Strålende journalistikk om en menneskelig katastrofe

• Denne saken ble publisert i august 2020. I dag, 6. august 2021, er det 76 år siden bomben ble sluppet over Hiroshima.

6. august 1945 slapp det amerikanske bombeflyet Enola Gay den uranbaserte atombomben Little Boy over byen Hiroshima i Japan. Bomben ble utløst 580 meter over bakken og titusenvis døde momentant. Hvor mange som mistet livet alt i alt blir bare anslag, men man regner med at cirka 140.000 mennesker var døde innen året var omme.

Tre dager senere ble byen Nagasaki bombet. Verken før eller siden har atomvåpen vært brukt i krig.

Det er selvsagt mange årsaker til det. Men et viktig journalistisk bidrag var reportasjen Hiroshima, skrevet av John Hersey. 31. august for 74 år siden, planlagt til ettårsdagen for bombingen, men ikke ferdig i tide, sto den 30.000 ord lange artikkelen på trykk i magasinet New Yorker. For første gang var hele magasinet viet til én lang artikkel.

En viral hit

Hersey var kun 31 år, men allerede et kjent navn i journalistiske og litterære kretser. Han hadde utgitt flere bøker, blitt hedret med en Pulitzer-pris for en av sine romaner. Han hadde også flere år bak seg som krigskorrespondent for magasinet Time.

I den grad det var mulig å få til en viral hit tilbake i 1946, var artikkelen Hiroshima nettopp det. New Yorker ble raskt utsolgt. En rekke aviser og magasiner republiserte artikkelen. Andre, blant annet New York Times, debatterte innholdet og budskapet på leder- og kommentarplass.

På dette tidspunktet var det knapt noen diskusjon om atomvåpen i USA eller andre land. Og folk visste veldig lite om hva som egentlig hadde skjedd i Japan. Streng pressesensur hadde sørget for det. Kombinert med at journalister spredde myndighetens budskap om at atombomben kun var en kraftig bombe, og ikke noe mer enn det.

«Atomsyken»

Hersey var ikke den første som fortalte om hvor store ødeleggelsene hadde vært, eller om det som ble omtalt som «atomsyken» – strålesyke, men ingen hadde på dette tidspunktet gjort det så grundig, og fått så stort gjennomslag. Stråling ble for øvrig beskrevet av en amerikansk general som en «god måte å dø på», i den grad dette var et problem...

Da artikkelen ble til en bok, solgte den raskt millioner og ble oversatt til en rekke språk. Også norsk.

Selv leste jeg først hele Hiroshima for noen år tilbake, etter kun å ha lest utdrag tidligere. Det er fremdeles en helt fantastisk bok, hvor vi følger seks hovedpersoner og deres opplevelser i den utbombede byen dagene før og etter 6. august 1945. Imponerende journalistikk, men også et lite litterært mesterverk.

Det er ikke bare ny politisk uro i verden som gjør boken aktuell i disse dager. I høst kom en annen bok. Boken om boken. Fallout. The Hiroshima Cover-up and the Reporter Who Revealed It to the World, skrevet av Lesley M. M. Blume. Her forteller hun om hvordan Hersey kom i mål med prosjektet.

Det var lenge uklart om Hersey ville komme inn i Japan. Og hvis han kom inn, ville han slippe inn i Hiroshima – og der få jobbe uten å bli fotfulgt av de militære.

Tilbake i USA var pressesensuren fra krigens dager opphevet, men det var fremdeles egne lover mot å dele informasjon om atomvåpnene som kunne skade USAs sikkerhet. Med trussel om fengselsstraff og høye bøter.

Kunne blitt slutten

Trykkingen av Hiroshima kunne blitt slutten på New Yorker. I stedet ble det en journalistisk klassiker. Fallout er kanskje ikke en litterær klassiker i samme gate, men en påminnelse om at én journalist og én artikkel kan utgjøre en forskjell.

Med 75 år siden Hiroshima ble bombet, og i dag 74-årsjubileet for publiseringen av artikkelen om konsekvensene, vil jeg mene at det er en god anledning for å lese Hiroshima på nytt, eller gi seg i kast med den for første gang hvis man ikke har lest den ennå. Mange yngre journalister jeg har snakket med, har aldri hørt om den.

30.000 ord er en lang artikkel, men en ganske kort bok. Når siste side er tilbakelagt, vil jeg anbefale Fallout som en naturlig dessert etter Herseys strålende hovedrett.

Den setter arbeidet som ble nedlagt av journalisten, og redaktørene i New Yorker, i et nytt perspektiv.

Hele Hiroshima ligger for øvrig tilgjengelig på newyorker.com.