Mer Grandiosa enn grandiose

Iversen er utdannet fotojournalist og grafiker, med daglig arbeidsplass i Firda. Han er også fylkesleder i Sogn og Fjordane Journalistlag, og i sommer gikk han i Fotojournalisten til angrep på norske avisers bruk av det han omtaler som «Grandiosabildene».

Og hvis du nå var i tvil, også Iversen spiser Grandiosa av og til, men karakteristikken var bestemt ikke positivt ment.

– For mange av dagens avisbilder er for lettvinte og likegyldige. De vitner om lav prioritet og dårlig tid, sier Bent Are Iversen. Som etter å ha studert bildene på de 75 avissidene (likt fordelt på 1980, 2000 og 2010) i vår undersøkelse, ikke er altfor imponert over utviklingen.

– Teknisk er dagens bilder naturlig nok bedre, siden det er en helt annen fargekvalitet enn hva man hadde i 1980. Men når det gjelder innholdet og konseptualiseringen av bildene, hvordan man tenker og planlegger dem, er det veldig liten forskjell på nå og da. Og på mange måter syns jeg nesten 1980-bildene var bedre. Det ser ut som gårsdagens fotografer kunne ta seg litt bedre tid på å få fram det bildet de ville ha.

For mange tryner

Iversen synes mye av dagens bildejournalistikk er preget av liten bevissthet om hvordan bildet kan brukes.

Det er mye ansiktsidentifisering på avissidene, samtidig som få bilder viser hva saken egentlig handler om.

– Alle bilder har en betraktningsavstand, det vil si hvor langt unna du må være for å få med deg detaljene. I aviser bør et bilde med mange detaljer være stort, mens en mann foran en vei ikke bør det. Likevel ser vi fryktelig ofte offisielle personer i slike situasjoner bli blåst opp på avissidene. Det tyder på manglende bevissthet eller dårlig tid for fotograf og desk til å sikre at bildet får den plassen som bildet og saken måtte fortjene, enten det nå er stort eller lite.

Malstyrt tidspress

I de tilfellene bildet får for stor plass, tror han grunnen gjerne er malstyring og tidspress.

– I utgangspunktet er malstyring verst for journalister, mens det kan være bra for fotografer, som jo gjerne får større plass til bildene. Men samtidig fører malene til for stor likhet på bildestørrelsene, mens det vi trenger er større variasjon.

Trenger fornyelse

Det viktigste er likevel en fornyelse av bildespråket, og en tettere integrering av bildet i den redaksjonelle planleggingsfasen, mener Iversen.

– På denne fronten har det ikke skjedd mye de siste 30 årene. Den skribentstyrte journalistikken har stått veldig i ro, og i de avisene Journalisten har sett på virker det ofte som om bildene liksom er blitt slengt på for å bekrefte teksten. De blir gjerne tatt etterpå, eller fotografen kommer altfor seint med i prosessen, sier Iversen og tilføyer:

– Det er et stort forbedringspotensial på dette punktet!

Selv om han mener mye kunne vært bedre, presiserer han at det også finnes lyspunkter.

– Av avisene i undersøkelsen er VG et positivt unntak. De har ressurser til å satse på bildet og viser at de gjør det. Også Aftenposten har mye bra, men aller best er to aviser som ikke er med i denne undersøkelsen: Bergens Tidende og Dagens Næringsliv. Spesielt interessant er DN, som på en måte står for det aller mest tradisjonelle, men som på sine featuresider og fredagsmagasin D2 står for det aller beste vi kan finne av bildespråk i norsk presse.