Oppvask om åpenhet i NJs landsstyre

I mai behandlet Norsk Journalistlags (NJ) landsstyre flere saker - som før møtet var satt på det åpne sakskartet - bak lukkede dører. Blant sakene var opprykk til politisk ledelse ved sykdom.

Liv og lære

Leder Siri Gedde-Dahl av Pressens Offentlighetsutvalg ytret seg i etterkant kritisk til lukkingen. Onsdag var hun invitert til landsstyret for å utfordre medlemmene i NJs øverste organ mellom landsmøtetene på åpenhet. Der dro hun først gjennom hjemlene for åpenhet og offentlig i Norge.

– Det må være sammenheng mellom liv og lære. Vår profesjon, som er ytringsfrihetens våpendrager, må passe seg for å låse seg inne på bakrommet. Vi må ha ekstremt gode grunner for det, sa Gedde-Dahl.

Hun nevnte søkerlister som noe som jevnlig brukes av journalister som et krevende område.

– Journalister er for åpne søkerlister helt de selv skal søke en stilling. Det er vanskelig å bli stilt overfor det selv. Alle er for åpenhet innen det rammer en selv.

De to eneste unntakene hun ser for seg fra åpenheten er saker som gjelder sensitive personopplysninger og økonomisaker som dreier seg om konkret taktikk i forbindelse med pågående forhandlinger.

– Du kan få innsyn etterpå, men ikke når de pågår.

Gedde-Dahl sa også at man må kunne forvente at medlemmer av et organ som landsstyret kan snakke åpent.

– Hvis ikke så drodler man for mye. Demokrati koster noe, og åpenhet koster noe. Men det er gud bedre meg å foretrekke.

Ikke fullåpent

Hun ble imidlertid utfordret av flere landsstyremedlemmer. Åsne Haugli, som til daglig jobber i Dagens Næringsliv, pekte på at NJ ikke er et offentlig forvaltningsorgan, men en medlemsfinansiert organisasjon som kjemper for medlemmenes interesser – ikke minst i tariffsaker.

– Det må være mulig å få en politisk redegjørelse og diskutere uten pressen tilstede. Da vil landsstyret bli bedre informert til å ta bedre beslutninger. Det handler om taktiske vurderinger, sa Haugli, som understreket at hun ikke er imot økt åpenhet i NJ.

– Men jeg syns ikke det skal være fullåpent. Vi skal ikke skamme oss over at vi lukker for å ha en åpen debatt om et tema.

Landsstyremedlemmer som Henrikke Helland fra TV 2 og Pål Hellesnes fra Klassekampen tok til orde for at det i NJ er forskjell på virksomheten som handler om journalistikken som profesjon og den som angår medlemmene som arbeidstagere.

Flere tok selvkritikk

NJ har nedfelt reglene for åpenhet i organisasjonen i retningslinjer for åpenhet som sist ble endret i 2011. Det var ingen som tok til orde for å endre dem nå. Flere sa at det snarere handler om en bevisstgjøring av hvordan de praktiseres.

I motsetning til Stein Sneve fra Avisa Nordland som ikke angret på de sakene som ble lukket i mai, tok Anne Berit Larsen og Robin Mortensen fra NRK selvkritikk på at de ikke protesterte da noen av de sakene ble lukket.

– Det kan ha vært tilfeldig med mange B-saker da, men fremover kan det godt være mer begrunnet hvorfor vi skal lukkemøtet. Jeg har selv sittet og blitt tatt på senga av saker som har blitt lukka. Jeg har selv sittet i møtet, men ikke vært på stasjonen, for å si det sånn, sa Mortensen.

Larsen sa at det særlig bør ringe noen varsellamper i tilfeller som i vår der saker var åpne i innkallingen, men endret til lukket da landsstyremøtet skulle gjennomføres.

Hun nevnte saken om Journalistikkens Hus før sommeren som en som burde blitt behandlet for åpne dører. Dag Idar Tryggestad fra Bergens Tidende nevnte i tillegg saken om vikar for nestleder ved sykdom som en sak som burde vært åpen.

Stein Sneve, som også sitter i NJs arbeidsutvalg (AU), tok selvkritikk på at AU kunne delt behandlingen av Journalistikkens Hus i to saker der det prinsipielle ble drøftet i åpent møte mens temaet knyttet til leiekontrakten kunne gått bak lukkede dører.

Tryggestad fikk for øvrig med seg landsstyret på et forslag om at NJs kontrollkomite nå skal gjennomgå antallet såkalte B-saker siden landsmøtet i 2015.

Alt kan være strategisk

Nestleder Hege Iren Frantzen som hadde fremmet saken overfor landsstyret hadde ikke foreslått endringer i retningslinjene.

– Det handler mer om praksisen, sa Frantzen, og minnet om at det ikke skal til mer enn oppslutning fra 25 prosent av landsstyret før en sak skal gå for åpne dører.

Siri Gedde-Dahl erkjente at hennes definisjon på unntak for økonomisaker der forhandlinger pågår, kunne være for snevert. Men hun advarte sterkt mot å lukke med begrunnelse i strategiske valg.

– Absolutt alt kan være «strategisk viktig sak», sa Gedde-Dahl.