Nils Martin Kristensen i Guovdageainnu Lagasradio, Tormod Gusland i Radio DSF og Raymond Elde i Radio Nordkapp savner mer fokus på lokalradio i mediemeldingen. Her under lokalradiokonferansen på Gardermoen. Foto: Eskil Wie Furunes
Lokalradioene ber om mer penger til driftsstøtte: – Vi er viktig for beredskapen
– Det kan ikke verdsettes med penger, mener kringkastingssjef Raymond Elde.
Denne artikkelen er over fem år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon.
Annonse
– Ting er for usikkert i dag. Med en pressestøtte som blir gitt på femårsbasis, hvor vi vet at vi kan lyse ut journaliststillinger som er sikret lønn, så vil det heve kvaliteten på lokalradio, mener Raymond Elde, kringkastingssjef i Radio Nordkapp.
– Hvis vi kunne økt med en hel stilling, så kan vi øke sendetiden med et svosj, sier Kristensen.
Vi møtte dem på lokalradiokonferansen på Gardermoen. Alle tre er skuffet over at lokalradio ikke ble inkludert i pressestøtten som avisene får, da mediestøttemeldingen ble presentert. De mener plattformnøytralitet, ordet som i stor grad definerer diskusjonen om pressestøtten i dag, ikke gjelder radio.
– Plattformnøytral i dag betyr avis eller internett. Vi vil at støtten skal følge journalistiske årsverk. Om du har lokale nyheter og kultur, så har du rett på pressestøtte. Det er min grunnregel. At du kan bevise at du driver med lokal journalistikk, sier Elde.
- Halvert redaksjonell støtte
Mange lokale radiostasjoner får i dag store deler av inntekten sin fra radiobingo, en særordning for lokalradio.
– Vi får bare bingotillatelse for ett år om gangen. I teorien kan vi miste 99 prosent av inntektene våre hvis vi ikke får bingotillatelse, selv om det ikke har skjedd oss ennå, sier Elde.
I dag har lokalradioene også støtteordningen «tilskudd til lokale lyd- og bildemedier». I 2018 hadde den en pott på 19,4 millioner kroner. Men ordningen skal i dag gi støtte både til digitalisering, programproduksjoner, utviklingsprosjekt og kompetanseutvikling.
Radio Nordkapp og Radio DSF har blant annet fått delvis støtte til å bygge ut deler av DAB-nettet. DSF og GLR i fjor fikk en samisk driftsstøtte på 50.000 kroner fra Medietilsynet. Driftstilskudd gis kun til nasjonale aktører og lokalradioer for etniske og språklige minoritetsgrupper.
– Lokalradioene kan i dag søke støtte til redaksjonell aktivitet, men veldig rettet mot én programproduksjon. Det er ikke den beste måten å støtte generelt journalistisk arbeid i lokalradioene på, mener styreleder Aslak Sommerfelt Skretting i Norsk lokalradioforbund.
Han er veldig fornøyd med at politikerne har gitt klar beskjed om at lokalradioene skal få fortsette på FM, som er det viktigste for dem i dag. Men også han mener at det ofte er avisene som tilgodeses når de største støttebeløpene blir gitt ut.
For noen år siden ble også den tradisjonelle redaksjonelle støtten til lokalradioene delt i to, slik at overgangen til DAB spiser penger av den samme støtteordningen.
– Som følge av den endringen ble i praksis den redaksjonelle støtten til lokalradioene halvert, mener Skretting.
Statssekretær i Kulturdepartementet, Jan-Christian Kolstø (V), svarer ikke på om regjeringen planlegger å innføre en årlig driftsstøtte eller pressestøtte for lokalradioene.
Han viser derimot til at støtteordningen for lokale lyd- og bildemedier har økt kraftig etter den ble delt opp mellom digitalisering og redaksjonell støtte.
– Bevilgningen til støtteordningen har økt fra cirka 13,5 millioner kroner i 2015, til nesten 20 millioner ved årets tildeling, skriver Kolstø til Journalisten.
Han mener også regjeringen på flere steder har lagt til rette for lokalradiobransjen, og at lokalradioene kan søke på den nylig innførte innovasjonsstøtteordningen, som vil være plattformnøytral.
– Ordningen skal særlig fremme redaksjonell, innholdsrettet innovasjon og utvikling i små, lokale nyhets- og aktualitetsmedier. Ordningen er på 10 millioner kroner i inneværende år, men regjeringen varsler i mediestøttemeldingen en styrking av arbeidet for innovasjon i mediebransjen, skriver han videre.
Naboaviser får 450.000 kroner
Men i helgen, under lokalradiokonferansen på Gardermoen, var det flere lokale radioaktører som tok til orde for en bedre støtteordning, med like store summer som avisene i dag får.
Én av dem er Bjørn-Martin Brandett, daglig leder og redaktør i Hedmarksradioene AS.
– For å ta Solørradioen som et eksempel: Det er tre aviser i området, to regionaviser og én ukesavis. Alle eies av Amedia. Den store ukesavisen har 450.000 kroner i året og gjenbruker en del fra samarbeidsavisene. Men vi får ingenting, sier han.
Flere lokalradioaktører peker nettopp på det, at nærmeste avis får en årlig pressestøtte til å drive journalistikk.
– Hadde vi fått 450.000 til å drive journalistikk, kunne vi laget et helt annet produkt enn i dag, sier han.
– Men dere tjener en god del penger på bingo?
– Ja, det tjener vi greit med penger på. Men det er mye arbeid med det også.
Han mener radioene må bli sidestilt med avisene når pressestøtten skal deles ut.
– De hvite hullene de snakker om, steder som ikke blir dekket nok... Jeg vil tro det er flere steder med lokalradio enn lokalavis som tetter de hullene, mener Brandett.
Annonse
– Viktig for beredskapen
Raymond Elde i Radio Nordkapp mener lokalradioene også er viktig når store hendelser skjer, for eksempel da halve Finnmark ble isolert av snøskred.
– Jeg satt på en langfredag og den viktigste nyheten jeg laget var «Når kommer det melk til Nordkapp?» Da tenkte jeg, «Hvilken bransje er det jeg er i?», sier han og ler.
– Men vi hadde vært isolert i en uke, det var fritt for dagligvarer og folk hadde ikke melk. Etter saken ble det satt i gang en aksjon med en trailersjåfør fra Lakselv – med hjelp fra Hurtigruten – og så vi fikk altså melk til påskeaften, fortsetter han.
Mange i Nordkapp-området satte også pris på de lokale sendingene, både på radio og på nettsiden til Radio Nordkapp.
– Vi er viktig for beredskapen og det kan ikke verdsettes med penger, mener Elde.
Han tror en fast driftstøtte over tid kunne løftet gravejournalistikken i lokalradioene og økt sendetidene.
– Vi er i dag ganske flink til å være på arrangementer. Men det å grave, å sette av én eller to til å jobbe med bare én sak - det er det vi etterlyser i dag, sier han.