Den spanske avisdesigneren er europeisk leder av bransjeorganisasjonen Society for Newsdesign (SND) og ansvarlig for å ha designet og redesignet om lag 40 aviser og blader rundt om i verden. Det har resultert i mange priser, men Errea er lite imponert over mediehusenes evne til visuell nytenkning og produktutvikling.
– Bransjen har vært igjennom en høykonjunkturperiode, men i stedet for å bruke muligheten til å forberede og skape morgendagens avis, ble mange aviseiere late og blendet av egen suksess. I dag innser de fleste at vi må gjøre noe for å sikre papiravisen fortsatt liv, men nå har eierne ikke økonomi eller mot til å foreta de nødvendige grepene, sier Errea.
Han mener at bransjen preges av overdreven konservatisme og får støtte for sitt syn blant andre ledende avisdesignere.
– Det er greit at man ivaretar tradisjoner, men avisbransjen kunne med fordel ta større sjanser. Man er redd for å utfordre leserne, men hadde teknologibransjen vært like forsiktig, hadde vi i dag verken hatt walkman eller iPod. De kom jo ikke fordi forbrukerne etterlyste slike produkter, men fordi noen hadde visjoner og mot til å realisere dem, uttaler Mark Porter.
Penger, tid og velvilje
Den britiske avisdesigneren, som er en av talerne på avisdesignseminaret i Oslo som starter 22. april, ledet redesignarbeidet med The Guardian for fem år siden.
Resultatet er blitt karakterisert som en stor suksess. Avisen har fått et moderne uttrykk som har høstet stor faglig anerkjennelse, og selv om også The Guardian har mistet opplag, har fallet vært mindre enn konkurrentenes og avisens markedsandel skal dermed ha økt.
– Penger, tid og velvilje. Det er de tre viktigste faktorene når du skal redesigne en avis, og vi var heldige som fikk alle tre. Eierne ga oss både rimelig tid og penger til å gjøre en grundig jobb, og redaktøren var åpen for nye tanker, forteller Porter. Han beskriver ønsket om både å gå framover og bakover på samme tid som det mest kompliserte med The Guardian-omleggingen.
– Etter at The Guardian gikk over til tabloidformat, hadde den redaksjonelt gått litt «downmarket». Da vi skulle redesigne avisen, ønsket man å styrke fullformatavisens gamle kvalitetsverdier, samtidig som man ønsket en avis med et moderne uttrykk som kunne appellere til unge mennesker.
Aviser som magasin
Omleggingen av The Guardian fant sted for fem år siden. Men hva med framtida? Hvordan vil en avis se ut om fem år?
– Å, det store milliondollarspørsmålet! Men hadde jeg hatt svaret, ville jeg ikke fortalt deg det. Den hemmeligheten ville jeg solgt til høystbydende, ler Javier Errea. Men deler likevel gjerne noen av sine tanker med Journalisten:
– De fleste forventer at avisene går enda mer i magasinretning, og det er nok en trygg gjetning. Samtidig utelukker jeg ikke at noen aviser søker tilbake til gamle røtter, med større fokus på tekst og mindre på presentasjon. Hovedtendensen blir nok uansett mer tekst og mer bevisst bruk av gode bilder, grafikk og illustrasjoner.
Errea minner samtidig om at verden ikke er så enkel at det finnes et fasitsvar som gjelder alle.
– Hva som er bra og dårlig avhenger jo helt av hva den enkelte avisen ønsker å oppnå. Hemmeligheten ligger i å finne identiteten og rendyrke og framheve den.
Hva er god design?
På SNDS-seminaret i Oslo kommende uke vil det deles ut mange priser for god avisdesign. En hake kan likevel være at prisene framstår mest som en intern skjønnhetskonkurranse, siden fagfolk innrømmer at det er vanskelig å finne målbare kriterier for suksess. Mark Porter mener likevel at de store talls lov også gjelder for designere.
– I motsetning til kunstnere står ikke avisdesignere helt fritt, men må ta hensyn til diverse rammebetingelser. Og med erfaring med hva som faktisk funker for leserne, får designere en plattform til å vurdere eget og andres arbeid. Når de fleste er enige om at noe er bra, tror jeg derfor det sier noe både om avissidens estetikk og funksjonalitet.
Javier Errea på sin side sammenligner avisdesign med matlaging.
– Du må bruke ulike ingredienser og smake deg fram. Så erfarer du etter hvert at noen ingredienser passer bedre sammen med andre og andre ikke i det hele tatt.
Hans egen metode for å smake seg fram på handler om å bruke mye tid på å samle informasjon og bli kjent med atmosfæren i og rundt avisen, før han går løs på hele designet, forklarer han. Men innrømmer at det likevel ikke alltid er garanti for suksess.
– Jeg jobbet med en avis i Dubai i fjor, og det ble helt mislykket. Jeg erfarte at mange av mine forslag bare var tull, fordi jeg ikke kunne lese avisen og ikke hadde klart å komme tilstrekkelig på innsiden av kulturen og markedet.
Dristig satsing
I en kriserammet avisbransje er eksemplene på radikale nyskapninger få. Men den nye portugisiske dagsavisen i (heretter skrevet «i», for å unngå forvirring med den lille, men så ofte brukte norske preposisjonen i) trekkes av flere fram som et av de mest vellykkede. Den ble også kåret til «Europas beste riksavis» nylig. Mannen bak «i» er Javier Errea.
– Målet var å lage en helt ny avis som dagens moderne og internettbrukende lesere på 30–35 år ville kunne identifisere seg med. Men å starte en helt ny dagsavis i 2009 er dristig, og det er litt tidlig ennå å si om markedet faktisk vil ha den. Mye tyder likevel på at «i» siden oppstarten i mai i fjor har klart å etablere seg. Isolert sett virker 30.000 i opplag kanskje ikke så imponerende, men for en portugisisk avis som sikter mot «eliten» er det bra, sier Errea.
Vinner nye lesere
«i» har en ung amerikaner som art director, og Nick Mrozowki hevder tallene viser at Erreas grep for å nå målet funker.
– Leserundersøkelser tyder på at en firedel av våre faste lesere er folk som ikke leste aviser tidligere. Og det er jo interessant om vi klarer å rekruttere nye lesergrupper i stedet for bare å spise fra det etablerte, kommenterer Nick Mrozowki, som i hjemlandet gjorde seg bemerket da han av SND i studietida ble kåret til «USAs beste unge avisdesigner» to år på rad.
På spørsmål om hva som gjør «i» spesiell, trekker Mrozowki fram både format (mindre enn tabloid), presentasjon og seksjonering. Med en seksjon for kommentarer og meninger først i avisa, etterfulgt av en fargerik og kompakt seksjon med kort-korte nyheter. Og deretter en seksjon med dyptloddende artikler på fra én og opptil åtte sider og med stor vekt på (lekne) illustrasjoner, før seksjonen med kultur, feature, sport og «alt annet» tar leseren fram til siste side.
– Vi går ikke av veien for å forklare en kompleks sak gjennom tegneseriestriper, men selv om vi er visuelt lekne, tviholder vi på den seriøse journalistiske profilen.
Merkevare på mange plattformer
Da Mark Porter fikk oppgaven å redesigne The Guardian, var det papiravisen som var i fokus. Ingen tenkte på nettet i den sammenhengen. Det sier noe om utviklingen de siste fem årene, mener Porter.
– I dag virker det utenkelig å redesigne printutgaven uten samtidig å tenke nett, og jeg tror en felles identitet uavhengig av plattform vil være avgjørende for hvordan et mediehus vil lykkes i årene som kommer. Papir, nett, mobil, YouTube, Facebook. Vi har allerede i dag mange plattformer, og det kan fort bli flere. Da er det viktig at leseren gjenkjenner avsenderen uansett hvilken plattform hun er på. Mediehus må bygge en plattformuavhengig merkevare.
Fremtiden er iPad
Briten jobber for tida mye med digitale konsepter. Men selv om Porter ser det som naturlig at dagens mediehus kanaliserer mye av sin kreativitet i retning nettet, er han samtidig bekymret for konsekvensene dette kan få for papiravisene.
– Når de kreative ressursene samles på nettet, risikerer vi at papiravisene blir enda mer konservative i en tid hvor nytenkning er viktigere enn noensinne. Som avisdesigner er det dessuten fortsatt mer gøy med papir. Der kan du nesten gjøre det du måtte ønske, mens webdesign er mye mer begrenset og teknologistyrt, hevder Porter og bokstaverer framtidshåpet i et ord:
– iPad. Det har jeg stor tro på! iPad kan by på avisenes ubegrensede muligheter og visuelle kvalitet, samtidig som det gir nettets funksjonalitet.
