kontroll over kostnadene og satse digitalt. Der har vi en svært lang vei å gå.

– Er det ikke rimelig at ansatte som har vært med på å bygge opp en god egenkapitalsituasjon får en ekstra hjelp med på veien hvis de blir sagt opp?

– Vi må ta ansvar for avisenes framtid. Jeg er svært bekymret over utsiktene. Men styret har bedt ledelsen om å løse dette på best mulig måte. Åpne sluttpakker er ikke aktuelt, men det er en åpning for at administrasjonen kan komme tilbake til styreleder hvis de har behov for mer tid enn fristen styret har gitt, sier Rasmussen.

Plikter å ta hensyn

Når det gjelder kartleggingen av de ansattes private forhold viser Tvedt til at arbeidsgiver ifølge rettspraksis plikter å ta hensyn de ansattes sosiale og økonomiske forhold når de er aktuelle for oppsigelser.

– De tillitsvalgte aksepterte vårt forslag til gjennomføringsplan. Da de senere reagerte stanset vi umiddelbart det vi mente som individuelle samtaler for å kartlegge spesielle sosiale forhold, sier Tvedt.

Powered by Labrador CMS